VONDT: Ida Goskøyr gråter foran graven til broren Andreas. Han ble syk som 19-åring, og døde etter mange års kamp i 2013, mens han sto i organkø og ventet på donorhjerte.

VONDT: Ida Goskøyr gråter foran graven til broren Andreas. Han ble syk som 19-åring, og døde etter mange års kamp i 2013, mens han sto i organkø og ventet på donorhjerte. Foto:Petter Emil Wikøren,VG

Venstre om donormangel: - Vi må forske mer, ikke lene oss på ulykker

Stamcelleforskningen i Norge bør styrkes, slik at færre på
sikt vil ha behov for organdonasjon.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det mener Venstre-politiker Ketil Kjenseth i Stortingets helse- og omsorgskomité.

VG skriver i dag om det aldri før har vært flere nordmenn i kø for å få nye organer. Samtidig sier færre ja til donasjon: i 2014 sa 28 prosent nei. Ved årsskiftet ventet 418 mennesker på nye organer for å overleve, og de siste to årene har 47 personer dødd i kø.

Venstres Ketil Kjenseth. Foto:Roger Neumann,VG

– Jeg synes vi må satse mer på forebygging og forskning enn å lene oss på at folk skal forulykke. Vi er veldig restriktive i Norge, og det synes jeg er trist. Vi må forske mer på kroppens egen mulighet til å helbrede seg selv. Nå lar vi resten av verden gjøre jobben for oss, men vi må bryte barrierer. Hvis vi ikke gjør noe her, kommer det til å hope seg opp, og køene vil vokse enormt, sier Kjenseth.

VG+: Andreas (26) overlevde ikke organkøen

Lovendringer i bioteknologiloven innebærer at forskningen kun tillates på bestemte vilkår i dag. SVs Audun Lysbakken mener Kjenseths innspill er spennende:

– Regjeringen bør ta det med seg når de skal lage budsjett til høsten og skal fordele forskningsmidlene. Vi har en bekymringsfull nedgang og en altfor lang kø. Helseministeren bør vurdere alle muligheter for å hjelpe dem som ikke får hjelp, sier Lysbakken.

Sp kritiske

Komitenestleder Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen sier at det er kritisk at færre melder seg som donorer, men tror likevel ikke styrking av stamcelleforskning er svaret.

– Det blir litt rart å komme med den løsningen her. Det er en del etisk utfordrende sider rundt den forskningen. Jeg tenker ordinær forebygging er noe vi bør gjøre, men når det gjelder nye behandlingsmåter, ser jeg ikke at det vil være den store løsningen, sier Senterparti-politikeren.

Toppe tror holdningskampanjer og kunnskapsformidling er det viktigste.

– Køen er her og nå, og for dem som står i kø nå nytter det ikke å snakke om forebygging. Dette er et ansvar som ligger til hver enkelt, og i tillegg har fastlegene og lokalsykehusene et ansvar for å prate om dette, sier Toppe.

Leder for helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp), anser ikke situasjonen i Norge som prekær, sammenlignet med andre land.

– Dette er frivillig og noe folk selv må ta stilling til. Det er jo en tragedie som skal til for at noen kan bli donorer, og det er ingen plikt å være organdonor. Forskningen er også styrket betydelig, sier Kjos.

LES OGSÅ: Mistet datteren Marielle (20) i bilulykke: – Hun reddet fem liv

Ap: Ingen «quick fix»

Torgeir Michaelsen i Arbeiderpartiet. Foto:,NTB scanpix

– Forskning som kan bidra til å gi et svar, er viktig. Det er også viktig hvordan vi organiserer samfunnet vårt, slik at flere tar sunne og riktige valg og ikke har behov for å skifte ut organer, sier Arbeiderpartiets Torgeir Michaelsen i helse- og omsorgskomiteen, og fortsetter:

– Likevel er det sånn at det ikke finnes noen «quick fix», og det er fortvilende og hjerteskjærende for dem som opplever å stå i kø og i verste fall dø av det. Det vi kan gjøre noe med nå, er å oppfordre folk til å prate om dette til sine nærmeste, og å ta den vanskelige samtalen om hva pårørende skal gjøre med organene våre når vi dør.

Olaug Bollestad i KrF mener at folkehelse og forebygging er sentralt, ettersom man ser en økning i livsstilssykdommer.

– KrF er opptatt varhet i så vanskelige spørsmål. Jeg tror vi som politikere må legge til rette for opplysning om organdonasjon, og også legge til rette for hvordan sykehus jobber bevisst med å opplyse om organdonasjon, sier hun.

Departementet: Åpenhet viktigst

Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet har selv informert sine nærmeste om at hun ønsker å være donor, og mener det aller viktigste er åpenhet og bevissthet rundt temaet.

– Det er viktig at hver og en av oss tar stilling til det, og diskuterer det i en situasjon som ikke er kritisk. Vi trenger mer åpenhet rundt temaet, sier hun.

Statssekretæren trekker frem at Stortinget i april i år vedtok en ny transplantasjonslov, som styrker avdødes vilje om organdonasjon. Er ønsket til den avdøde kjent, kan ikke familie eller pårørende overprøve denne. Men dersom ønsket er ukjent, er det opp til familien å bestemme.

– Bør vi styrke stamcelleforskningen?

– Det er et faglig spørsmål, som jeg ikke vil uttale meg om.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder