VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten Foto: Terje Mortensen VG

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.

Uenige om takst

I 2011 ble bilmekanikeren fra Lofoten saksøkt av DnB Bank og DnB Finans i forbindelse med en strid om takst på en Audi personbil som han måtte levere tilbake i forbindelse med et tvangssalg.

Stor VG-kartlegging av norske dommere: Unnlater å fortelle om aksjekjøp

Namsmannen fastsatte verdien til 168.000 kroner, mens DnB – som hadde pant i bilen – mente den ikke var verdt mer enn 74.000 kroner. For Bjørkli var det en viktig forskjell, siden taksten ville avgjøre hvor mye han til slutt ble skyldig banken.

Salten tingrett avviste klagen fra DnB, med den begrunnelsen at klagen var inngitt etter klagefristens utløp. Banken anket deretter kjennelsen inn for Hålogaland lagmannsrett, som kom til motsatt konklusjon av tingretten og ga DnB medhold.

BLE SAKSØKT: Gunnar Bjørkli (34) i Svolvær sier han var så sikker på at han hadde rett at han valgte å representere seg selv i retten. Foto: Terje Mortensen VG

Med Brynhild Salomonsen som rettens leder ble tingrettsdommen opphevet, og Bjørkli pålagt å betale banken 11.160 kroner i saksomkostninger.

– DnB Bank ASA har vunnet saken og har krav på erstatning for sine sakskostnader, skrev Salomonsen i slutningen.

Les også: Norske dommere: Derfor fortalte vi ikke om aksjekjøp

Sikker i sin sak

Lagmannsretten henviste saken til videre behandling etter tvisteloven, og Salten tingrett oppnevnte så to skjønnsmedlemmer som skulle forestå den endelige verdifastsettelsen av bilen. Etter å ha avholdt en ny takst kom de til tilnærmet samme verdi som namsmannen; 156.885 kroner.

Faksimile av VGs forside mandag.

– Etter beste skjønn finner retten at namsmannens verdifastsetting på 168.000 kroner gir et tilnærmet riktig bilde. Namsmannens verdisetting legges til grunn som bilens verdi, heter det i kjennelsen fra september 2012.

34-åringen sier han aldri var i tvil om at han hadde rett.

– Jeg har jobbet mye med Audi, så jeg visste at banken ikke hadde noe å fare med. Derfor valgte jeg også å representere meg selv, uten advokat, så sikker var jeg på å vinne frem, sier han.

Bjørkli mener Salomonsen var klart inhabil og at hun ikke burde behandlet saken mot banken.

– Etter mitt syn kan en dommer ikke dømme i en sak mot sin tidligere arbeidsgiver, spesielt ikke når dommeren også eier aksjer i selskapet. Det sier seg vel selv i en rettsstat.

VG mener: Dommere må følge loven

– Burde fratre

Året etter at saken var oppe i Hålogaland lagmannsrett, deltok Brynhild Salomonsen i behandlingen av en ankesak som en privatperson hadde reist mot DnB Bank.

Også den saken handlet om en strid knyttet til tilbakelevering av en bil som banken hadde pant i.

Lagmannsretten avviste saken, og dømte mannen til å betale 15.000 kroner i saksomkostninger til DnB for tingretten og lagmannsretten.

Advokat Håkon Skjerve-Nielssen, som representerte saksøkte i den siste saken, mener dommeren burde opplyst både om sitt tidligere arbeidsforhold til DnB, og at hun eide aksjer i konsernet.

– Selv om hun ikke har en stor aksjepost, ville det vært naturlig å opplyse om dette. Og selv om det var åtte år siden hun sluttet som internjurist i DnB, dømte hun her i en sak mot sin tidligere arbeidsgiver.

Skjerve-Nielssen sier at han ville bedt Salomonsen om å fratre, dersom han hadde vært kjent med denne informasjonen på forhånd.

– Helt klart. Da ville jeg bedt henne vike sete, sier advokaten.

Har solgt aksjene

Ifølge Aksjonærregisteret hadde Brynhild Salomonsen 348 aksjer i DnB ASA ved utgangen av 2014. I en e-post til VG skriver hun at hun arbeidet som advokat i DnB NOR Bank ASA i perioden 2001–2004.

EIDE AKSJER: Brynhild Salomonsen er lagdommer i Hålogaland lagmannsrett. Bildet er tatt i forbindelse med en rettssak i 2012. Foto: ODD LEIF ANDREASSEN, HARSTAD TIDENDE

– I den perioden kjøpte jeg ved to anledninger aksjer til et samlet beløp på 10.000 kroner, som ble tilbudt ansatte. Det er disse aksjene du nå viser til. Aksjene har blitt stående urørt over en lengre periode uten at jeg har reflektert noe over disse, og aksjene er nå solgt.

Salomonsen – som er styremedlem i stiftelsen for det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø, peker på at de to sakene ble behandlet ved skriftlig behandling.

– Burde du opplyst partene om aksjeposten?

– Aksjeposten har stått så fjernt fra min oppmerksomhet at jeg ikke tenkte på å opplyse om den.

Les også: Dommer var kollega med DNB-advokat

På spørsmål om hun burde ha opplyst om sitt tidligere arbeidsforhold i DnB, viser Salomonsen blant annet til omtale i Norsk Retstidende av en habilitetsinnsigelse mot en lagdommer som nesten syv år tidligere hadde sin arbeidstilknytning til Regjeringsadvokaten.

Der skriver Høyesteretts kjæremålsutvalg blant annet:

«Utvalget finner det åpenbart at lagdommer Koslungs tidligere arbeidstilknytning til Regjeringsadvokaten ikke gjør ham inhabil i saken etter domstolsloven § 108. Det er tilstrekkelig å vise til at arbeidsforholdet opphørte for snart 7 år siden.».

Hun viser også til en artikkel i Norsk Retstidende fra 1995 der det heter at en person som utnevnes til dommer, som oftest vil ha en yrkesmessig bakgrunn knyttet til den juridiske profesjon.

– Det er åpenbart at mitt tidligere ansettelsesforhold og mine få aksjer i banken ikke kan lede til inhabilitet. Det er derfor ingen feil at dette ikke ble opplyst i de to skriftlige sakene jeg deltok i avgjørelsen av, skriver Salomonsen.

Les også: Her er den «snille» og den strengeste dommeren i Høyesterett

Må fremme tillit

I januar 2012 måtte høyesterettsdommer Kristin Normann fratre som dommer i den såkalte Lognvik-saken mot Storebrand Bank, som gjaldt salg av omstridte spareprodukter.

Det skjedde etter at det kom frem at hun tidligere hadde hatt flere verv i DNB, som var saksøkt i en tilsvarende sak som skulle opp for Høyesterett på et senere tidspunkt, den såkalte Røeggen-saken.

Det var saksøkernes advokat, Rolf Christian Trolle-Andersen, som ba om at Normann måtte vike sete etter at det kom frem at hun fra 2003 til 2007 var nestleder i DNBs kontrollkomité, og fra 2008 til 2010 styremedlem i samme bank. Dermed måtte Normann forlate retten.

– Det er av hensyn til det rettsøkende publikums tillit til at alt går riktig for seg, sa advokat for saksøkerne, Rolf Trolle-Andersen, til Dagens Næringsliv den gang.

Kristin Normann opplyser til VG at spørsmålet om habilitet ble reist av henne, og at det var foranledningen til at hun måtte vike sete.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder