Kategori: Kultur og underholdning: Helt magisk da TV'en kom til Norge

I dag kan du stemme på: Kultur og underholdning

INNENRIKS

Lørdag 20. august 1960: TV-pionerene i NRK teller ned til den offisielle TV-starten i Norge. Det magiske øyeblikket nærmer seg.

  • Per Lillelien
Publisert: Oppdatert: 20.12.04 15:00

18 mil unna, i Lismarka ved Lillehammer, banker naboer på hos familien Sortåsløkken, som har kjøpt bygdas eneste TV på avbetaling.

I studio A på Marienlyst i Oslo går NRKs første TV-sjef, Otto Nes, rastløst omkring. Kong Olav, statsminister Einar Gerhardsen, kringkastingssjef Kaare Fostervoll, telegrafdirektør Sverre Rynning-Tønnesen og fylkesmann Nils Hjelmtveit venter smånervøst. De skal snakke på TV for første gang.

Norges første hallodame-kjendis, Inger-Lise Haug (23), sitter ferdig sminket og i nyinnkjøpt kjole for anledningen, klar til å ønske seerne velkommen til den offisielle åpningen. Viseren er sekunder fra klokken 20.45.

Inspisient Harald Heide-Steen jr., i mørk dress, roper «cue». Startskuddet går, og underet skjer:

De levende bildene kommer inn i stua til familien Sortåsløkken i Lismarka, i samme sekund som hos nesten 19000 andre eiere av de første sort-hvitt-apparatene i Norge.

VG rapporterte fra Lismarka for 44 år siden. Hildur og Sverre Sortåsløkken hadde betalt 300 kroner på forskudd for fjernsynet, 400 kroner for antennen og skulle betale 100 kroner måneden i to år.

Når VG besøker Lismarka i dag, lever bare tre av de syv TV-seerne på bildet fra 1960. Bare den eldste husker TV-åpningen godt:

- Et magisk øyeblikk, nesten litt skummelt, men veldig spennende, sier Herlaug Barli (68), som var 24 år og hadde datteren Bente (4) på fanget da hun så de første TV-bildene hos familien Sortåsløkken. - Både mamma, pappa, bestemor Signe og tante Ragnhild er døde nå. Barndomshjemmet ble solgt for flere år siden. Jeg var bare tre år og husker ikke så mye fra TV-starten, men jeg husker det kunne være 18-20 stykker i stua vår under store sportssendinger senere. Det gamle Philips-apparatet må ha vært solid. Det holdt i 20 år, sier Sissel Sortåsløkken.

- Jeg husker best fiskene i akvariet og pausebildet fra den gangen, jeg - og litt barne-TV etter hvert. «Pernille og Mr. Nelson», var det ikke det? spør Bente Barli (48).

Åpningsprogrammet i 1960 gikk direkte, og programredaktør Otto Nes var uhyre spent på om teknikken ville fungere, da hallodame Inger-Lise Haug annonserte at de skulle sette over til Folketeatret (Operaen), der Odd Grythe sto klar til å lede det direktesendte underholdningsshowet «Startskuddet går»:

- Odd Grythe kom inn i de tusen hjem på sekundet, en TV-seier for hele staben, som var preget av en pionerånd uten sidestykke. Vi var fornøyd, seerne var fornøyd, sier tidligere TV-sjef Otto Nes (84) i dag.

- Det var en fabelaktig tid. Vi hadde følelsen av å ha vært med på noe som skulle forandre på alt, sier Inger-Lise Skarstein (67) til VG fra Bergen 44 år senere.

Vår populære hallodame (det het hallodame i 1960, ikke TV-vertinne) var utdannet i USA og giftet seg senere med NRK-mannen Jacob Skarstein.

Fra 20. august 1960 kom endelig en hel verden direkte inn i stuene til folk hver eneste dag også i Norge. Ingen annen oppfinnelse har forandret folks tidsbruk så momentant som TV.

NRK hadde hatt prøvesendinger siden 1957 - og sendte blant annet ishockey-VM fra Jordal Amfi i 1958.

På vegne av NRK var det daværende generalsekretær «Nicken» Johansen i Norges Fotballforbund som forhandlet frem TV-avtalen for 50 kroner. Du leste riktig: 50 kroner!

TV-salget eksploderte etter den offisielle åpningen i 1960, først og fremst på grunn av OL i Roma, der kommentatortrioen Oddvar Foss, Jarle Høysæter og Anders Buraas ble de første i NRK som skulle kommentere fjernsynsbildene fra et OL for norske seere.

- Hva husker du best fra OL i Roma, Oddvar Foss?

- At jeg satt syv-åtte timer i strekk og kommenterte friidrett i 35 varmegrader, ved siden av en japaner i blådress som snakket uavbrutt. Det gikk ganske bra: Jeg satt i det minste på samme stadion som begivenheten skjedde.

Det gjorde ikke Anders Buraas, som ved hjelp av NRKs tildelte lille monitor, i sterkt sollys, skulle kommentere roing fra en stadion mange mil unna. På monitoren var det nesten umulig å se hva som skjedde, og på øret hadde han en italiensk «guidekommentator», som på gebrokkent engelsk tok feil av det meste!

Men TV hadde kommet for å bli, selv om flere politikere var skeptiske og advarte mot denne konkurrenten til radioen.

I løpet av 12 år nådde NRK TV én million husholdninger. I 1975 kom farge-TV. I dag har alle «alle» kanaler.