KROKEN PÅ DØREN: Maria Delaqa med asylbarna Sonya, Samar og lille Habidullah i hjemmet i Kabul. Foto:Privat,Privat

Asylbarna: Slik fikk noen drømmen knust, mens andre får en ny sjanse

Med kveldens enighet om asylbarna har 60 utsendte asylbarn og deres familier fått en ny sjanse. Men for Sonya (6) og Samar (8) i Kabul ble botiden i Norge akkurat for kort.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Dette er to av familiene det politiske dramaet rundt asylbarna handler om: Josephine Eni og hennes fire barn som ble tvangsutsendt til Nigeria 24. september i fjor, og Maria Delaqa og hennes tre barn i Afghanistan som ble sendt ut i 7. desember – dagen før den nye asylforskriften ble gyldig.

Vil søke på nytt

Josephine og hennes familie hadde fire år og tre måneders botid i Norge. Med den nye avtalen, der kravet om botid ble flyttet fra 4,5 år til fire år, kommer hun akkurat innenfor.

KAN SØKE PÅ NYTT: Josephine Eni og hennes fire barn i Nigeria bodde lenge nok i Norge til at de er innenfor kravet om fire års botid, for å kunne søke om å få utsendingen omgjort. Foto: Privat,

– Jeg kommer selvfølgelig til å gjøre et nytt forsøk på å søke om opphold i Norge, for mine barns skyld, så hvis dette stemmer er jeg veldig glad, sier Josephine til VG på telefon fra en av forstedene til Lagos.

For Maria og hennes familie betyr det at de trolig ikke får muligheten til en ny vurdering.

– Jeg er glad for de familiene som får søke på nytt, selv om jeg tror mange av dem vil få avslag. Men for barna mine betydde de 3,5 årene vi bodde i Norge at de føler seg som norske. For oss betyr det at jeg mister håpet, sier Maria på telefon fra Kabul.

Fikk satt ned kravet

Forhandlingene om asylbarna, som truet med å velte det borgerlige samarbeidet etter at KrF stilte et ultimatum i VG før påske, har i stor grad dreid seg om hvilke krav som skulle stilles for at man skulle kunne defineres som «lengeværende asylbarn».

Tidligere har Utlendingsdirektoratet (UDI) brukt tre års botid i Norge som en definisjon på lengeværende. Men da dette kriteriet skulle legges til grunn for opphold, etter intense forhandlinger i desember, ble man enige om å sette kravet til 4,5 års botid i Norge.

Opprinnelig var dette definisjonen KrF og Venstre ønsket å legge til grunn for å gi asylbarn sendt ut i fjor høst en ny vurdering, slik VG kunne skrive at de hadde en hemmelig plan om.

Men i de siste rundene ble det klart at det da ville gjelde få barn, og KrF og Venstre presset derfor på for å få kravet om botid endret. Og etter de siste forhandlingene fikk de senket kravet for botid til fire år.

Kan gi dobling

Tall fra Politiets utlendingsenhet, omtalt i Bergens Tidende, som først avslørte at asylbarn ble sendt ut i svært hurtig tempo i fjor høst, tyder på at det endrede botidskravet kan få reelle følger:

* Mellom 1. juli og utgangen av februar ble 28 barn med botid i mer enn 4,5 år tvangssendt ut av Norge.

* Det tilsvarende tallet dersom grensen senkes til fire års botid er 60 barn. Dermed kan 32 flere barn få sakene sine etter de nye kriteriene.

Hvor mange av familiene som vil få opphold er ikke klart, men den nye avtalen skal sikre penger til at man oppretter kontakt med familiene og til at de får juridisk hjelp fra for eksempel Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) til å søke på nytt fra utlandet.

Tung hverdag

Josephine Eni fryktet at kravet ville bli 4,5 år og at hun hadde vært i Norge to måneder for kort.

– Min yngste gutt ble født i Norge og alle barna føler seg norske. De liker ikke Nigeria, og livet vårt her har vært et mareritt. Jeg håper vi får en ny sjanse nå, sier hun.

For Maria i Kabul er følelsen en helt annen:

– Jeg var i ferd med å gi opp håpet, selv før jeg hørte dette. I Norge synes man det blir for dyrt å hente hjem alle familiene som ble sendt ut. Men det politikerne glemmer er at ingen selger alt de eier og har for å flykte, uten å ha en god grunn, sier hun.

– For oss betyr det jeg ikke har tro på en god framtid for mine barn. Sonya kan ikke gå på skole fordi hun er jente, men Samar har heller ikke noen skoleplass, fordi vi ikke har penger til privatskole og det ikke er trygt nok å dra til nærmeste skole. For meg selv betyr det at all frihet jeg kunne ha i Norge er tatt fra meg, fortsetter Maria.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder