Politimester Humlegård i høring på Stortinget: - I muntlige møter med statsråden har det ikke vært snakk om å skjerme asylbarna

Humlegård: Pinlig at vi ikke klarte å se endringen

Politidirektør Odd Reidar Humlegård beklager at politiet
ikke så endringen i instruksen fra regjeringen. Men i muntlig kommunikasjon med Anders Anundsen, har det aldri vært snakket om å skjerme asylbarn.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Det er pinlig at vi ikke har klart å se den endringen, sier Humlegård om at de ikke fikk med seg at disposisjonsbrevet fra Justisdepartementet inneholdt en utelatt formulering om lengeværende asylbarn.

– Det burde vi ha sett og vi burde også ha fulgt opp dette i brevet til departementet i mars. Det er dårlig håndverk fra vår side og handler ikke om vårt forhold til statsråden.

- Ikke vært snakk om skjerming

Ved 15.15-tiden fredag, etter høringsmøtet, møtte Odd Reidar Humlegård et massivt pressekorps.

- Hva har statsråden sagt til deg, muntlig? Har det vært å skjerme asylbarna, eller snakket han om måltallene? spurte VGs reporter på stedet.

- Veldig mange av disse møtene går jo på et lavere nivå enn mellom meg og statsråden. Men i møtene vi har hatt, har statsråden vært opptatt av måltallene. I muntlig kommunikasjon har det ikke vært snakk om å skjerme asylbarna.

- Må du gå, hvis det foreligger mistillit mot deg og ikke mot justisminister Anders Anundsen?

- Om jeg må gå får andre vurdere, men dét har jeg ikke hatt fokus på. Jeg håper at mange av de svarene jeg nå har gitt, forhåpentligvis har vært oppklarende.

- Tar du skylden på din kappe for å skjerme statsråden?

- Jeg tar ansvar for det jeg har ansvar for, altså det som skjer i politidirekoratet, svarer han.

Antallet økte

I høringen fortalte politidirektøren Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite at uansett hvilken definisjon man bruker på «lengeværende» asylbarn, gikk antallet opp i 2014, sammenlignet med 2013.

– Vi følger nøye med på dette. Hvordan tallet har økt og at det ville øke, har vi vært klar over, sa Humlegård.

Han la til at det var flere lengeværende barn i Norge på slutten av 2014, enn på begynnelsen av året.

Humlegård sa at utsendelse av barnefamilier i 2014 ikke kom i konkurranse med utsendelse av kriminelle.

– Det er ikke slik at det er lettere eller enklere å sende ut barnefamilier. Det er svært krevende å sende ut barn. Det er ofte enklere å sende ut kriminelle enkeltpersoner.

PU-sjef Kristin Ottesen Kvigne bekreftet tidligere på dagen at at hun aldri fikk med seg noen instruks fra Justisdepartementet om lengeværende barn før asylbarnsaken begynte å rulle i Bergens Tidende.

– Jeg merket meg ikke ulikhetene på dette punktet før BT kontaktet meg, sa Kvigne da hun fredag møtte til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

I tildelingsbrevet fra Justisdepartementet til Politidirektoratet i januar framkommer det at lengeværende barn ikke lenger skal prioriteres spesielt ved utsendelse.

Dette ble ikke videreformidlet fra POD i disponeringsbrevet til PU, men begge brevene nådde etaten.

– Jeg oppdaget ikke selv differensen mellom de to brevene, sa Kvigne.

Returforutsetning avgjørende

Hun fortalte også at hvor lenge barn har vært i Norge ikke har vært avgjørende for hvem som har blitt tvangsreturnert.

– Det er returforutsetningene som er avgjørende. Altså har man ikke lagt vekt på om barna hadde vært lenge i Norge eller ikke, sa Kvigne.

«Returforutsetning» betyr om Norge har en returavtale med det aktuelle landet og om dette landet velger å ta i mot personene Norge vil sende ut.

Ottesen Kvigne understreket at det har blitt sendt tilbake flere barnefamilier til Afghanistan og Nigeria, fordi det ble inngått bedre returavtaler med disse landene i fjor.

Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) stilte Ottesen Kvigne spørsmålet:

– Når sluttet dere å prioritere lengeværende barn?

– Vårt disponeringsskriv på sees på bakgrunn av en lang rekke andre faktorer. Barnefamilier var en prioritet og er det fortsatt, svarte PU-sjefen.

Hun la til at det ikke har vært et vern mot utsending for lengeværende barnefamilier.

– Jeg mener at uansett hva som hadde stått i disponeringsskiv så hadde de samme som ble sendt ut i 2014 blitt sendt ut, sier Kvigne.

Grøvan oppsummerer høringen av PU-sjefen med at instruksen og prioriteringene Stortinget har vært opptatt av, og som Anundsen har opplyst Stortinget om, har vært fraværende for PUs prioriteringer.

– Vi måtte hatt en nærmere instruks eller et amnesti for å endre vår uttransporteringspraksis, avsluttet Kvigne sin del av høringen med å si.

Ingen dokumentasjon

Geir Petter Pettersen, tillitsvalgt i PU, svarte tidligere på dagen kontant nei på om han kjenner til noen form for skriftlig dokumentasjon som skulle indikere en politikkendring for lengeværende asylbarn.

– Våre folk ønsket å ha fokus på å uttransportere kriminelle. Men vi tar ikke parti. Vi sender ut dem med endelig vedtak og der returavtale var på plass, sier Pettersen til VG.

– Men vi lurte på om det var en politisk endring på gang, og om vi derfor gjorde det rette. Vi fikk ingen endrede signaler eller arbeidsoppgaver.

Det snakkes om lette og vanskelige uttransporter. Hvem er lettest å uttransportere, lengeværende barnefamilier eller kriminelle asylsøkere?

– Jeg vil ikke sammenligne, men lette grupper er de med avklart ID. Kriminelle asylsøkere med endelig avslag vil ikke bidra til å avklare sin identitet, mens flere barnefamilier har avklart ID.

Og hvem krever flest ledsagere fra PU å uttransportere, lengeværende barnefamilier eller kriminelle asylsøkere?

– Dette vil også variere. Men mange familier reiser uten ledsagere, slik målet er for PU. Kriminelle må ha ledsagere, det krever flyselskapene, sier Pettersen.

VG vet at oppfatningen i PU var at politisk ledelse i justisdepartementet ikke eksplisitt uttalte seg om barnefamilier, men at det var et sterkt fokus på å få opp antallet uttransporter for å nå de økte måltallene.

BAKGRUNN: Asylbarna: Dette kan felle Anundsen

Lengeværende asylbarn skulle fortsatt prioriteres

Så sent som i juni i fjor skal Politiets utlendingsenhet (PU) ha slått fast overfor NOAS at lengeværende asylbarn fremdeles ble prioritert for utsendelse.

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS sier PU var tydelige på at prioriteringene var de samme som før under et møte 25. juni i fjor.

– Det kom ingen signaler om noen politikkendring, sa hun.

På spørsmål fra Venstres Abid Raja fortalte Austenå at PU-sjef Kristin Ottesen Kvigne var til stede under møtet 25. juni, der det altså skal ha blitt sagt at prioriteringene var de samme som før.

I fredagens høring må aktører i asyl-feltet, samt politiet og justisminister Anders Anundsen (FrP) svare på om hva som har blitt sagt og gjort knyttet til tvangsutsendelse av lengeværende asylbarn.

Samtidig som høringen pågår har Anders Anundsens statssekretær Jøran Kallmyr, politisk rådgiver Andre Kolve og eks-statssekretær Himanshu Gulati ankommet Stortinget og samlet seg på et nærliggende møterom for å følge høringen og forberede seg før de selv skal i ilden senere i dag.

Anundsen vil stille for komiteen klokken 16.15.

Gulati er statssekretæren som hadde konkret ansvar for asylsaker i Justisdepartementet frem til han plutselig ble forflyttet til Statsministerens kontor i oktober. Kallmyr overtok da hans jobb i Justisdepartementet.

Tusenvis av sider

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har forut for fredagens høring fått oversendt flere tusen sider dokumentasjon, for å belyse embetsverkets og den sittende regjerings korrespondanse og praksis knyttet til retur av asylsøkere som har vært lenge i Norge.

– Dokumentene viser at politiet har systematisk informert departementet. Det er i strid med hva statsråden sa i Stortinget, slik vi bedømmer det, sier komiteleder Martin Kolberg til VG.

– Tyder dokumentene på at Anundsen burde ha visst at instruksen om å sette ned tempoet ikke var blitt fanget opp av politiets utlendingsenhet?

– Ja. Det er helt tydelig hvor mye informasjon som har kommet til departementet. Om det har kommet opp til statsråden, får vi svar på i løpet av dagen. Likevel er det hans konstitusjonelle ansvar.

GRILLMESTER: Martin Kolberg er leder av kontrollkomiteen som fredag skal spørre ut justisminister Anundsen og embetsverket . Foto:Terje Pedersen,NTB scanpix

Les de viktigste dokumentene i korrespondansen mellom Stortingets kontrollkomite og justisminister Anders Anundsen her.

Dokumentene Stortinget har fått tyder på at løftene om å sette ned tempoet av utsending av asylbarn ikke ble kommunisert tydelig fra justisminister Anders Anundsen til politiet, og at han burde ha visst at Politiets utlendingsenhet (PU) tvert imot følte seg presset til å øke antallet utsendinger grunnet de høye måltallene for uttransportering.

Tidligere i komiteen sammen

FØRST UT: Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) møtte til høring. Foto:Terje Pedersen,NTB scanpix

Anders Anundsen var leder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite da han satt i opposisjon. Da var Martin Kolberg (Ap), som nå leder komiteen, nestleder.

­– Det er sikkert underlig for Anundsen å sitte på andre siden av bordet nå. Men det er klart at både Anundsen, Kolberg og andre her kjenner godt til hva en høring går ut på, sier saksordfører for høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, SVs Bård Vegar Solhjell til VG.

– Løy Anundsen til Stortinget da han fortalte om gjeldende praksis?

– Jeg vegrer meg for å bruke ord som «løy». Men poenget med opplysningsplikten er at du ikke bare skal fortelle halve sannheten til Stortinget, men hele sannheten.

NOAS generalsekretær Ann-Magrit Austenå sa under høringen Kontroll- og konstitusjonskomiteen at de ikke har oppfattet signaler om noen politikkendring under den blå regjeringen.

Hun legger til at det ikke finnes en entydig definisjon på hvem som regnes som «lengeværende» asylbarn i Norge. Noen regnes som «lengeværende» dersom de har bodd i Norge i tre, andre først etter fire år.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder