VIL HA «VERSTING-LISTE»: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) gir i dag ut Klarspråkprisen til en offentlig etat som har forenklet språket sitt. Neste år kan det imidlertid bli aktuelt å navngi etatene som har de verste eksemplene på dårlig språkbruk, sier han.

VIL HA «VERSTING-LISTE»: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) gir i dag ut Klarspråkprisen til en offentlig etat som har forenklet språket sitt. Neste år kan det imidlertid bli aktuelt å navngi etatene som har de verste eksemplene på dårlig språkbruk, sier han. Foto:Frode Hansen,VG

Byråkratspråk koster 300 millioner i året

Kommunalminister Sanner: – Dårlig språk er et demokratisk problem

Dårlig språk i statlig byråkrati tar så mye tid at det koster staten 300 millioner kroner i året.

Ingvild Sagmoen
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Nå truer kommunal- og moderiniseringminister Jan Tore Sanner (H) med å lage «verstingliste».

– En av tre nordmenn har problemer med statlig språk som de møter på i brev, dokumenter og lignende, viser undersøkelser. Det er et demokratisk problem og et rettsikkerhetproblem at statlig språk er dårlig og uforståelig, sier Sanner til VG.

Kommunalministeren kaller dårlig språk en tidstyv, og opplyser at problemet koster staten 300 millioner kroner årlig.

– Folk ringer inn til etatene fordi de ikke forstår brevene de har mottatt. Jeg skjønner godt irritasjonen hos folk. Det er dessuten forferdelig nedtrykkende å få et brev en ikke forstår noe av, sier han.

«Versting-liste»

Onsdag deler kommunalministeren ut Klarspråkprisen til en offentlig etat som har klart å forenkle språk og tekst. Samtidig truer han med at det neste år kan bli aktuelt å dele ut en pris til det verste eksempelet på statlig språk.

– I 2015 har vi gitt alle statlige etater i oppgave å finne tidstyver som rammer innbyggerne, og vi er ganske sikre på at en stor tidstyv er dårlig språk. Etatene må melde inn hva de finner ut om dette, og gjøre de forbedringene som trengs, sier Sanner.

Hvis ikke kan det bli aktuelt å lage en «versting-liste» som viser eksempler på dårlig språk i offentlige etater, varsler han.

Forstår ikke språket selv

– Staten står fast i en gammel måte å kommunisere med befolkningen på. De skal være pinlig nøyaktig og korrekt, og bruker et språk som er hentet fra lovtekster, forskrifter og lignende. Korrekt skal det fortsatt være, men det hjelper ikke å være korrekt hvis ikke brukerne forstår det, sier Sanner, og oppfordrer til å forenkle, forklare og forbedre.

– Det må bli et tydeligere, høfligere og enklere språk som bedre forklarer brukerne hva som står der, sier han.

Kommunalministeren viser til at noen etater har gjort undersøkelser på forståelsen av språket også innad blant ansatte, hvor de har funnet at halvparten av de ansatte ikke forstod hva språket egentlig skulle formidle. Det er et høyere tall enn i befolkningen forøvrig.

– Alarmen bør gå når de som skriver brevene selv ikke forstår innholdet, sier Sanner.

Oppdagelsene førte til at noen av etatene derfor endret språket og testet det på brukergrupper, som videre resulterte i forbedringer.

Gjorde forenklinger

Statens vegvesen er en av etatene som har forenklet språket de bruker, og sett en virkning av det.

– Vi opplevde å få altfor mange henvendelser fra publikum på telefon og på trafikkstasjonene, som sa at de hadde fått brev, men trengte hjelp til å tolke innholdet, sier kommunikasjonsdirektør Sissel Faller i Vegvesen til VG.

Etaten bestemte seg da for å gjøre en innsats og et arbeid for å forenkle brevene.

– Vi fysisk satte oss ned og skrev om disse i klarspråk. Et eksempel fra omskrivingen er begrepet «periodisk kjøretøykontroll», som er endret til at vi i dag snakker om EU-kontroll, sier Faller.

Antallet telefoninnringinger fra publikum ble redusert med 40 prosent som følge av endringene. Statens vegvesen mottok Klarspråkprisen i 2012.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder