Eksperter kritiske etter netthets-sak: – Lovverket henger ikke med

Juseksperter mener regelverket kan være både mangelfullt og utdatert etter VGs kartlegging om mannen som henger ut nordmenn som blant annet pedofile, overgripere og kriminelle.

  • VG

– Dette må være helt forferdelig å oppleve. Det er jo som å bli satt i en offentlig gapestokk uten noen form for skyldvurdering, rettsprosess eller ankemulighet, sier jurist og fagdirektør Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

VG har intervjuet fire personer som har blitt utsatt for Ivar Underberges uthenging. Les og se saken her: Netthetseren ingen klarer å stoppe

Hun reagerer på at påtalemyndigheten ikke klarer å verne folk mot personer som Ivar Underberge, som har hengt ut minst 25 nordmenn på bloggen sin. Mannen bruker ulike teknikker som gjør at noe av det første som kommer opp ved siden av navnet til de som blir rammet på Google, er en grov og usann påstand.

– Det blir tydelig at lovverket ikke brukes på en måte som henger med på det digitale feltet, når slike opplysninger ikke blir fjernet, til tross for at mannen er dømt til å fjerne innleggene, sier Kierulf.

– Hvis bøtene ikke virker, så er jeg helt åpen for andre straffemetoder. Det virker her som at det er straffenivået vi må gjøre noe med, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp).

HENGER IKKE MED: Lovverket henger ikke med på det digitale feltet, sier jurist Anine Kierulf.

– Slag i luften

Underberge er dømt til å fjerne minst to av innleggene, men myndighetene har ikke noe verktøy til å fysisk tvinge ham til å slette de ærekrenkende innleggene han er dømt for.

Ifølge utleggsforretningene VG har fått tilgang til, skal erstatningsbeløpene Ivar Underberge er dømt til å betale trekkes fra hans utbetalinger fra NAV. Dette kalles for «løpende mulkt». Men siden han har krav på et minimumsbeløp til livsopphold, er det i praksis svært vanskelig å kreve pengene inn.

– Dersom personen ikke har midler, så blir det jo et slag i luften å tvangsgjennomføre ved hjelp av løpende mulkt. Da bør man se på andre måter for å fullbyrde dommen, og det kan virke som om lovverket ikke er godt nok med tanke på den digitale verden vi lever i, sier jusprofessor Ørnulf Øyen ved Universitet i Bergen.

MÅ OPPDATERES: Jusprofessor Ørnulf Øyen mener at lovverket knyttet til datakriminalitet kan trenge en oppdatering. Foto: Universitetet i Bergen

– Handler om politiets vilje

Leder av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, Halvard Helle, er kritisk til politiets håndtering av slike saker.

– Dette handler aller mest om politiets vilje og prioritering til å ta slike saker på alvor. Lovverket inneholder allerede robuste regler som gjør det mulig å slå ned på grove krenkelser på nettet. Vi må utnytte de eksisterende hjemlene i lovverket. Det er viktigere enn å lage nye straffebestemmelser eller heve straffenivået.

– Det er viktig at befolkningen er klar over at de samme lover og regler gjelder på internett som i samfunnet ellers. Politiet jobber for å skape trygghet i det digitale rom, og innen året er omme vil alle politidistriktene ha opprettet nettpatruljer. Disse vil bidra til å skape økt digital trygghet, svarer Axel Wilhelm Due, kommunikasjonsrådgiver i Kripos.

VG har gitt Ivar Underberge mulighet til å svare på påstandene som er rettet mot ham i denne reportasjeserien. Han svarer blant annet:

– Overtrampet av feilaktig gjengivelse er av en så overdreven ensidig og av grov karakter, at jeg nå allerede vet at denne saken i etterkant vil belyses av en dommer i norsk rettsvesen.

Les hele Underberges tilsvar her.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder