DINOSAURKJEMPER: Denne datategningen viser dinosauren Brachiosaurus, en såkalt sauropod eller langhals. Fossiler har blitt funnet i Nord-Amerika og Afrika. Den kunne bli opp til 16 meter høy og spiste bregner og nåletrær. Og produserte rundt 7,6 tonn metangass i året. Foto:
DINOSAURKJEMPER: Denne datategningen viser dinosauren Brachiosaurus, en såkalt sauropod eller langhals. Fossiler har blitt funnet i Nord-Amerika og Afrika. Den kunne bli opp til 16 meter høy og spiste bregner og nåletrær. Og produserte rundt 7,6 tonn metangass i året. Foto:

Dinosaur-promp kan ha skapt global oppvarming

INNENRIKS

(VG Nett) Britiske forskere har regnet seg frem til hvor mye metangass plantespisende kjempedinosaurer produserte.

Publisert:

Det finnes mange teorier om hvordan dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden.

Den mest kjente teorien går på at en kjempemeteor slo ned i Mexico-gulfen og utryddet kjempene.

Nå undersøker forskere hvorvidt flere faktorer kan ha spilt en rolle i dinosaurenes bortgang, skriver Huffington Post.

- Mange teorier har kommet og gått. Det var nok flere ting som skjedde for 65 millioner år siden som har sammenheng med at dinosaurene døde ut. Det kan godt tenkes at drivhuseffekten har spilt en rolle, sier Jørn H. Hurum, dinosaurforsker ved Naturhistorisk museum, til VG Nett.

Global oppvarming

En av teoriene de britiske forskerne ved John Moores universitetet i Liverpool jobber med er at sauropoder, såkalte langhalser, produserte så mye av drivhusgassen metan ved å prompe at det førte til global oppvarming, skriver BBC.

De har beregnet at en flokk på ti langhalser produserte 7,6 tonn metan hvert år.

Til sammen produserte langhalsene 550 millioner tonn drivhusgass i året, anslår forskerne. Det er på nivå med den nåværende metanproduksjonen skapt av mennesker og dyr.

- Dette er forsiktige estimat. For å være helt sikre måtte vi hatt en tidsmaskin, sier David Wilkinson ved universitetet.

Han er en av de rundt 100 dinosaurforskerne som finnes i verden.

- Det er morsomt å beregne, men de har et stort problem. Man vet ikke hvor mange dinosaurer det var. Var de sjeldne eller vanlige i denne tidsperioden, sier Hurum.

Svelget stein

Forskere antar at fordøyelsen til disse dyrene foregikk i magen.

- Mange svelget stein og hadde krås som fugler. Når de beveget seg, malte de opp planteføden i magen. De klarte ikke å tygge den. Å beregne seg opp fra et enkeltindivid til å generalisere for hele jorden er vanskelig, men er du 30 meter så genererer du en del fis, sier Hurum.

Han lar seg fascinere av de enorme dyrene, som kunne bli opp til 16 meter høye og veie opptil 122 tonn.

- Vi skjønner ikke biologien. Vi har ingenting vi kan bruke for å forstå dyrene. Det er ingen tarmer bevart, så vi vet ikke hvordan tarmsystemet fungerte. Vi antar at de spiste bregner og nåletrær, som ikke er spesielt god kost. Allikevel klarte de å legge eggene sine, bli veldig store og leve i mange millioner år. Det er en gåte, sier Hurum.

- Det har nok vært dinosaurer i Norge

Forskere ved Naturhistorisk museum i Oslo jobber for tiden med å undersøke metan-utslipp fra havbunnen.

Utslippene kan ha vært mye mer aktivt i perioden da dinosaurene levde for 140 til 200 millioner år siden, skriver Livescience.com.

- Metan-oppkommene på havbunnen er en ny forskningsgren som de siste 10 årene har forandret våre syn på livet der nede i dypet. Metan er en viktig drivhusgass og dette kan kanskje også gi oss ny forståelse av dinosaurenes suksess og bortgang. På havbunnen i Nordsjøen i dag er det mange tusen små hull hvor det lekker opp metan, sier Hurum.

- Jo oftere en forsker kan si promp, jo bedre

I Norge har man ikke klart å finne fossiler av dinosaurer. Forskerne kan dermed ikke slå fast at det var prompende dinosaurer her til lands.

- Det nærmeste man kommer er fotspor på Svalbard. Vi har hatt flere istider som har slitt vekk alle spor. Det har nok gått dinosaurer også her. Ute på Snorre-feltet boret man seg gjennom et dinosaurskjelett for noen år siden, sier Hurum.

Han avslører at prompende dinosaurer har vært samtaleevne i lunsjen på Naturhistorisk museum.

- Jo oftere en forsker kan si promp, jo bedre, avslutter Hurum.

Her kan du lese mer om