BEKYMRET: Lan Marie Nguyen Berg frykter hets og personangrep kan skremme unge fra å engasjere seg i politikken. Foto: Frode Hansen VG

MDG-Lan om hetsen: – Som et gufs fra fortiden

#norsknok

I forrige uke ble MDG-politiker Lan Marie Nguyen Berg kalt «fittetryne» og bedt om å reise tilbake til Vietnam. Hun frykter personhets og rasisme kan skremme viktige stemmer vekk fra samfunnsdebatten.

  • Irene Rønold
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Det var som et slags gufs fra fortiden. Slik snakket man før, om folk som ikke var helt hvite i huden. Jeg hadde håpet at vi hadde kommet lenger, sier Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til VG.

I forrige uke ble en Frp-politiker Kristin Brataas nødt til å fjerne en Facebook-status der hun kalte Oslos miljøbyråd for «vietnamesermegge» og «fittetryne». I dag tidlig fortalte hun i Politisk kvarter på NRK at som gjorde mest inntrykk på henne, likevel var budskapet om at hun burde sendes til Vietnam eller Nord-Korea.

– Slike uttalelser er sårende for meg, som er født og oppvokst i Norge. Det minnet nok litt om opplevelser jeg har hatt i oppveksten – som å bli spurt hvor jeg «egentlig» er fra, for eksempel, utdyper Berg, og legger til:

– Jeg er veldig glad i Vietnam, som er der faren min er fra. Men jeg føler meg norsk, og er norsk.

Berg frykter hetsen kan påvirke rekrutteringen til politikken.

– Det bekymrer meg. Jeg har hatt samtaler med unge, politiske talenter, som lurer på om det er for tøft å engasjere seg. Og det er spesielt trist fordi den typen hets rammer grupper som allerede er underrepresentert i den offentlige debatten, sier Berg.

MDG-Lan: I sitt rette miljø (VG+)

Hva vil det si å være norsk? Del dine tanker og opplevelser med integrering og rasisme under emneknaggen #norsknok på Facebook, Twitter og Instagram!

Har du en historie du vil dele med oss? Kontakt VG!

Hetses for hudfarge og seksualitet

KRITISK: – I offentligheten er det stor overvekt av såkalt etnisk norske menn som uttaler seg. Det er nok en grunn til det, sier Nina Bahar. Foto:

– Det er ikke fristende å stikke hodet ut når man får så mye negativ oppmerksomhet. Å uttale meg i offentligheten er ikke noe jeg gjør med letthet, for jeg vet hvilke reaksjoner man kan få, sier samfunnsdebattant og generalsekretær i Skeiv Verden, Nina Bahar.

For noen dager sider ble Bahars kronikk «subtil hverdagsrasisme» publisert på VGs nettsider. Flere har i etterkant takket henne – men noen kommentarer har vært mindre hyggelige. Mange av de negative kommentarene er knyttet til hudfarge, utseende, kjønn og seksualitet.

Bahar mener hetsen mange innvandrere møter, er et demokratisk problem.

– I offentligheten er det stor overvekt av såkalt etnisk norske menn som uttaler seg, og det er nok en grunn til det, sier hun.

Les kronikken her: Subtil hverdagsrasisme

Hun får støtte fra Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord.

– Etniske minoriteter og kvinner opplever ikke nødvendigvis mer trakassering enn andre høyt profilerte samfunnsdebattanter. Men det de får, er ofte sterkt personrettet, rasistisk og hetsende, sier Åmås.

– Mange orker derfor ikke mer, og trekker seg fra offentligheten. Etter min mening er det et av de støre problemene vi har i ytringsklimaet i dag, sier han.

Abid Raja: – Listhaug bidrar til hverdagsrasisme

Listhaug: Bekymret for hvordan debatten utvikler seg

Vant til hetsen

– De som driver med hets og sjikane, forsøpler demokratiet, og fratar offentligheten viktige stemmer, sier Mani Hussaini.

Han ble leder av AUF i 2014, og har de siste årene levd med hets, sjikane og trusler. Han har blitt kalt bananklatrer, IS-sympatisør og ufyselig muslim – selv om han ikke er religiøs – og fått beskjed om å «komme seg hjem igjen».

– De får ikke stoppe meg. Hvis bidrar til at jeg holder kjeft, og ikke orker mer, da vinner de. Det skal de ikke få lov til, sier Hussaini.

Les også: Voksne oppdager ikke mobbing

Han har valgt å ta opp kampen med dem som hetser. Alvorlige trusler sender han videre til politiet. Men andre, som for eksempel skriver til ham at «vi trenger ikke deg og dine» – de får svar. «Hva mener du?», spør Hussaini.

– Trollene må ut i lyset. Det er bare da de sprekker, sier han.

Fire om hverdagsrasisme: – Når er vi norske nok?

SKRIVER TILBAKE: Mani Hussaini har gjort det til et poeng å svare de som kommer med hets og trusler på nett. Foto: Trond Solberg VG

Viser til Sverige

I 2015 ble TV 2s journalist Kadafi Zaman kalt «muslimjævel» på direktesendt TV, da han dekket en antiislamsk demonstrasjon i Oslo. Bortsett fra den episoden har han opplevd lite hets, forteller han.

– Men som journalist ser jeg jo hvordan ytringsklimaet er. Hvis man leser kommentarfelt er det mye brunt, og mye islam-hat, sier han.

– Flere blir nok skremt av reaksjonene. Men de kommer ikke kun fra majoritetssamfunnet. Hvis en ung, muslimsk jente sier noe om et betent tema, kan hun få mye tyn både fra «sine egne» og fra andre, sier han.

Han viser blant annet til Faten Mahdi Al-Hussaini, som måtte få politibeskyttelse etter at hun 2014 var én av initiativtagerne til en demonstrasjon mot IS og Profetens Ummah.

– Men folk står i det, og nekter å gi opp. Noen forsvinner, men så kommer nye stemmer til. Det er en del av prosessen, og jeg tror ikke man kan gå andre veien. Norske blir mer fargerikt på alle plan, sier Zaman.

Også Nina Bahar står fast på at hun skal fortsette å uttale seg.

– Jeg har ressurser til å stå i det. Og jeg synes det er såpass viktig at jeg ikke klarer å la være. Men det hender jeg må ta meg en pause. For meg er det også personlig, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder