Almskog fikk 600.000 i lønnshopp

...samtidig som Kværner var truet av konkurs

Mens Kværner hadde en fot i skifteretten, fikk daværende konsernsjef Kjell Almskog en lønnsøkning på rundt 600 000 kroner.

ARTIKKELEN ER OVER 17 ÅR GAMMEL

Påslaget kom etter at Almskog hadde stilt sin plass til disposisjon på et styremøte 21. februar i fjor.

Dette fremgår av boken «Da Røkke tok Kværner», som ble utgitt i går. Boken er skrevet av Aftenposten-journalistene Steinar Dyrnes og Roar Valderhaug.

Forfatterne avslører også at Almskog sikret seg en bankgaranti for lønn og pensjoner da han ble ansatt i Kværner. Garantien innebar at Almskog ikke løp noen personlig økonomisk risiko dersom Kværner skulle gå konkurs.

Angrer

Almskog tjente nesten 90 millioner kroner på sine drøyt tre år i Kværner. Likevel angrer han i dag på at han forlot ABB-jobben i Sveits.

- Ja, det kan du bare tenke deg, sier en ordknapp Almskog på telefon fra London.

Almskog ønsker overhodet ikke å kommentere gardinkompensasjonen, som VG omtalte i gårsdagens avis, bankgarantien eller andre momenter i den ferske Kværner-boken.

- Jeg har ikke lest boken og vil derfor ikke kommentere noe av det som står i den, sier den tidligere Kværner-sjefen til VG.

- Er du lei av å snakke om Kværner?

- Yes!

På styremøtet 21. februar i fjor var agendaen behandlingen av Kværners årsresultat for 2000. Under punktet «Eventuelt» mot slutten av møtet lot Almskog og styreformann Christian Bjelland en bombe springe for de øvrige styremedlemmene.

«I lys av de siste begivenhetene hadde Almskog følt det nødvendig å vurdere sin stilling som konsernsjef,» heter det i referatet fra styremøtet.

Styrereferatets nøkterne ordbruk skjuler et oppsiktsvekkende krav fra Almskogs side:

Han ønsket å endre betingelsene i avtalen om etterlønn slik at han kunne få en fallskjerm på totalt 20 millioner kroner også hvis han selv besluttet å trekke seg fra stillingen som konsernsjef.

Almskogs posisjon var den gang truet av storaksjonæren Kjell Inge Røkke. Milliardæren ønsket å kaste konsernsjefen og flere andre medlemmer i Kværners styre.

For Almskog var det umulig å bli kastet som styremedlem, men samtidig være konsernsjef. At han skulle ha en plass i styret, var dessuten en del av arbeidskontrakten hans.

Almskogs etterlønnsavtale gjaldt kun stillingen som konsernsjef. Han ønsket derfor styrets svar på om han kunne få etterlønnen også hvis han ble kastet fra styret.

Styret avviste Almskogs forespørsel, men sa samtidig fra om at de ønsket at han fortsatte i jobben som konsernsjef. Som et plaster på såret fikk derfor Almskog en lønnsøkning på cirka 600 000 kroner. Hans nye årslønn ble da 8,2 millioner kroner.

Det er usikkert hvorvidt Almskog faktisk ba om mer penger for å bli værende i Kværner-jobben.

«Lønnsutvalget ble autorisert til å gjøre de endringer i Almskogs ansettelseskontrakt som de måtte finne nødvendig for å sikre Almskogs fulle og fortsatte engasjement i selskapet,» heter det i referatet fra styremøtet.


- Ufyselig

Ikke alle i Kværner ønsket at Almskog skulle bli. I boken beskriver flere ham som en lite tilgjengelig leder.

«Når han kom om morgenen, tok han heisen rett opp til åttende etasje og spaserte inn på kontoret. Der ble han. Lunsjen ble båret inn på kontoret hans hver dag. Det ville være en overdrivelse å si at han praktiserte åpen dørs politikk,» sier en av hans tidligere ansatte i Kværner-boken.

Almskog kunne også virke pedantisk. Minst e´n av direktørene hans fikk ved flere anledninger reiseregningene sine i retur med Almskogs påførte kulepennmerknader.

Tore Bergersen, som fikk sparken av Almskog, mislikte sin sjef sterkt.

«Han var ufyselig. I plenum kunne han latterliggjøre og irettesette personer,» sier Bergersen i Kværner-boken.

Men ingen kan komme fra at Almskog har vært en dyktig næringslivsleder. Blant annet ble han, bare noen måneder før han ble sjef i Kværner, kåret til «Årets leder» i Norge.

I dag er Kværners børskurs på kun en brøkdel av datidens kurs.

Det sterke motsetningsforholdet mellom Røkke og Almskog forverret situasjonen, men for Molde-milliardæren sto heller ikke styreformann Christian Bjelland særlig høyt i kurs.

Under den årlige NHO-middagen 10. januar i fjor ble Røkke og Bjelland sittende overfor hverandre. Under en heftig diskusjon freste Røkke:

«Det er mulig du har rett, men jeg gjør det likevel på min måte. For du vet, Christian: Jeg har fuck-you-money.»

Oversatt til norsk: «Jeg er så rik at jeg kan bruke penger på pur faen.»

Mellom bjørnebiffer og deilige viner fortsatte samtalen mellom de to kamphanene. Til slutt slo Røkke virkelig an tonen for maktkampen som ventet dem resten av året:

«Hadde jeg vært så dum som deg, hadde jeg saksøkt mine egne foreldre.»

Bjelland ønsker ikke å kommentere bokens opplysninger overfor VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder