PÅ TUR: Fellesforbundets leder Jørn Eggum slår i dag fast at «det ikke kan være slik at det offentlige og andre sektorer skal kunne bevilge seg større tillegg enn det LOs medlemmer i konkurranseutsatt sektor får». Her sammen LO-leder Gerd Kristiansen under hotellstreiken i fjor. De var på tur for 14 dager siden, som skaper bølger i LO-båten før årets oppgjør. Foto: Trond Solberg VG

Årets lønnsoppgjør startet i Portugal: LO-ledelsen i lønnskrangel på Lisboa-tur

Det brøt ut lønnskamp da LO-ledelsen debatterte vårens lønnskrav – på tur – i Lisboa.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

LOs inntektspolitiske utvalg var for 14 dager siden på felles utflukt til Lisboa i Portugal.

– Skal blåse litt ut, før kompromiss

Det ble ikke bare hyggelig: Flere kilder har overfor VG bekreftet at det tidvis gikk varmt for seg, fordi det er stor uenighet om hvor man skal legge nivået på årets lønnskrav.

Les: Erna får 38.000 i lønnstillegg

– En skal blåse litt ut før en ender med et kompromiss, sier forbundsleder Lars M. Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund.

Han var en av flere forbundsledere i Portugal som tok til orde for at man bør få over tre prosent i lønnsøkning i 2017, til tross for at prisveksten ligger an til bare å bli to prosent; altså en reallønnsvekst på en prosent.

Les: Professor: Ny trend presser lønningene nedover

VG vet det vakte harme, først og fremst i industriforbundet Fellesforbundet, som er bjellesauen i oppgjørene i LO: Det industribedriftene tåler i lønnsøkning, skal bli rammen om et oppgjør. Det er det lang tradisjon for i LO.

Les også: LO-leder: Ikke faen om oljevirksomhet her nord skal avgjøres av dere der nede i Oslo

Fellesforbundsleder Jørn Eggum skal ha reagert meget kraftig på at forbund i offentlig sektor og andre forbund, forsøker å overprøve Fellesforbundets rolle, som dem som har pulsen på hva industrien og dermed norsk økonomi tåler av lønnsvekst.

Johnsen var ikke alene.

Les også: LO-topper støtter opprør i LO

– På tide å se tre-tallet

Forbundsleder Jan Olav Andersen i El og It-forbundet sier de vil se tre-tallet:

– Ja, vi har holdt oss nede på to tallet så mange ganger nå, at det er på tide å se tre-tallet. Når vi ser hvordan vi opplevde realønnsnedgang i fjor, så er det naturlig at det blir kompensert for det i årets mellomoppgjør; det er nettopp slike justeringer et mellomoppgjør skal brukes til, sier Andersen.

Reallønnsnedgangen han viser til, dreier seg om at lønnsøkningen i fjor er anslått til 2,4 prosent for de fleste, men at prisveksten ble på hele 3,6 prosent.

Les også: Ap og LO med fire krav til Erna Stoltenberg

SSB-tall indikerer lavere lønnsvekst i fjor.

– Vi mener det er et naturlig utgangspunkt at de 1,2 prosentene som ble tapt i kjøpekraft i fjor, bør legges på toppen, spesielt for store grupper som kom dårlig ut.

– Årets prisvekst er anslått til to prosent; det betyr minst 3,2 prosent?

– Ja, det bør vi i hvert fall ha, sier han og viser til at det bare betyr null i reallønnsvekst over to år.

– Du var en av dem som målbar dette i Portugal?

– Ja, men det betyr ikke at jeg også ser den faktiske situasjonen som mange industriarbeidsplasser er i, som fortsatt sliter for å overleve. Det må alltid være bakteppet i et oppgjør, men signalene i år er ikke entydige, sier Andersen i El og It-forbundet i LO, som blant annet organiserer elektrikere og ansatte i Telenor.

– Store variasjoner i industrien

Johnsen i Transportarbeiderforbundet utdyper.

– Det er store variasjoner i industrien, hvor mange bedrifter i Innlands-Norge går godt. I industrien har de i stor grad lokal forhandlingsrett, og de som kan ta lønnsvekst, kan gjøre det. Den situasjonen er det mange andre som ikke er i, som er avhengige av å få ut lønnsøkningen i de sentrale forhandlingene.

– Du mener vi bør se tretallet i lønnsramme i år?

– Ja, med det etterslepet som ligger der fra i fjor, så bør vi ha det. Det sikrer oss ikke mer enn null reallønnsvekst over to år.

Fellesforbundsleder Jørn Eggum skal ha sagt klart fra, senest på møtet i inntektspolitisk utvalg sist mandag.

Han advarer andre sektorer.

– Fellesforbundet ønsker å være ansvarlige og skikkelige. Mange av våre folk i industrien er mye mer opptatt av å beholde jobben, og da kan det ikke være slik at det offentlige og andre sektorer skal kunne bevilge seg større tillegg enn det LOs medlemmer i konkurranseutsatt sektor får, sier Eggum.

Han sier løsningen blir å løfte de svakeste:

– Ja, dette er et oppgjør hvor vi bør prioritere å løfte lavlønnsgrupper som tjener under 90 prosent av lønnen til en industriarbeider.

Les: SAS-sjefen fikk nylig to millioner – i lønnsøkning

Ordknapp LO-leder

LO-leder Gerd Kristiansen er veldig ordknapp.

– Jeg ønsker ikke å kommentere denne saken da dette er en intern prosess inn mot oppgjøret.

Leder i LOs største forbund, Fagforbundet, som organiserer de kommunalt ansatte, sier hun ikke opplevde noen negativ stemning eller strid.

– Vi diskuterte naturlig nok innretningen på mellomoppgjøret 2017, det var jo LOs inntektspolitiske utvalg som var samlet. Det faktum at det var reallønnsnedgang i 2016 var sjølsagt et tema som vi diskuterte hvordan vi skal håndtere i årets mellomoppgjør, sier hun.

NHO avviser

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri i NHO sier det er helt uaktuelt å være med på krav på tretallet.

– Vår industri tåler ikke særnorske tillegg. Lønnstilleggene i våre viktigste konkurrentland, i Skandinavia, Tyskland og England, er langt nede på to-tallet. Det er uaktuelt at det gis mer i Norge.

– Det vises til at reallønnen falt mye i fjor, på grunn av økte priser og at mellomoppgjør nettopp skal brukes til å foreta slike justeringer?

– Det er konkurranseevnen til bedriftene i industrien som skal legges til grunn i hvert oppgjør.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder