BANKET OPP OG TRUET: Til venstre: Frederik González hevder han ble grovt mishandlet av paramilitære grupper knyttet til regjeringen, da han nektet å følge ordre om å drepe demonstranter.  Til høyre: Regjeringsstyrker har stått bak flere regelrette drap på demonstranter som har protestert mot den autoritære regjeringen de siste årene.
BANKET OPP OG TRUET: Til venstre: Frederik González hevder han ble grovt mishandlet av paramilitære grupper knyttet til regjeringen, da han nektet å følge ordre om å drepe demonstranter. Til høyre: Regjeringsstyrker har stått bak flere regelrette drap på demonstranter som har protestert mot den autoritære regjeringen de siste årene. Foto: PRIVAT og Juan Barreto/AFP

Frederik (28) sier han ble mishandlet og truet da han nektet å drepe demonstranter - nektes beskyttelse i Norge

INNENRIKS

Løytnant Frederik González sier at drapstrusler, grov vold og forfølgelse var resultatet da han motsatte seg orden om å bruke rå makt mot demonstranter i Venezuela. Men Norge vil ikke beskytte ham.

Publisert: Oppdatert: 25.06.18 11:10

– Jeg trodde jeg skulle dø. De banket meg, pisket meg og sparket meg. De ropte at dette var straffen for å forråde revolusjonen, sier Frederik González til VG.

Stemmen er skjør, øynene er blanke og hånden rister lett da 28-åringen forteller om volden han ble utsatt for av såkalte «colectivos» - paramilitære grupper knyttet til den venstreradikale, autoritære venezuelanske regjeringen.

Den militære avhopperen og tidligere løytnanten rømte fra kriserammede Venezuela til Norge i september i fjor i håp om å få beskyttelse. Men UDI mener han ikke har krav på det. Asylsøknaden er avvist to ganger.

Oljesektoren kollapser: - Jeg prøver bare å holde meg i live

Onsdag 27. juni skal saken hans opp i Utlendingsnemnda. Taper han, blir han sendt tilbake til Venezuela.

– Jeg ber ikke om penger. Jeg kom til Norge med et håp om å redde livet mitt, sier 28-åringen.

Ble bedt om å drepe demonstranter

González trodde han kunne få brukt utdannelsen som sivilingeniør til noe godt da han for fem år siden fikk seg i jobb i militæret i Venezuela. I starten besto jobben av sivile oppgaver. Men arbeidsoppgavene ble raskt endret.

Opposisjonell til VG: - Militæret må reise seg mot regimet i Venezuela

González ble sendt ut for å slå ned demonstrasjonene i hovedstaden Caracas. Et ekspertutvalg fra OAS (Organisasjonen for Amerikanske Stater) har konkludert med at det er rimelig grunn til å hevde at regjeringsstyrker begikk forbrytelser mot menneskeheten i disse demonstrasjonene, skriver Deutsche Welle.

Sikkerhetsstyrkene i landet har drept over 500 mennesker de siste to årene, uten at noen er stilt til ansvar, ifølge en ny FN-rapport.

– Beskjeden fra de øverstkommanderende var klar: To eller tre demonstranter skulle bli drept i hver demonstrasjon. Dette for å spre frykt og gi en advarsel til demonstranter sånn at de skulle bli hjemme. Hvem som skulle avfyre skuddene var ikke klart, men det var ordenen. Jeg ville ikke drepe noen og begå forbrytelser mot mitt eget folk. Det var da jeg bestemte meg om at nok var nok, sier González til VG.

Det var også da 28-åringens virkelige mareritt begynte, forteller han.

Hevder han ble angrepet av paramilitære

I et Venezuela rammet av hyperinflasjon, sult og et autoritært styre, har flere spekulert i om at misnøyen innad i militæret vil bli stor nok til å iverksette et kupp, og få regimeendring i landet. Men militæropprøret begrenset seg til et par spede forsøk i 2017.

For å holde på makten har president Nicolás Maduro og lederskapet gitt høytstående offiserer kontroll over alt fra landets oljeselskap til landets matimport, i bytte mot offiserenes lojalitet til regimet, ifølge forsker John Polga-Hecimovich ved United States Naval Academy.

På lavere nivå har det vært flere massearrestasjoner. Etter demonstrasjonene i 2017 som tok livet av over 120 mennesker, ble minst 123 soldater arrestert med beskyldninger om «forræderi, desertering og opprør», ifølge interne dokumenter som Reuters har fått tilgang på.

– De mente jeg planla et statskupp da jeg ville slutte. Men det eneste jeg tenkte på var å ikke bryte med de prinsippene i grunnloven jeg hadde sverget på da jeg fikk jobb, sier González.

Han forteller at truslene tok seg opp i styrke etter at han uttrykte misnøyen sin. Han sier at han ble holdt innestengt på militærkomplekset han bodde på. Han sier han mottok konstante trusler om at familien skulle fengsles. Selv forteller han at han ble truet med fengsel og tortur dersom han ikke oppga «hvem han jobbet sammen med».

Leopoldo López er politisk fange i Venezuela: - Lever med konstante trusler

Til slutt fikk González hjelp av en kvinnelig høyerestående offiser til å forlate militæret. Men da han skulle låse seg inn i den leide leiligheten sin en snau uke etter, ble han brutalt overfalt av flere menn, forteller han. Gónzalez sier at han ble pisket, slått og sparket. Resultatet ble ifølge den tidligere løytnanten alvorlige skader i ansiktet, kjevebrudd, en brukket nese, ribbeinsbrudd, brukket hånd og kraftige blåmerker over hele kroppen.

González mener mennene var del av Tupamaro-colectivoen. «Colectivos» er paramilitære grupper som ble bevæpnet av daværende president Hugo Chávez. I dag opererer de som en forlenget arm av regjeringen, og opererer med full straffefrihet til å slå ned dissens, ifølge analysenettstedet Insight Crime. Gruppene har drept demonstranter og gått til angrep på opposisjonspolitikere.

Svigerbroren ble drept

Etter en lengre tid på sykehus, flyktet han tilbake til hjembyen. Men han forteller at truslene om vold mot ham og familien fortsatte. «Colectivos» fortsatte ifølge den tidligere løytnanten å komme til huset hans.

Gónzalez sier at han i økende grad fryktet for livet sitt. Han bestemte seg så for å forlate landet. Han reiser tilbake til hovedstaden Caracas, for så å flykte til Norge.

To dager før González makter å flykte fra Venezuela, blir svigerbroren hans skutt og drept i det han skal gå inn døren i familiens hus.

– Svigerbroren min ligner på meg. Jeg er sikker på at de trodde jeg var ham, sier González.

Norge trosser FNs anbefaling - ingen fra Venezuela har fått asyl

Bare de siste tre årene har minst 1,5 millioner mennesker flyktet fra Venezuela. De aller færreste søker om asyl i sine nye latinamerikanske land, men får heller arbeidstillatelser eller tar jobber i uformell sektor.

Med rundt 28.000 asylsøknader i 2017 er likevel venezuelanere nå den desidert største gruppen med asylsøkere i USA. Amerikansk immigrasjonstatistikk viser også at venezuelanere i mye større grad får innvilget asyl enn borgere fra andre latinamerikanske land.

Til Norge kom det kun 12 venezuelanske asylsøkere i 2017. Likevel fikk ingen av dem innvilget asyl.

FNs høykomissær for flyktninger fraråder tvangsreturer til Venezuela. Men Norge trosser FNs anbefaling, og UNE har i sin årsrapport konkludert med at sikkerhetssituasjonen i landet ikke har vært til hinder for retur i noen av sakene.

Det har det heller ikke vært for González. I avslaget fra UDI hevdes det at han ikke har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse og at han ikke står i reell fare for å få straff» ved en retur til Venezuela.

UDI hevder at det ikke kan bevises at angrepet mot Gónzalez var utført av «colectivos», men mener det var en tilfeldig, kriminell handling. González blir bedt om å henvende seg til myndighetene i Venezuela for ytterligere assistanse.

Men sjansen for rettferdig rettergang i Venezuela er ikke-eksisterende. En ny FN-rapport konkluderer med at «det ikke lenger eksisterer rettsikkerhet i Venezuela».

1 av 2LIKVIDERT: Oscar Peréz, som planla et mislykket kuppforsøk mot regjeringen, ble skutt og drept av sikkerhetsstyrker i januar. På flere lydopptak kan man høre at han ønsker å overgi seg, men at han til slutt blir drept. Drapet på Pérez trekkes frem av FN som ett av mange eksempler på ikke-eksisterende rettsikkerhet i Venezuela. Foto: REUTERS TV / X00514

Landet havner helt nederst av 113 land på World Justice Project Rule of Law-indeks.

Bak verstingland som Afghanistan, Usbekistan og Egypt.

– Har egentlig UDI kunnskap om hva slags regime Venezuela er? Hvordan skal jeg melde fra til myndighetene når gruppen som angrep meg jobber sammen med dem, med full straffefrihet, spør Gónzalez oppgitt.

Tror det var en kriminell handling

UDI mener González ikke oppfyller Flyktningkonvensjonens kriterier om asyl.

– Han er ikke en desertør, da han fikk slutte i militæret til slutt. Vi baserer våre avgjørelser på Landinfo, og vi mener han ikke har utvist en politisk oppfatning som tilsier at han kommer til å bli forfulgt i Venezuela, sier Kirsten B. Myhre, områdeleder i Asylavdelingen i UDI.

– Er dere klar over at det er utstrakt dokumentasjon på samarbeid mellom «colectivos» og regjeringen? Her anbefaler dere altså at han skal dra tilbake og søke hjelp fra de samme folkene han flykter fra?

– Vi mener altså at dette var en kriminell handling, og at han ikke når opp til kriteriet om politisk forfølgelse, sier Myhre.

– Hvordan kan dere avfeie at angrepene og truslene mot ham var en politisk handling? Utifra historien hans så har han motsatt seg politiske ordre, og har dermed fått kjenne konsekvensene av det.

– Vi mener altså at han ikke når opp i forhold til Flyktningkonvensjonen.

– Men du svarer jo ikke på spørsmålet?

– Vi mener han ikke har utvist en politisk oppfatning. Så det får være din bevisvurdering, men det er ikke bevisvurderingen vi har landet på, sier Myhre.

González sine advokater, Trygve Tveter og Preben Kløvfjell, forventer at UNE omgjør avgjørelsen.

– Vi forventer at nemnda her klarer å se den helt spesielle situasjonen som pågår i Venezuela og de dramatiske utfall det har og kan få for vår klient, og at de omgjør UDIs vedtak og innvilger vår klient beskyttelse i Norge, sier de.

Her kan du lese mer om