SIER NEI: KrF-leder Knut Arild Hareid, helseminister Bent Høie og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møttes på Hospice Lovisenberg for å snakke om aktiv dødshjelp. Foto:TERJE BRINGEDAL,

Disse tre frykter at debatten om aktiv dødshjelp skal blusse opp i
Norge: Vil ikke åpne for aktiv dødshjelp

Torbjørn Røe Isaksen (H) var tidligere sterk tilhenger av aktiv
dødshjelp, men nå stiller han seg bak KrF-leder Knut Arild Hareide og helseminister Bent Høie i kampen mot Anne-Kat. Hærlands «dødsomsorg».

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

VG tok med de to Høyre-statsrådene og Kristelig Folkepartis partileder til Hospice Lovisenberg på St. Hanshaugen i Oslo.

Her har de til en hver tid 12 pasienter med familie. Mange av de 12 pasientene er personer som ikke lenger kan bli friske, og hvor det kun er et spørsmål hvor lenge de har igjen å leve.

– Vi klarer dessverre ikke å lindre alle smerter. Men vi klarer å hjelpe de fleste, sier seksjonsleder Joran Slaaen.

Sammen med Slaaen står de tre topp-politikerne. De ønsker å komme med et tydelig motsvar til Anne-Kat. Hærlands spalte i VG Helg, hvor hun tar til orde for aktiv dødshjelp i Norge.

- Vanskelig situasjon

– Jeg forstår at personer som ønsker hjelp til å dø er i en veldig vanskelig situasjon. Det har jeg full respekt for. Dette er en vanskelig debatt, og jeg har også forståelse for at Hærland tar opp disse vanskelige spørsmålene, men jeg er uenig i svaret hennes, sier Bent Høie, og legger til:

– Vi kan ikke si at dette handler kun om individenes rett til å bestemme over eget liv. Jeg frykter konsekvensene dersom Norge hadde innført aktiv dødshjelp. Jeg frykter det ville endret måten vi verdsetter livet på. Og jeg frykter at mennesker i sårbare situasjoner skal utsettes for press til å ta valg de egentlig ikke ønsker selv, sier helseministeren.

Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide sier han selv ikke kan utelukke at han kunne havnet i en situasjon hvor aktiv dødshjelp hadde vært ønskelig.

- Livet er hellig

– For meg er ikke det aktivt og bevisst å avslutte sitt eget liv likt med en verdig død. En verdig død for meg er å avslutte livet med minst mulig smerte i nærheten av dem som er glad i deg.

– For meg personlig er livet hellig. Men jeg tror ikke jeg kan si at jeg med et hundre prosent sikkerhet ikke ville ønsket aktiv dødshjelp om jeg fikk en grusom lidelse. Kanskje hadde jeg ønsket å avslutte livet hvis jeg ble alvorlig syk. Jeg håper ikke det. Jeg håper jeg hadde fått hjelp og støtte slik at det ble uaktuelt, sier Hareide.

Hareide og Høie mener at helsevesenet selv bidrar til å forsterke debatten om aktiv dødshjelp ved overdreven behandling av pasienter.

– Vi ser dessverre at pasienter holdes i live mot sin vilje og uten på forhånd å bli informert. Det kan i verste fall gi pasienter en mer smertefull død. Vi er nødt til å skjerpe inn og bli flinkere slik at alle pasienter blir informert om at de har rett til ikke å motta behandling, sier Høie.

– Når vi ser at et liv går mot slutten, så tror ikke jeg vi nødvendigvis skal gjøre absolutt alt for å holde pasientene i live lenger enn nødvendig og naturlig, sier Hareide.

Frykter konsekvensene

Som Unge Høyre-politiker var Torbjørn Røe Isaksen sterk tilhenger av aktiv dødshjelp.

SPALTIST: Anne Kat. Hærland skriver om aktiv dødshjelp i denne ukens spalte i VG Helg. Foto:TERJE BRINGEDAL,

– Når jeg fikk høre historier om enkeltpersoner som led og ønsket å avslutte livet, så gjorde det inntrykk. I det perspektivet var det vanskelig å finne begrunnelsen for hvorfor de ikke skulle få lov til det. Jeg syntes det var urimelig, sier han.

Men med tid og alder har han fått motsatt syn.

– Jeg frykter konsekvensene dersom vi skulle tillat aktiv dødshjelp i Norge. Hvilken retning ville samfunnet ta og hvor ville vi klare å sette grensene? Jeg er redd vi da ville fått en svekket respekt for liv i samfunnet.

Samtidig er Isaksen tydelig på at han ikke vil sette seg til doms over dem som reiser til utlandet for å få aktiv dødshjelp der.

– Jeg har stor forståelse for dem som ønsker det. Og jeg klarer ikke felle noen dom over dem som ønsker å dø og får hjelp til det i andre land og si at det de gjør er galt eller umoralsk. Det er et dilemma at lindrende behandling ikke kan fjerne all smerte, og jeg forstår at noen vil slippe. Men konsekvensene av å gjøre det å ta liv til norsk lov, er for store, sier Isaksen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder