NY FORSKNING: En ny studie fra det norske privatsykehuset Aleris er en av mange som blir presentert på kreftkonferansen ASCO i år. Her er onkolog Marius Normann.
NY FORSKNING: En ny studie fra det norske privatsykehuset Aleris er en av mange som blir presentert på kreftkonferansen ASCO i år. Her er onkolog Marius Normann. Foto: Lech Klaudia

Kvinner med dødelig eggstokkreft levde et halvt år lenger med immunterapi

INNENRIKS

CHICAGO (VG) Immunterapi virker lovende på kvinner som har avansert eggstokkreft, viser en norsk studie. – Noen blir trolig kurert, mener kreftlege.

Publisert:

– For de pasientene behandlingen virker godt på, er immunterapi en mirakelmedisin. Fra en uhelbredelig sykdom til en hverdag nesten uten symptomer, med håp om lang levetid, sier fagansvarlig onkolog Marius Normann ved Aleris.

Han understreker at studien fremdeles er liten, og at det trengs mer forskning.

Normann møter VG i Chicago. Resultatene fra studien skal legges frem på verdens største kreftkonferanse, ASCO. Her samles 32.000 kreftleger og forskere hvert år for å lære om ny og revolusjonerende kreftbehandling.

Husker du? Kreftspesialist: – Norge har et todelt helsevesen

«En sykdom som ikke kan kureres»

– Eggstokkreft med spredning er per i dag en uhelbredelig sykdom uten så mange gode behandlingsalternativer, forklarer Normann.

I studien har 18 kvinner med såkalt avansert platinumsresistent eggstokkreft (se faktaboks) blitt behandlet med medisinen Nivolumab (Opdivo). Det er en såkalt PD-1 hemmer – et medikament som hjelper immunforsvaret å bekjempe kreft.

Forventet levetid for pasienter med avansert platinumsresistent eggstokkreft er 12–14 måneder. Kvinnene som deltok i studien var i gjennomsnitt i trettende måned av standardbehandling da de ble med i studien. Ifølge studien var gjennomsnittlig levetid etter påbegynt behandling 30 uker – altså levde kvinnene seks og en halv måned lenger enn normalt.

– Det mest interessante, som man også har sett i tilsvarende studier, er at noen pasienter faktisk ser ut til å bli langtidsoverlevere. Antageligvis blir noen kurert, men det kan vi ikke si med 100 prosent sikkerhet ennå, sier Normann.

Selv om dette er en liten studie håper kreftlegen at de positive resultatene kan danne grunnlag for en større studie.

– Nå ser vi etter en medisin som kan forsterke effekten av immunterapien, slik at vi kan styrke de positive resultatene og hjelpe flere pasienter til å leve lenger, sier Normann.

– Går tom for behandlingsmuligheter

Eggstokkreft er den største dødsårsaken blant pasienter med gynekologisk kreft, ifølge Kreftforeningen. Rundt 70 prosent av dem som får diagnosen, får tilbakefall. Etter hvert går pasienten over til palliativ behandling, fordi det ikke finnes behandlingsmuligheter.

– Dette er unge mennesker som ofte er i god allmenntilstand når de går tom for behandlingsmuligheter i det offentlige, sier Normann.

Han understreker at immunterapi er en behandling som flertallet av pasientene tåler godt. De kan leve den siste delen av livet med mindre bivirkninger og bedre livskvalitet.

Så langt er denne behandlingen bare tilgjengelig for pasienter som kan betale for det. På Aleris koster behandling med Nivolumab fra 800.000 til en million kroner i året. De som deltok i studien betalte selv.

«Todelt helsevesen i mange år»

– Bidrar dere til et todelt helsevesen ved at dere tilbyr en behandling til et fåtall som kan betale, men som mange flere kanskje kunne hatt nytte av?

– Norge har hatt et todelt helsevesen i mange år allerede. Pasientene vi hjelper er desperate, og har ikke tid til å vente på en generell godkjenning. Alternativet for disse pasientene er å reise til utlandet. I stedet kan vi tilby dem god kreftbehandling i Norge, i tett samarbeid med den offentlige helsetjenesten, sier Normann.

Overlege ved avdelingen for gynekologisk kreft på Radiumhospitalet, Ane Gerda Zahl Eriksson, sier det er vanskelig å trekke konklusjoner på en så liten studie, selv om man ser noen langtidsoverlevende.

– Det viktige er å studere disse pasientene, deres svulster, for å utvikle måter å identifisere hvilke pasienter som potensielt vil ha nytte av behandlingen, sier Eriksson til VG.

– Fremtiden er persontilpasset medisin, hvor vi gjør individuell testing. Man er på vei, men har et stykke å gå.

Her kan du lese mer om