NATO-sjef: – Den nye hurtigreaksjonsstyrken markerer den mest omfattende styrkingen av alliansens kollektive ansvar, siden den kalde krigens slutt, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg. Foto:Francois Lenoir,Reuters

NATOs nye hurtigstyrke: Stoltenberg forbereder ny styrke på 30.000 soldater

BRUSSEL/OSLO (VG) NATOs nye hurtigstyrke skal ha 5000 soldater i høy beredskap. De første skal være klare til å rykke ut på 48 timers varsel.

Artikkelen er over fem år gammel

Kort tid før NATOs forsvarsminister møte tar alvorlige bestemmelser om NATOs fremtid i Brussel i dag, letter organisasjonens generalsekretær på sløret og forteller i grove trekk hvordan NATO møter de alvorlige utfordringene den vestlige verden står over for:

• NATO skal etablere en styrke bestående av 5.000 soldater i høy beredskap, med responstid på kun to døgn.

• Videre skal 15.000 soldater stå klare til å følge dem, mens den totale innsatsstyrken blir på rundt 30.000 mann.

Største styrking på over 20 år

– Den nye hurtigreaksjonsstyrken markerer den mest omfattende styrkingen av alliansens kollektive ansvar, siden den kalde krigens slutt. Dagens avgjørelser og vedtak vil dreie seg om styrkens sammensetting av størrelse av en nye hurtigreaksjonsstyrke, sier generalsekretær Jens Stoltenberg.

Øverst på agendaen for NATO-toppmøtet står situasjonen i Ukraina og trusselen fra den ekstremt brutale islamistbevegelsen, IS.

Det Stoltenberg på NATO-språket kaller «ready to move»-styrken skal være landstyrker, i tillegg sjø-, luft og spesialstyrker.

Avtale med Russland

NATO mener alliansen ikke bryter med en avtale med russerne som sier det ikke skal være permanente baser med betydelige kampstyrker i øst. Den viser til at hvert av sentrene i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria skal ha en fast stab på kun 40 mann.

Heller ikke forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) frykter de nye sentrene skal virke provoserende på Russland.

– Nei, jeg gjør ikke det. Det er viktig for NATO å være både en politisk allianse og en militær allianse som innretter seg på den måten som best svarer til de behovene alliansen har, sier hun til NTB.

Norge spiller en viktig rolle i den første fasen av denne styrken, som også blir kalt, «spearhead force», spydspiss-styrken.

Sammen med Tyskland og Nederland blir det Norges ansvar å for å få den første brigaden på 5.000 mann operativ i løpet av kort tid, og altså store deler av den innen det er gått 48 timer.

– Det må et stort land til å ta ledelsen av denne brigaden, derfor har vi spurt, og fått ja fra Tyskland til å påta seg dette ansvaret, sier Jens Stoltenberg på morgenkvisten torsdag.

VIL IKKE SENDE VÅPEN: Norges forsvarsminister Ine Eriksen Søreide vil ikke at Norge skal bidra med våpen til Ukraina. Foto:ROGER NEUMANN,VG

Norge sier nei

Amerikanske røster ønsker å gi våpen til Ukraina, men blir møtt med bastant motstand fra Norges forsvarsminister.

- Det er ikke en aktuell problemstilling for oss, sier Ine Eriksen Søreide.

– Det må være opp til enkeltland å vurdere det. Men det vi har sett til nå, er at det å ha enighet og samhold overfor russerne, har vært viktig. Det er viktig at vi står samlet i NATO-alliansen. Slik kommer det til å være også i tiden som kommer. Vi opptrer samlet i Europa, og i NATO, sier forsvarsministeren.

Hun ser ingen tegn fra Obama-administrasjonen om at USA ønsker å forsyne Ukraina med våpen til bruk mot de russiskstøttede separatistene i Øst-Ukraina.

- Men skulle det skje?

- Det er som sagt ikke kommet noen signaler om det fra administrasjonen, snarere det motsatte, men det er utarbeidet omfattende rapporter fra flere tankesmier som tar til orde for det. Det er et bevegelig landskap, sier Eriksen Søreide.

- Norge bidrar til Ukraina med alt fra kapasitetsbygging til stridssrasjoner og det ingen tvil om at vi støtter Ukraina, sier den norske forsvarsministeren.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder