TOMME KLASSEROM: Da regjeringen stengte skolene i mars 2020 var mange bekymret for hvordan det kom til å gå med elevene. Men tross lange perioder med hjemmeskole, fullførte flere elever videregående under pandemien enn før. Bildet er fra Bygdøy skole, og er tatt 13. mars 2020.

Flere besto videregående under pandemien

Elever ble sendt hjem og eksamen avlyst. Samtidig økte andelen som klarte å fullføre videregående.

Publisert:

VG har tidligere beskrevet hvordan karakterene skjøt i været under pandemien. Nå kan VG fortelle hvordan også en annen skolestatistikk skilte seg ut.

VG har sammenlignet kullet som gikk ut av videregående skole før pandemien med det første kullet etter pandemien.

92 av 375 videregående skoler hadde en større økning enn normalt i andelen elever som besto.

Det tilsvarer 25 prosent – én av fire – av skolene.

Tallene VG har brukt er hentet fra Utdanningsdirektoratets skolebidragsindikator, som indikerer hva skolens innsats har å si for elevenes resultater. Fordi eksamen har vært avlyst og eksamenskarakterer er et viktig grunnlag for beregningen, finnes det ikke tall for årene etter 2019–20.

Da elevene ble sendt hjem fra skolen i starten av pandemien, var det mange som fryktet konsekvensene, forklarer NIFU-forsker Otto Lillebø.

Kunne nedstengningen føre til at flere strøk og færre fullførte?

Men da forskerne så på tallene i etterkant, viste det seg at pandemien ikke hadde ført til et ras av elever som droppet ut – tvert imot.

– Andelen som fullførte året, men som strøk eller manglet vurderingsgrunnlag, ble redusert med 4,5 prosentpoeng fra året før, sier Lillebø.

Tallene han viser til er fra en evaluering NIFU gjorde på bestilling fra regjeringen, og gjelder for sisteårselever på studiespesialisering. Fullføringen har holdt seg på samme nivå de to siste skoleårene.

Lillebø peker på tre ting som skjedde de første ukene av pandemien, som spilte inn:

  • Fraværsgrensen forsvant.
  • Eksamen ble avlyst.
  • Det ble rettet tiltak mot kullet for å motvirke økt frafall.

Han konkluderer:

– Når du fjerner kravene for å fullføre, så fullfører flere, sier han.

Den samme tendensen viser tall fra Utdanningsdirektoratets rapport om mulige konsekvenser av pandemien. I 2018–19 var det 17,4 prosent av elevene som ikke fullførte eller ikke besto. Året etter var andelen redusert til 12,8 prosent.

Størst nedgang var det for VG3-elever, altså elever som gikk tredje året på videregående. Der sank andelen med 7,4 prosentpoeng fra skoleåret før pandemien til det første pandemiåret – fra 16,9 til 9,5 prosent.

Ett år inn i pandemien, skoleåret 2020–2021, var det bare 8,8 prosent som ikke fullførte eller ikke besto.

I motsetning til skolebidragsindikatoren, finnes ikke disse tallene for enkeltskoler.

Paradoks

I en rapport fra mai peker Utdanningsdirektoratet på avlyst eksamen som en mulig årsak til at færre sluttet eller ikke besto, fordi det normalt er flere som stryker til eksamen enn til standpunkt.

Dette gjelder særlig for VG3-elever fordi de har flere eksamener enn yngre elever.

I rapporten vises det til undersøkelser som viser at skoleledere og lærere hadde problemer med å få tak i enkelte eller flere elever i periodene med hjemmeskole, og at det er et paradoks at det likevel var færre som sluttet.

«Lange perioder med opplæring hjemme, økt bruk av digital undervisning, en tilsidesatt fraværsgrense og avlyst eksamen kan ha spilt en rolle for hvor mange som sluttet disse skoleårene.»

Sjekk statistikken for din skole her:

Forskere peker på at coronaskolen faktisk kan ha blitt en redning for noen.

– Blomstret litt

En evaluering av fraværsgrensen viste at elevene var mer på skolen etter at fraværsgrensen ble innført i 2016 – og andelen som ikke fullførte gikk ned.

Men Jon Rogstad og kollegene ved NOVA oppdaget at det først og fremst var småskulkerne som begynte å dukke opp oftere i klasserommet. Den gruppen som kanskje trengte mest hjelp – elevene med skolevegring og andre helserelaterte lidelser – fikk «ikke vurdert» i flere fag enn før.

I evalueringen argumenterer forskerne med at denne gruppen trenger en annen type hjelp enn et fraværsregime. Og for noen av disse ble kanskje coronaskolen en redning.

– Under pandemien så vi at de som sleit med å være på skolen fikk en legitim grunn til å være hjemme, uten at det ble så vanskelig for dem, sier Rogstad til VG.

Han understreker at pandemiskolen slo ulikt ut for elever med ulike utfordringer.

– Men flere studier peker i retning av at elever som slet i sosiale relasjoner og opplevde mye utenforskap, blomstret litt da skolene var stengt. Kanskje fordi de fikk en mer direkte kontakt med læreren, når de møttes online. Flere elever forteller at de sa mye mer når de ikke var i klassen med mange andre elever.

Samtidig tror Rogstad det er grunn til å spørre seg om elevene lærte like mye under pandemien.

– Er det sånn at flere gjennomfører, men kan mindre enn før? Det er i så fall dramatisk, og det setter diskusjonen om karakterøkningen i et enda mer utfordrende lys.

Lillebø i NIFU sier at det er vanskelig å si sikkert hva konsekvensene av at flere fullfører kan bli.

– Men flere har pekt på hvordan disse nye studentene, som aldri har hatt en eneste eksamen, vil klare seg i høyere utdanningen.

Leder i Elevorganisasjonen Aslak Berntsen Husby peker på at pandemien var en unntakstilstand for hele samfunnet – og særlig for elevene.

– Selv om elevenes psykiske helse sto i kritisk fare under pandemien, ble det også enklere å delta i skolen når man kunne sitte hjemme og tilpasse hverdagen selv i stor grad, sier han, og legger til:

– Men det er jo ikke den måten vi vil drive opplæring i skolen på, selv om det tjente enkelte elever.

Husby mener at det må være en tydelig forventning til at elevene møter opp på skolen, men at man heller enn å straffe med å stryke de som er borte, må finne ut hvorfor de har fravær.

– Vi vil jobbe videre med hvordan elevene kan føle tilhørighet til skolen, som en arena hvor de har det bra.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no