Dette er rabies

FØRDE (VG) Det er over 200 år siden sist rabies var påvist på det norske fastlandet. Nå har det skjedd igjen. Dette må du vite om sykdommen.

Lørdag ble det bekreftet at pasienten som er innlagt på Førde sentralsykehus har fått påvist rabiessmitte. Vedkommende ble bitt av en hund under en ferietur til Sørøst-Asia for to måneder siden.

Fagdirektør ved sykehuset Førde, Trine Hunskår Vingsnes opplyste i en pressemelding mandag kveld at pasienten er død.

– Pasienten var innlagt i vår intensivavdeling, og døde fredelig med den nærmeste familien rundt seg.

– De fleste blir syke i løpet av to måneder etter smitte, men viruset kan også ligge latent i kroppen i flere år før du blir syk, sier Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø til VG.

Han jobber med smitteforebygging over hele verden, og har i flere tiår samarbeidet med amerikanske helsemyndigheter. I tillegg er han rådgiver for det norske forsvaret i epidemispørsmål.

– Rabies smitter ikke mellom mennesker, og nordmenn har ingen grunn til å være redde, sier han.

Sist det var påvist klassisk rabies på det norske fastlandet var i 1815, året etter Norge fikk sin grunnlov, altså for over 200 år siden.

50.000–70.000 dødsfall årlig

Rabies er en svært alvorlig virussykdom som forekommer i mer enn 150 land og områder i verden.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at 50.000-70.000 personer årlig dør av rabies. På grunn av underrapportering og usikre tall er det imidlertid sannsynlig at antallet døde er mye høyere på verdensbasis.

95 prosent av dødsfallene skjer i Sørøst-Asia (særlig India) og Afrika. 40 prosent av dem som dør er barn under 15 år.

I 99 prosent av alle tilfellene har den syke vært eksponert for rabiessmittet hund.

– Vi drar i mye større grad til eksotiske reisemål. Og det er de uvaksinerte reisende som er spesielt utsatt, sier professor Olsvik.

Han kommer med følgende oppfordring: Blir du bitt av et dyr med unormal atferd, på et sted hvor rabies er utbredt, oppsøk øyeblikkelig lege og insister på å få vaksine mot rabies.

Fagdirektør Hunskår Vingsnes sier til VG at det også er en oppfordring at reisende sjekker landet de skal til, og om det er behov for vaksine.

– Budskapet er å sjekke med reisevaksinekontoret eller fastlege før man reiser ut. Skal man for eksempel reise jorden rundt eller har tenkt seg ut i «bushen» er det noen land som har en lang liste med vaksiner. Det er også mulig å fullvaksinere seg mot rabies, forteller Hunskår Vingsnes.

Når trenger man vaksine?

Det er veldig få sykdommer du kan vaksinere deg for i ettertid, men rabies er en av dem. Globalt får 15 millioner mennesker vaksine etter dyrebitt årlig, ifølge WHO.

I Norge vaksineres 100–150 personer årlig etter dyrebitt de har pådratt seg ved reiser i områder hvor rabies er utbredt, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Vaksinering bør skje ved:

• Bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud av potensielt smitteførende pattedyr i områder der rabies forekommer.
• Bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud ved kontakt med flaggermus uansett hvor dette har skjedd, også i Norge

Ifølge FHI skal vaksine gis omgående også ved minimal kontakt med spytt: Overfladiske dyrebitt som ikke trenger gjennom huden, mindre klor eller risp uten blødning samt spytt eller slikking på overfladisk skadet hud.

Ved berøring eller mating av dyr samt slikking på intakt hud anbefales det å vaske huden. Vaksine er ikke nødvendig.

Se etter unormal atferd

Professor Ørjan Olsvik jobbet i tolv år ved Centers for Diseases Control and Prevention (CDC) i Atlanta, USA.

– Barna mine er oppvokst i Atlanta. På skolen lærte de følgende: Hvis du møter en vaskebjørn som ikke er redd deg, så skal du være redd den, sier Ørjan Olsvik.

Atferden til et rabiessmittet dyr er unaturlig og aggressiv. Olsvik forklarer: En rev i slutten av rabiesfasen er ikke interessert i å spise en levende, voksen rein. Det er aggressiviteten som får den til å gå bort og bite reinen.

– Går du i en bakgate i Calcutta og treffer en løshund som ikke er redd for deg og som biter deg, må du straks gå til første og beste lege. Du må ikke somle. Hvis de alvorlige symptomene først oppstår, har sykdommen i prinsippet 100 prosent dødelighet.

– Hva med løskatter i «Syden»?

– Man behøver ikke å stryke en katt kun fordi man er glad i katter. Den kan glefse og klore – og den kan ha rabies.

– Kan ikke utelukke flaggermusrabies

Fastlands-Norge er rabiesfritt, ifølge Folkehelseinstituttet. Men så sent som i mai 2018 ble det påvist rabies på en fjellrev på Hopen, en øy som ligger i tilknytning til Svalbard. Rabies blir sporadisk påvist hos dyr på Svalbard, og i 2011 ble det påvist smitte hos fire fjellrev og noen reinsdyr.

Flaggermusrabies, som altså er en annen type rabies enn klassisk rabies, ble påvist i Norge for første gang i 2015.

– Det var en flaggermus som ble funnet i en tømmerhytte i Valdres. Man bør ikke utelukke at det finnes flere, sier Ørjan Olsvik.

– Bør du vaksinere deg mot flaggermusrabies hvis du på grunn av yrke eller hobby er i nærkontakt med dem?

– Absolutt. Amerikanske helsemyndigheter anbefaler selv turister som skal til Norge å vaksinere seg grunnet denne ene flaggermusen.

Ifølge Veterinærinstituttet kan det ikke utelukkes at flaggermusrabies har forekommet i Norge i lengre tid uten at dette er blitt oppdaget, siden det ikke er utført større systematiske undersøkelser her til lands.

Ifølge Veterinærinstituttet er svært sjelden at man blir bitt av en flaggermus, men det kan skje hvis du løfter den opp og holder den.

– Alle små pattedyr med skarpe tenner vil kunne bite deg – hold deg unna, oppfordrer professor Olsvik.