Ap vil sette innvandrings-tak: Antyder noen tusen i året

INNENRIKS

Ap vil heller ta imot flere kvoteflyktninger enn asylsøkere. Familieinnvandring skal begrenses, og land i hjemmeregionen som vil ta imot returer, kan bli belønnet med visumavtale og uttak av kvoteflyktninger.

Publisert: Oppdatert: 12.09.18 18:04

Utvalgsleder Masud Gharahkhani (Ap) vil også ha et totalt tak på antallet som får opphold i Norge - av kvoteflyktninger, direkte asylsøkere og familieinnvandring, men nekter å tallfeste nå.

Men ifølge VGs opplysninger har det i interne diskusjoner snakk om «noen tusen» i året, altså betydelig under 10 000 personer i årlig mottak, og flere har tanker om hvor taket skal ligge. Gharahkhani avviser at noe antall har vært tema:

– Dette stemmer ikke. Utvalget har ikke diskutert et tall. Utvalget mener «tenk på et tall» er useriøst. Det vi ar sagt, er at vi skal ha forutsigbarhet: Sammen med kommunene skal det settes et tall på hvor mange som kan komme årlig, over tid.

Antallet asylsøkere, kvoteflyktninger og familieinnvandrere skal ses sammen, og settes etter forhandlinger mellom regjeringen og kommunene. Det kan bety at i et år med høy familieinnvandring, vil det Norge ta imot færre kvoteflyktninger, om Ap får gjennomslag for forslaget om et øvre tak.

Utvalget har jobbet i over et halvt år med å samle et dypt splittet parti i innvandringspolitikken, der tunge lokallag har stått steilt bak flere asylopprør, og lagt seg på en langt mykere linje enn Masud Gharahkhani, som er Aps innvandringspolitiske talsperson.

Innstillingen til utvalget var enstemmig. Den skal nå ut til partiorganisasjonen, som skal ta stilling til den.

Bakgrunn: Dette har utvalget jobbet med, og her har slagene stått.

Vil stramme inn familieinnvandring

Ap vil begrense familieinnvandringen for de som ikke oppnår asylstatus, eller kommer som kvoteflyktninger.

Utvalget har konkludert med at «Subsidiær beskyttelse vil gi midlertidig opphold med begrensinger på familiegjenforening».

Det betyr flyktninger deles opp i to grupper: de som er personlig forfulgt, eller kvoteflyktninger, og de som er på flukt på grunn av generelle årsaker, som krig, katastrofer og liknende. Den siste gruppen vil få midlertidig opphold, og sterke begrensninger på retten til familiegjenforening.

– Det ene er inntektskrav til de som skal søke om familietablering, det andre er tilknytningskravet, og det siste er hvor lenge de skal være her før de kan søke om familiegjenforening, sier utvalgsleder Gharahkhani om forslaget, og viser til at Sverige også har strammet inn familieinnvandringen.

Ap-utvalget vil også gi 5 milliarder, en såkalt solidaritetspott, til å hjelpe flere flyktninger i nærområdene, og ta imot flere kvoteflyktninger.

Asylsentre og avtaler med tredjeland

Utvalget vil ha flere avtaler der asylsøkere sendes til trygge tredjeland, slik som den EU har med Tyrkia i dag. De mener «solidaritetspotten» på fem milliarder, og mottak av kvoteflyktninger, kan gjøre slike avtaler mulige å få til.

– Vi ønsker flere slike avtaler enten alene, i Nordisk eller Europeisk samarbeid. Og skal vi returnere asylsøkeren tilbake til et trygt tredjeland, skal det være i tråd med våre internasjonale forpliktelser, sier Gharahkhani.

Et av de kontroversielle temaene Arbeiderpartiet også har diskutert i sitt utvalg, er asylsentre i Afrika. Det ble rabalder da Masud Gharahkhani sa at partiet åpnet for dette i mai.

EU diskuterer å opprette mottakssentre i Nord-Afrika, og regjeringen åpnet også for å støtte dettei juni. Ap-utvalget har landet på at de kan bli med på noe slikt:

– Vi er en del av et europeisk samarbeid, og kan ikke stille oss på siden. Vi har sagt at dersom det kommer et europeisk eller nordisk samarbeid kan vi tilslutte oss det, sier Masud Gharahkhani.

Kritikere har pekt på at det afrikanske kontinentet allerede har svært mange flyktninger å ta hånd om, og flere land har allerede sagt nei til en slik avtale.

Asylopprør og barns beste

Kjernen til de største asyl-uenighetene om innvandring innad i Ap, har vært barns beste. Flere lokallag har sendt innspill om dette til migrasjonsutvalget, og tunge Ap-lag som Trondheim, Bergen og Oslo har ønsket å gjeninnføre det såkalte rimelighetsvilkåret. Det innebærer at enslige mindreårige ikke skal kunne bli sendt tilbake til internflukt i hjemlandet.

Etter at Ap var med regjeringen på å fjerne det, har flere barn fått midlertidig opphold og blitt sendt tilbake etter fylte 18 år. Dette førte til internt asylopprør på Ap-landsmøtet i fjor, og Ap-ledelsen ble til slutt presset til å snu om de såkalte «oktoberbarna», slik at 139 personer får søknadene behandlet på nytt.

Dette er ikke en del av det forslaget Arbeiderpartiet har lagt frem i dag.

– Dette migrasjonsutvalget har representanter fra alle de tre lokallagene, men vi har kommet frem til at det mest rettferdige er en politikk der vi prioriterer barn og sårbare grupper gjennom FNs kvotesystem, sier Gharahkhani.

Her kan du lese mer om