UNGDOM STENGES UTE: Konsernsjef Martin Mæland i OBOS (til venstre), her sammen med kommunalminister Jan Tore Sanner, advarer mot strengere boliglånsregler, og frykter at flere vil skaffe «egenkapital» til boligkjøp med dyre forbrukslån.
UNGDOM STENGES UTE: Konsernsjef Martin Mæland i OBOS (til venstre), her sammen med kommunalminister Jan Tore Sanner, advarer mot strengere boliglånsregler, og frykter at flere vil skaffe «egenkapital» til boligkjøp med dyre forbrukslån. Foto:Terje Bringedal,VG

OBOS-sjef bekymret: Ser folk kjøpe bolig med forbrukslån og kredittkort

Regjeringen vurderer strengere egenkapitalkrav

INNENRIKS

OBOS advarer mot innstramning

OBOS-sjef Martin Mæland kjenner til desperate boligkjøpere som tar opp forbrukslån og kredittkortgjeld for å skaffe nok egenkapital til drømmeboligen.

Publisert: Oppdatert: 18.05.15 12:04

De som ikke har penger i banken eller familie som kan hjelpe til med egenkapital, må finne andre måter å skrape sammen pengene som skal til for å oppfylle kravene til egenkapital for nye boliglånskunder.

Om kort tid skal finansminister Siv Jensen (Frp) ta stilling til om reglene for egenkapital og nedbetaling av boliglån skal bli enda strengere. Regjeringen har varslet en boligpolitisk handlingsplan som skal legges fram før sommerferien.

Gjeldsbyrden vokser

Formålet er å hindre videre vekst i husholdningenes gjeldsbyrde, som har økt med 6,2 prosent fra 2014 til 2015.

Forbruksgjeld utgjør nå tre prosent av husholdningenes gjeld. Men den er ekstremt kostbar: 15 til 20 prosent renter er ikke uvanlig. De beste boliglånskundene betaler nå godt under tre prosent årlig rente, til sammenligning.

LES MER: Flere unge må ha bolighjelp

Flere av de store bankene markedsfører forbrukslån opptil 500.000 kroner, uten krav til sikkerhet i bolig, bil eller annen pant.

OBOS, som er en av landets største produsenter av nye boliger, frykter at strengere krav til boliglånskundene kan føre til at enda flere tar opp rådyr kreditt for å komme innenfor reglene og oppnå boliglån i bankene.

Kjempedyr toppfinansiering

– Jeg tror ikke det er utbredt, men vi ser at det skjer. Jakten på tilstrekkelig egenkapital fører til at noen må skaffe seg kjempedyr toppfinansiering, sier OBOS-sjef Martin Mæland til VG.

– Dersom kravene til toppfinansiering skjerpes ytterligere, kan enda flere bli fristet til å trekke kredittkortet eller skaffe seg dyre forbrukslån for å imøtekomme bankenes krav, legger han til.

Finanstilsynet har foreslått at kravet til egenkapital på 15 prosent av boligens verdi, blir absolutt og skrives inn i en ny forskrift som skal erstatte bankenes noe mer fleksible retningslinjer som gjelder i dag.

Fleksibilitet

Siv Jensen har selv vært opptatt av at bankene skal ha stor fleksibilitet til å låne penger også til lånekunder med liten egenkapital, men med stor betalingsevne.

Finanstilsynet foreslo i mars en betydelig innstramning med strengere krav til egenkapital, men også til nedbetaling.

Forslagene har vært ute på offentlig høring nå i vår. OBOS-sjef Martin Mæland advarte i sin høringsuttalelse mot et absolutt krav om 15 prosent egenkapital, av frykt for at personer med god betalingsevne men liten formue, ikke ville få lån:

«Det er eksempler på at de som ikke klarer egenkapitalkravet, velger å finansiere dette med forbrukslån eller kredittkortgjeld. Det vil være veldig bekymringsfullt om det øker i omfang», skriver OBOS.

Vil ha fartsgrenser

Finanstilsynet får imidlertid liten støtte for å forslaget om firkantede regler. Norges Bank er blant dem som advarer mot forslaget:

«Om lag hver tredje husholdning som eide bolig og økte sin gjeld i 2013, villede ha brutt de samlede kravene i Finanstilsynets forslag. Dersom låneopptaket i disse husholdningene begrenses slik at kravene er oppfylt, tyder lignngstallene på at gjeldsveksten i husholdningene i 2013 ville blitt halvert», uttaler Norges Bank.

Sentralbanksjef Øystein Olsen anbefaler i stedet «fartsgrenser» for bankene, at fem til 10 prosent av lånene som innvilges, kan være over 85 prosent belåningsgrad.

Frykter innelåsing

Konkurransetilsynet vil heller ikke ha så firkantede regler som Finanstilsynet foreslår. Tilsynet frykter at de 200.000 husholdningene som har lånt mer enn 85 prosent av boligens verdi, kan bli innelåst i sin bank, uten mulighet til å flytte lånet – og at dette vil svekke konkurransen bankene imellom.

Forbrukerrådet, eiendomsmeglerne, Finans Norge og Huseiernes Landsforbund går også imot forslaget.

Forbrukerombud Gry Nergård støtter imidlertid Finanstilsynets forslag:

«Etter min mening vil Finanstilsynets forslag kunne bidra til å skjerme førstegangskjøpere med lite eller ingen oppspart egenkapital og personer med svak og/eller usikker økonomi, fra å havne i alvorlige økonomiske problemer ved et fall i boligmarkedet», påpeker Forbrukerombudet.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) ber også sin regjeringskollega Siv Jensen om å skrote forslaget fra Finanstilsynet. Han har avgitt sin egen høringsuttalelse fra Samferdselsdepartementet:

«Bankene ivaretar ifølge samferdselsministeren skjønnsutøvelsen i tilknytning til boliglån på en god måte. Samferdselsministeren går derfor imot forslaget til forskriftsfesting», skriver Solvik-Olsen.

Her kan du lese mer om