Foto: Grafikk: Anders Bergan Istockphoto

Dette må Norge kutte på 13 år

Publisert: Oppdatert: 25.11.16 11:25
INNENRIKS

Dette isfjellet viser hvor mye Norge må kutte av CO2-utslipp de neste 13 årene. Helt på toppen av isfjellet ser du hva politikerne krangler om i høst: Det utgjør 0,29 prosent av behovet.

VG har sammen med Bellona klimaeksperter laget en oversikt som viser hvor mange tiltak som faktisk må vedtas og gjennomføres de neste 13 årene, hvis Norge gjennom klimakutt her hjemme skal nå målet om 40 prosent CO2-kutt fra 1990 til 2030.

Hovedtallene

Slik ser isfjellet ut:

** I 1990 slapp Norge ut 52 millioner tonn CO2. Mens en rekke andre land har greid å kutte sine utslipp, har de norske utslippene over år gått noe opp og litt ned og endte i 2015 på 53,9 millioner tonn, ifølge SSB.

** 40 prosent kutt fra 1990 betyr at vi må kutte 20,8 millioner tonn innen 2030 og komme ned i 31,2 millioner tonn CO2.

** Kuttforslagene er med få unntak hentet fra klimarapporten Miljødirektoratet la frem i fjor: Vi har brukt absolutt alle deres forslag – samlet 45 tiltak hvor de 20 største kan leses i en faktaboks i bunnen av saken.

0,29 prosent

Men alle tiltakene foreslått av Miljødirektoratet i fjor ga bare 16,5 millioner tonn.

** For å nå 40 prosent og 20,8 millioner tonn, har vi derfor også tatt med et stort tiltak Miljødirektoratet hadde inne på sin liste i 2014: Elektrifisering av olje- og gassplattformer på norsk sokkel, anslått til 3,7 millioner tonn.

** Vi har også lagt til ekstra kutt i landbruket og CO2-fangst fra ytterligere ett eller to anlegg, utover de foreslåtte i Brevik, Porsgrunn og Oslo.

** Helt på toppen har vi for illustrasjonens skyld lagt regjeringens forslag om kutt av dieselavgiften med 35 øre og bensin med 15 øre. Det utgjør 0,29 prosent av det som faktisk må kuttes.

Overlapping

Alt dette samlet gjør at vi ender vi ender med to streker under kuttsummen 20,8 millioner tonn CO2, som gir 40 prosent kutt i Norge i 2030.

Les: Dette krever Venstre

De som leser alle tiltakene i isfjellet vårt, vil sikkert lure på om mange av dem overlapper. Og det gjør det. Tallene fra Miljødirektoratets 2015-rapport tar høyde for dette, slik at potensial for utslippskutt ikke telles to ganger.

Fagsjef i Bellona, Hallstein Havåg, sier landets politikere har sviktet i så mange år og at listen som må gjennomføres er så lang, at politikerne bare har tid og vei.

Les: Strømprishopp

– Mye snakk, lite kutt

– Norsk klimapolitikk har i årevis vært fryktelig svak eller ikke-eksisterende, med unntak av elbiler og noen få andre områder. Om Norge skal kutte det som trengs, må vi se en fundamental politisk taktendring. Norske politikere har vært flinke til å snakke om klimaendringene med en alvorlig mine, men fryktelig dårlige til å kutte utslipp, sier han.

– Det sier endel at vi ikke greier å nå målet ved å bruke absolutt alle tiltakene Klimadirektoratet foreslo i fjor. Vi har derfor måtte ta med elektrifisering for å kutte oljeindustriens utslipp og noe mer fangst av CO2, som politikerne trolig må innse kommer til å bli nødvendig, sier Havåg.

– Bio bør prioriteres til fly

Han understreker likevel at det kan stilles spørsmålstegn ved flere av tiltakene:

– Noen er svært krevende å gjennomføre på en bærekraftig måte, mens andre kan ha større potensial enn Miljødirektoratet anslår. Særlig vil det bli krevende å skaffe nok bærekraftig biodrivstoff til å oppfylle alle tiltakene som er utredet:

– Biomasse er en begrenset ressurs, og det er krevende å produsere det på en bærekraftig måte. Derfor må vi bruke den biomassen vi har der det ikke finnes andre miljøalternativer, for eksempel til fly og store skip, sier Havåg.

Les: Trump vil skrote Paris-avtalen, men vil slite

Skryter av industrien

Han skryter av industrien.

– Store deler av fastlandsindustrien har vært knallgode til å finne måter å kutte egne utslipp på. Men enkelte industribedrifter har ikke annet valg enn å kutte utslipp gjennom fangst og lagring av CO2. Derfor må staten bidra ved å bygge opp en infrastruktur for transport og lagring, sier Havåg.

Les: Så langt var regjeringen villig til å gå

To sektorer å kutte fra

Det går et viktig skille mellom såkalt kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

Kvotepliktig sektor gjelder i stor grad selskap og prosjekter innen olje, industrien og luftfarten, som betaler en avgifter pr. tonn de slipper ut.

Ikke-kvotepliktig sektor er i hovedsak transport og landbruk, i tillegg til bygg og avfall.

Arbeiderpartiet la frem sine kuttforslag mandag, hvor rundt ti tonn var fra ikke kvotepliktig sektor. De ønsker ikke å øke dieselavvgiften mye.

I oversikten i VG i dag er 11,9 millioner tonn fra ikke-kvotepliktig sektor, mens 8,9 millioner tonn CO2 er fra kvotepliktig sektor, blant annet elektrifisering og fanging av CO2 i Brevik og Porsgrunn.

– EUs klimaregelverk vil ha en viss åpning for såkalte fleksible mekanismer, som gjør det mulig å overholde klimaforpliktelser ved å betale for utslippskutt andre steder. I kvotepliktig sektor er fleksibiliteten stor, men det er uavklart hvor stor fleksibilitet ikke-kvotepliktig sektor får. Oversikten i VG viser hvilke tiltak som må tas i innenlandske kutt i de to sektorene, sier Havåg.

Fakta om materialet

De fleste av tiltakene i VGs oversikt bygger på rapporter fra Miljødirektoratet fra 2014 (Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling) og 2015 (Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030). Det er knyttet en viss usikkerhet til de ulike tiltakenes reduksjonspotensial. Miljødirektoratets rapporter er de beste utredningene det offentlige har utarbeidet, og er blitt til i samarbeid med en lang rekke direktorater, næringslivsaktører og forskningsinstitusjoner.

De tiltakene i jordbruket som går ut over Miljødirektoratets utredede tiltak fra 2015-rapporten, er hentet fra en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet. Tiltaket «Elektrifisering olje- og gassfelter» er hentet fra Miljødirektoratets 2014-rapport, men er ikke beregnet i forhold til referansebanen i Miljødirektoratets 2015-rapport. Beregningen av klimaeffekten er dermed noe mer usikker. Tiltaket inkluderer ikke Utsirahøyden, som er inkludert i referansebanen i Miljødirektoratets 2015-rapport.

Beregningen av klimaeffekten av regjeringens forslag til drivstoffavgifter er gjort på bakgrunn av, men ikke hentet direkte fra, talmateriale fra forskningsprosjektet TEMPO. Regjeringen anslår selv at den kortsiktige effekten av sine forslag til avgiftsøkninger er på 100.000 tonn CO2. Transportøkonomisk institutt har omtalt regjeringens anslag som urealistisk høyt.

Her kan du lese mer om