HELAN OG HALVAN: Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og Fellesforbund-leder Jan Eggum. Lønnsoppgjørsgeneralene er i tottene på hverandre i dag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Heftig krangel før vårens lønnsfest

Det norske folk kan glede seg til vårens lønnsoppgjør, med tillegg opp mot 20 000 kroner. Men lønnsgeneralene krangler voldsomt. Om tallet tre.

– Det er uaktuelt å se tretallet. Med en anslått prisvekst under to prosent, vil reallønnsveksten likevel bli meget godt med et oppgjør under tre prosent, sier leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Hos motparten, Fellesforbundet i LO, rister forbundsleder Jørn Eggum på hodet.

– Vi bør se firetallet, sier han og argumenterer med Norsk Industris egne anslag, om at industrien kan få en produksjonsvekst på 6–8 prosent i år.

les også

LO-topp: Strømsjokket kunne vært unngått

– Industrien går veldig godt. Det er ikke bare eierne som skal stikke av med pengene. Etter flere år hvor vi har tatt hensyn til konjunkturene, er det på tide at arbeidstagerne får sin del av kaka. Jeg mener det er åpning for å gi gode tillegg i år, som gjør at oppgjøret samlet sett bør kunne nå firetallet.

Hvor mye som skal tas ut i sentrale tillegg og hvor mye som skal tas ut lokalt, vil han ikke si noe om.

Krasse

– Men Lier-Hansen skal få spise i seg at vi ikke kommer til å se tretallet. Det er helt uaktuelt ikke å se tretallet når hans bedrifter går så godt. I et slikt år, hvor ledigheten er stabilisert og på vei nedover, da skal ikke være folk stå der med lua i hånda og se på at bedriftseierne blir rikere. I år er det vår tur, sier lederen i LOs største forbund i privat sektor.

Lier-Hansen sier det ikke går an å stirre seg blind på anslagene på 6–8 prosent vekst.

les også

Oppgjøret 2019

– Eggum må lære seg forskjellen på topplinje og bunnlinje; økt omsetning betyr ikke økt inntjening. Han vet veldig godt at der ute på bedriftene er virkeligheten en helt annen enn for bare få år siden. Etter oljekrisen har vi nå heldigvis opplevd og opplever vekst, men marginene er blitt mye mindre. Det betyr at selv om det går godt, så er konkurransen blitt så mye tøffere at fortjenesten har gått kraftig ned for mange av våre bedrifter, sier Lier-Hansen og legger til:

les også

LO-sjefen: NHO har plassert en bombe under EØS-avtalen

– Jeg vil ikke se tretallet også av en annen grunn: Fordi det svekker konkurranseevnen mot andre viktige land vi konkurrerer med, hvor oppgjøret ligger an til å ende på rundt tre prosent. Vi må lavere enn dem, for å

Vårens lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, som i stor grad dreier seg om å justere lønningene etter hovedoppgjøret i fjor: Mellomoppgjør er oftere enklere, fordi de i stor grad dreier seg om kroner og øre – ikke pensjon og prinsipielle floker.

Fest

Rammene om årets oppgjør ser slik ut:

Regjeringen la til grunn at prisene bare vil stige med 1,5 prosent i år. Statistisk sentralbyrå opererer med 1, 8 prosent.

Det betyr at et oppgjør på tre prosent, som Lier-Hansen ønsker, vil gi en reallønnsvekst på minst 1,2 prosent, som historisk sett er en god lønnsutvikling.

Ett oppgjør som Fellesforbundet ønsker, på fire prosent, vi gi en enda større lønnsfest, med en reallønnsvekst på minst 2,2 prosent.

Hvis vi tar utgangspunkt i at et kompromiss mellom Lier-Hansen og Eggum ender midt mellom – på 3,5 prosent, så vil reallønnen (lønnsøkning minus inflasjon) stige med opp mot to prosent.

les også

Kamphaner røyker EØS-fredspipe

Her er noen lønnseksempler basert på en lønnsvekst på 3,5 prosent:

  • En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er i dag 464 100 kroner, som vil øke med 16 243 kroner, med en lønnsvekst på 3,5 prosent.
  • Kommuneansatte tjener i snitt 501 800 kroner. Økning: 17 563 kroner.
  • Lærere (undervisningsansatte) tjener 552 600 kroner. Økning: 19341 kroner.
  • Statsansatte har 574 500 kroner. Økning 20 107 kroner.
  • Helseforetakene har 575 000 kroner. Økning 20 125 kroner.

Økte strømpriser

– Med økte strømpriser, økte bompengeutgifter og usosiale avgifter fra den borgerlige regjeringen, så kommer en slik lønnsvekst godt med, sier Eggum.

Lønnsstatistikken er hentet fra det tekniske beregningsutvalgets rapport fra i sommer. Utvalget legger 18. februar frem de siste tallene for blant annet inflasjon og det såkalte overhenget.

Overheng er en beregning av hvilke konsekvenser oppgjøret i 2018 får for oppgjøret i 2019: Desto senere tillegget er gitt i 2018, jo større er overhenget.

Overhenget varierer mellom ulike sektorer, og ender trolig over en prosent for mange grupper; det er en prosent som da teknisk sett blir trukket fra 2019-lønnsstigningen.

les også

Hodejegernes beste tips: Triksene for å gå opp i lønn

Pluss content

Det er forventet at mye av årets lønnsvekst vil komme i de lokale forhandlingene og gjennom relativt store lavlønnstillegg.

Det betyr at den generelle rammen partene vil bli enige om i det sentrale oppgjøret vil bli relativt lav, men at lavlønnstilleggene blir større.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder