Jordbruksarealet bygges ned: Så mye matjord forsvinner hver dag i Europa

TRONDHEIM (VG) Byer og veier spiser opp matfatet vårt. Hvert år forsvinner 15 kvadratkilometer dyrket mark i Norge for alltid. I hele Europa forsvinner like mye hver dag!

Det betyr at et areal lik Oslo sentrum innenfor Ring 3 ville vært borte på tre dager hadde det vært Europas jordbruksareal.

– Dette er å gå feil vei, både med tanke på de utfordringene matproduksjon vil møte både i Norge og ellers i verden. FN matvareorganisasjon har beregnet at dagens matproduksjon må økes med 70 prosent innen 2050 for å møte kravene fra en voksende og mer kjøpekraftig befolkning, sier Arne Bardalen, direktør for Norsk institutt for skog og landskap.

FN har erklært at 2015 skal være Det internasjonale jordåret. Bardalen mener det er flere grunner til at landbruksareal i Norge kan få økt betydning også sett i forhold til verdens totale matvareproduksjon.

– Klimaendringene vil kunne føre til at landbruksareal i flere av verdens viktigste kornområder blir rammet av tørke og høyere temperatur, og samtidig føre til at det blir mer gunstig å dyrke matkorn i nordlige områder, sier Bardalen.

Byer og veier

Det er to hovedgrunner til at dyrket mark forsvinner: Byene som oppsto nært rike landbruksområder vokser, veier og annen infrastruktur er hovedtrusselen.

Det er tall fra European Eviromenrtal Angency (EEA) som viser at 15 kvadratkilometer av Europas landbruksareal daglig blir bygget ned. Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget oversikt over det de kaller «Irreversibel avgang av produktivt areal» for Norge. Det er registrering av omdisponering av dyrket og dyrkbar jord etter plan og bygningsloven og jordloven.

I perioden 1976–2013 er 583 kvadratkilometer dyrket mark blitt bygget ned eller ødelagt for alltid. Det tilsvarer 15,3 kvadratkilometer hvert år.

– Mennesket har hatt en tendens til å bosette seg i områder rik på biologisk mangfold og naturgoder. Ikke bare hva landbruksareal angår. Mange andre naturtyper er svært viktig for dette mangfoldet, sier Gunnar Austrheim, professor ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Byene har ofte utviklet seg nær de mest produktive landbruksarealer og våtmarksområder eller skoger rik på biologisk mangfold. Med tap av naturtyper forsvinner leveområder for arter og viktige naturgoder.

Hva vi mister vet vi mindre om, fordi kartleggingen ofte er for dårlig.

– Naturområder trues

Noen av våre rikeste naturområder ligger nettopp i nærheten av der folk ønsker å bo. Når byene vokser, vil en naturlig følge av dette være at viktig naturområder trues med nedbygging, sier Austrheim.

Han var i høst med på å utarbeide arbeidsplanen for Naturpanelet IPBES (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services). Naturpanelet er parallellen til Klimapanelet, men jobber med biomangfold og naturgoder.

Målet de 121 medlemslandene har satt seg fore er å lage en oppdatert vurdering av kunnskap om hvordan mennesker endrer og ødelegger natur, og se på hvilke konsekvenser dette har for vår velferd.

– I Danmark, der 60 prosent av arealet er potensielle kornarealer, er det vanskelig å unngå tap av god dyrket mark når byene vokser. I Norge opplever vi oss gjerne som annerledeslandet også når de gjelder naturgoder.

– Vi har tilsynelatende rikelig av alt, både jord-, skog- og friluftsområder. Men vi ser likevel at det finnes konfliktområder her hjemme, sier Gunnar Austrheim.

Krever prioritering

Noen av våre beste kornproduserende arealer ligger rundt byer som Oslo, Stavanger og Trondheim.

Jordgransker og senioringeniør ved Norsk institutt for skog og landskap Siri Svendgård-Stokke, tror at voksende byer og bygging av veier fortsatt vil spise av landbruksareal.

– Det er det viktig å vite at jordvern vil kreve at en prioriterer. All jord er nødvendigvis ikke god jord. Derfor har vi kartlagt kvaliteten på dyrket arealer og laget jordsmonnskart. Disse viser hvilke jordbruksarealer som er mest verdifulle, og hvilke arealer som ikke er like produktive, sier Svendgård-Stokke.

– Slike kart er viktige hjelpemiddel for dem som skal planlegge både byutvikling og bygging av veier.

Samtidig som landbruksareal bygges ned, har VG tidligere skrivet at deler av Norge gror igjen. Her kan du se de oppsiktsvekkende historiske bildene.