KLARGJØR FOR FEST: Bjarne Kjøs og Reidun Enger fra Løten er blant ildsjelene som forbereder nasjonaldagen. Foto:Merete N. Netteland/ØSTLENDINGEN,

Bjarne, Reidun og en halv million nordmenn på dugnad denne helgen

Norge forbereder årets største dugnadshelg

80 prosent av nordmenn deltar i 17.mai-feiringen

Tusenvis av nordmenn jobber gratis i helgen. – Det er nøkkelen til nasjonaldagssuksessen, fastslår forsker.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Nå lages bøttevis med vaffelrører, rakene river vekk løv og ugress for å gi plass til feirende pensko, godteposer til barnas fiskedammer fylles opp – og tusener av frivillige fra skoler, historielag og ulike foreninger forbereder seg til søndagens nasjonalfeiring.

HVA SYNES DU? Er det for store krav til frivillig innsats?Diskutér her

– Den norske dugnadsånden er selve grunnen til at den landsdekkende feiringen av 17. mai består, sier forsker Pål Ketil Botvar ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO).

– Vi bor i et land som er krevende å organisere, og for at vi skal ha arrangementer utover offisielle markeringer i de største byene, er vi avhengig av gratis innsats fra frivillige. Historisk sett er dette godt innarbeidet.

SLIK BLIR VÆRET:Langhelgen og 17. mai

Tall fra forskningstiftelsen KIFO viser at 79,3 prosent av befolkningen deltok i offentlige arrangmenter på 17. mai i 2014. Enten på flaggheising, bekransning av minnesmerker, som deltaker eller tilskuer under folketog, barnetog, private eller offentlige arrangementer.

DETTE KAN DU SERVERE:Åtte retter til 17. mai-frokosten

Søndag avvikles over 3000 lokale arrangementer med taler, musikk, sang og lek.

– Dugnadsinnsatsen er overraskende god, selv i vår travle tid, sier Botvar.

Flere enn en halv million voksne sørger hvert år for at det blir nasjonaldagsfeiring, i tillegg til barn og unge i skoler og korps.

Det går frem av en KIFO-undersøkelse fra 2012, der 15 prosent av befolkningen oppga at de hadde hatt oppgaver i forbindelse med 17. mai.

– Sosialt dugnadspress

– Det ligger et sosialt press bak det å delta, de som ikke stiller opp blir lagt merke til, og det er mange som begjærlig griper tak i oppgavene. Våre tall viser at også innvandrergrupper, som ikke kjenner denne kulturen så godt fra før, stiller opp i samme grad.

VG skrev nylig om Båtsfjord sportsklubb, som synes det er for store krav til frivillig innsats. I år har de sagt nei til å arrangere 17. mai. I Løten tar de tvert imot grep for å stable Bøndernes Hus på beina. Der holder ildsjeler «Bøndsen» i gang på nasjonaldagen, skriver Østlendingen.

– Vi høster av fellesskapets overskudd. Løten er ei dugnadsbygd, sier dugnadsleder Bjarne Kjøs til VG.

– Må ikke brukes opp

KJENNER DUGNADSÅNDEN: Forsker Pål Ketil Botvar. Foto:KIFO,

– Det er viktig at de som brukes til dugnad ikke føler at de blir forbrukt. De må tørre å si ja, og de må tørre å si nei. Vi fordeler folk på utleie, renhold og vedlikehold, slik at det blir litt på hver, og alle sitter igjen med en følelse av at de kan gi litt til, uten å bli brukt opp.

VERDENS BESTE VAFLER:Se oppskriften på godt.no

Dugnadsgjengen fra Løten, som står på før og i 17. mai-helgen, teller ti. Blant dem Reidun Enger.

– Det blir ikke mye igjen hvis frivilligheten forsvinner.

Siden ansvaret for 17. maifeiring gjerne er knyttet til roller og livsfaser, vil en stor del av befolkningen i løpet av livet få slike arrangementserfaringer, peker KIFO-forskeren på.

59 prosent av befolkningen oppgir at de en eller annen gang har hatt oppgaver i forbindelse med 17.mai-feiring.

HVA SYNES DU? Er det for store krav til frivillig innsats? Diskutér her

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder