Siv får skatteslakt av økonomi-ekspertene

Siv Jensen svarer økonomene: Skattekuttene er basert på generell økonomisk teori

Norges stjerneøkonomer bruker sin faglige tyngde når de gir Siv Jensen stryk for skattekuttene hennes og mener arveavgiften og formuesskatten bør bestå.

Kun to av 20 mener at fjerningen av arveavgiften var riktig. Og regjeringens kanskje største kampsak – reduksjon og på sikt fjerning av formueskatten – får støtte av fattige tre av de mest fremtredende norske samfunnsøkonomene.

VG har spurt toppakademikerne som har kapret de 25 øverste plassene på den såkalte RePEc-listen – en internasjonal rangering av økonomer ved norske læresteder – om hva de mener om regjeringens viktigste prioriteringer når det gjelder skatt.

Siv slapper av

Resultatet må være nedslående for statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp).

Høyre har hatt fjerning av formueskatten som en hjertesak i mange år.

– Dette har jeg et svært avslappet forhold til. Vi vet jo at det er svært ulike og nyanserte syn på hva som er formålet og effektene av ulike skatter, sier Siv Jensen til VG.

Hun mener kuttene i formuesskatten og arveavgiften er viktige endringer som gir solide effekter for norsk næringsliv og arbeidsplasser.

– Høyre/Frp-regjeringen har lovet å redusere formuesskatten. Det løftet har vi holdt. Formuesskatten har uheldige virkninger på norske arbeidsplasser, og jeg mener det er feil at norske selskaper skal betale en skatt som utenlandske selskaper slipper, sier Jensen.

Rådet: Øk skattene!

En av toppøkonomene, Knut Røed ved Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, UiO, svarer slik på om han er enig i kritikken av skattekuttene:

- Jeg er enig. Kapital bør skattlegges mer. Skatt på formue og arv er en ganske hensiktsmessig måte å gjøre dette på.

I VG i dag kan du lese svarene til 20 av Norges 25 mest internajsonalt anerkjente økonomer. Den store enigheten kan gi KrF og Venstre kraftig skyts i forhandlingene med regjeringspartiene om statsbudsjettet.

Det skal vedtas den 15. desember, men før det, den 12. desember, kommer mannen som det siste halvåret egenhendig har snudd opp ned på skattedebatten i hele den vestlige verden, til Norge:

Rikeste må betale mer

Thomas Piketty (43), fransk kjendisprofessor, skal holde et åpent foredrag for tenketanken Agenda. Da han var i New York i vår, ble han mottatt som en rockestjerne, og det dannet det seg lange køer utenfor lokalet.

Hans bok «Kapitalen i det 21. århundret» er blitt en internasjonal bestselger. Pikettys hovedpoeng er at de aller rikeste er blitt relativt sett veldig mye rikere de siste 30 årene, mens vanlige folks inntekter har stagnert eller økt vesentlig mindre.

Han hevder at kapitaleiere i framtida bare vil gjøre avstanden enda større til middelklassens lønninger – hvis ikke skatten på kapital og kapitalinntekter økes i forhold til i dag.

Det vakte oppsikt da nestoren blant norske samfunnsøkonomer, Victor D. Norman, tidligere statsråd for Høyre, i sommer ga støtte til Piketty. Norman mener at de rikeste i fremtiden må skattlegges hardere hvis «samfunnskontrakten» mellom de rike og vanlige arbeidstakere skal bestå.

Styrker økonomien

Bortsett fra Høyre, er det særlig NHO som har frontet kravet om å fjerne formueskatten.

Erna Solberg og Høyre har hele tiden sagt at å fjerne formueskatten vil være med å fremme vekst i norsk økonomi.

Men i budsjettet skriver Finansdepartementet at man ikke vet om forslaget om å senke satsen på formueskatten fra 1 til 0,75 prosent fra nyttår vil ha noen vekstfremmende effekt i 2015:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer», skriver Siv Jensens folk i departementet.

Sivs begrunnelse: Økonomisk teori

Og når VG konfronterer Jensen og spør hvilket faglig belegg hun har for å hevde at kutt i formuesskatten vil skape flere arbeidsplasser svarer finansministeren unnvikende.

– Det er bare å … Flere av fagøkonomene deres sier jo også at det vil gi langsiktige effekter.

– Men hvilket økonomfaglig belegg har du for å hevde dette?

– Det generelle belegget ligger i at når du skattlegger kapital mindre, så øker investeringene som en konsekvens av det.

– Ja, det er din påstand. Spørsmålet er hvilket belegg du har for det?

– Det ligger i generell økonomisk teori.

– Hvordan da?

– Vi vet at skattlegging av kapital virker inn på hvor kapitalen flytter seg. Den flytter seg dit skattleggingen er mindre hard, sier finansminister Jensen.

Spennende effekter

Men skråsikker på hvor store effekter skattekuttene vil få er hun likevel ikke.

– Dette budsjettet gjelder for neste år og det vil ta noe tid før effekter oppstår. Det interessante blir å se hvilke effekter disse endringene får over tid, sier Jensen.

Piketty og Normans kritikk av regjeringens nye skattepolitikk kom som julekvelden på kjerringa for Erna Solberg og Høyre. Ikke minst fordi den har gitt opposisjonen sårt tiltrengt ammunisjon i kampen mot å fjerne formueskatten.

Men her får du støtte, Siv!

Professor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo står øverst på listen over økonomer i Norge – og han tilhører mindretallet som støtter regjeringens forslag.

– Jeg mener at det å fjerne formueskatten er bra, fordi det vil frigjøre penger til å investere i norsk næringsliv, og det er bra for alle, sier han.

– Er det å støtte Piketty og Norman blitt et motefenomen blant norske økonomer?

– Det er mulig, men jeg har en enorm respekt for Thomas Piketty. Men når det gjelder den norske formueskatten er jeg kort og godt uenig, sier Storesletten til VG. Han er imidlertid uenig i fjerningen av arveavgiften.

Professor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen er imidlertid helt uenig med kollega Storesletten.

– Det har vært et stort fokus på formueskatten de siste årene. Her tror jeg det er viktig å være klar over at de som har vært mest opptatt av dette er meget vokale personer med store ressurser. Så har Høyre blitt fanget oppe i dette. Hadde Høyre tenkt på sine egne velgere, så hadde partiet i stedet sørget for å senke toppskatten, sier Lommerud.