Vegvesenets database: 237 broer i Norge med truet bæreevne

Brodirektør: Kan aldri garantere noe, men vi føler at broene er trygge

INNENRIKS

237 broer i Norge har skader eller mangler som truer bæreevnen, viser en oversikt VG har fått innsyn i hos Statens
vegvesen.

  • Ola Mjaaland
  • Sondre Nilsen
Publisert: Oppdatert: 03.02.15 17:43

«Kraftig korrosjon». «Denne broen vil på sikt kunne rase ned». «Treforsterkning: Mykje råte, bør skiftast».

Dette er noen av beskrivelsene i brodatabasen til Statens vegvesen, som i alt omfatter nesten 18.000 broer, hvorav 237 broer har en skade eller mangel som Vegvesenet karakteriserer som at bæreevnen er truet. 10 av de 237 er gang- og sykkelbroer, mens 15 er store broer på langt over 100 meter.

I tillegg kommer Skjeggestadbroen som kollapset mandag ettermiddag, som ikke er blant de 237 som Vegvesenet visste at hadde truet bæreevne.

– Vedlikeholdsetterslep

Statens vegvesen innrømmer at brolandet Norge har en utfordring.

– Vi har et relativt stort vedlikeholdsetterslep på veiene i dag på mellom 40 og 65 milliarder kroner. Og i det vil du også finne en del skader som går utover bæreevnen til broene, sier brodirektør Børre Stensvold i Vegdirektoratet.

Rundt 10 broer i Norge kollapser hvert år som følge av flom, skred eller påkjørsler, forteller Stensvold. Men en del broer har også svakheter som truer den generelle bæreevnen.

VG har valgt ikke å publisere listen med broenes navn. Årsak: Ingeniørene inspiserer broene på sommeren og oppdaterer databasene på vinteren. Enkelte av de 237 broene med truet bæreevne kan derfor være revet eller reparert.

– Avbøtende tiltak

– Vi føler at vi har god kontroll og gjør avbøtende tiltak. Vi skilter, foretar nye gjennomregninger og fjerner asfalt slik at totalvekten blir lettere. Vi har veldig mange dyktige konsulenter og interne medarbeidere som inspiserer broene, sier Stensvold.

Senioringeniør Morten Wright Hansen i Vegdirektoratet forteller at det tas nødvendige tiltak når feilene oppdages. Mange av broene er imidlertid ikke inspisert på lang tid.

– Hvordan kan dere vite at skadede broer som ikke er kontrollert på over ti år, er trygge?

– Vi har krav til hovedinspeksjoner hvert femte eller hvert tiende år avhengig av brotype og beliggenhet. I tillegg har vi driftsentreprenører som hver dag drifter og holder oppsyn med veinettet og varsler dersom det oppdages avvik. Dette gjelder også for broene, sier Wright Hansen.

– Føler at broene er trygge

– Databasen deres er ikke oppdatert med siste inspeksjon og reparasjon. Har dere ikke fullstendig kontroll?

– Vi mener å ha kontroll. Vi inspiserer flere tusen broer hvert år. Det tar tid å oppdatere dette i forvaltningssystemet, sier Wright Hansen.

Brodirektør Stensvold innrømmer likevel at man aldri kan være hundre prosent sikker:

– Man kan jo aldri garantere noe, men vi føler at broene er trygge. Vi bygger inn rutiner for å ivareta sikkerheten, og da er det spesielt fokus på bæreevne og trafikksikkerhet, sier Stensvold.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier til VG at Vegvesenet nå skal undersøke grunnforholdene under 80 broer i Norge med lignende konstruksjon som Skjeggestadbroa, for å forsikre at en slik hendelse ikke skjer igjen.

Her kan du lese mer om