SKULLE STYRKE ARBEIDET: I strategien for arbeidslivskriminalitet skriver regjeringen, her ved justisminister Anders Anundsen, at arbeidet med konkurskriminalitet skal styrkes. Konkursrådets leder mener det motsatte har skjedd. Foto: Frode Hansen VG

Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules»

Justisminister Anundsen skulle styrke arbeidet med konkurskriminalitet. Men Konkursrådets leder mener arbeidet er kraftig svekket.

Geir Molnes
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det kommer frem i en bekymringsmelding som Konkursrådets leder Knut Ro har sendt til justisminister Anders Anundsen.

«I den senere tid har konkursrådet igjen fått entydige meldinger fra bostyrerne om at politiet ikke har kapasitet til å følge opp anmeldelsene som tidligere. Saker henlegges på grunn av manglende kapasitet, og mer omfattende saker tilskjærers så kraftig at alvorlig kriminalitet skjules», skriver Ro i brevet som VG har fått innsyn i.

Les også: Anundsen får kritikk for sikkerhetsreklame

I 2010 ble det opprettet en prøveordning med en bokkoordinator som ga sterkere samarbeid mellom Oslo-politiet, Skatteetaten og bostyrere. Modellen ga ifølge Konkursrådet gode resultater, og ble senere gjort permanent. Et bostyre er styret i et konkursbo.

Bladet Kapital omtalte denne saken først.

Skulle styrke arbeidet

Regjeringen skriver i en statusoppdatering for strategien mot arbeidslivskriminalitet at den såkalte «Oslomodellen» også skal innføres i resten av landets største politidistrikter. I strategidokumentet skriver regjeringen at de vil «styrke arbeidet mot konkurskriminalitet».

VERSTINGENE SLIPPER UNNA: Konkursrådets leder Knut Ro mener den manglende etterforskningen av konkurssaker fører til at alvorlig kriminalitet skjules. Foto: Erlend Aas NTB Scanpix

Men Konkursrådet, som er oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet, mener at det stikk motsatte har skjedd. I brevet til Anundsen skriver leder Knut Ro at tiltaket i Oslo står i fare grunnet manglende ressurser hos politiet.

«Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre», skriver han.

Mener de verste slipper unna

Ro viser til at det brukes mye ressurser på dette arbeidet i boene, og at staten betaler for rundt 90 prosent av dette arbeidet.

– Det er viktig at disse pengene brukes på noe vettugt. Hvis ikke bør man heller si at boene ikke bør gjøre denne jobben mer, sier Ro til VG.

En utfordring ved den pressede ressurssituasjonen er at det går utover etterforskningen av de mest alvorlige sakene, ifølge Ro.

Les også: Tappet millionbeløp fra veldedig organisasjon

– Når man har for lite ressurser tar man ofte saker som er lett å etterforske. Det dreier seg om typiske formalovertredelser, som at regnskap ikke er levert. De minst alvorlige er de som er lettest å ta. De mest alvorlige forbrytelsene krever ofte betydelige ressurser. Flere av de verste forbryterne får gå, sier han.

Lovbruddene kan for eksempel dreie seg om skattesvik, momsbedrageri, grovt uordentlig forretningsførsel og trygdebedrageri.

I brevet skriver Ro at en slik behandling kan få kriminalitetsstatistikken til å se tilforlatelig ut, mens virkeligheten er en annen. Han mener det er «et stort gap mellom hva som kommuniseres utad fra politiet og hva som er den reelle situasjonen innen politiet».

Bortkastet arbeid

Knut Ro understreker til VG at han ikke kritiserer innsatsen til de enkelte politibetjentene som jobber med sakene.

– De gjør en utmerket jobb, men de har ikke nok ressurser til å jobbe med disse sakene, sier Ro.

Les også: Ba om penger til å huse flyktninger på hotell – men hotelleieren har ikke hørt om aksjonen

Han forteller at bostyrerne har plikt til å innrapportere straffbare forhold fordi lovgiverne vil at dette skal følges opp. Det siste skjer i altfor liten grad nå, mener han. Han viser også til at ordningen fungerte bedre før.

– Dette får den konsekvens at arbeidet som legges ned er bortkastet. Hvis man skal få godt arbeid på dette fra bostyrerne må det være en respons fra politiet. Hvis ikke mister man interessen.

Kjent med problemstillingen

Justisminister Anders Anundsen hadde ikke anledning til å la seg intervjue om saken. Statssekretær Ove Vanebo i Justis- og beredskapsdepartementet skriver følgende om bekymringsmeldingen i en e-post til VG:

– Justis- og beredskapsdepartementet er godt kjent med problemstillingen som Konkursrådet reiser. Departementet ba i sommer Politidirektoratet om en redegjørelse for hvilke tiltak som nå vil bli iverksatt.

Les også: Bedriftsleder pågrepet og siktet for grovt bedrageri

Fungerende politimester i Oslo politidistrikt, Gro Smogeli, skriver i en e-post til VG at antall etterforskere som håndterer konkurssaker er noe høyere enn det som fremgår av Konkursrådets brev til Justisministeren.

I brevet skriver Konkursrådet at det dreier seg om en nedgang fra tolv etterforskere til tre eller fire. Politimesteren viser til at det også jobbes på tvers av faggrupper og at flere ansatte jobber med denne typen saker når behovet tilsier det.

– Situasjonen som beskrives er at Oslo PD er nødt til å prioritere ressurser i henhold til de rammer og midler vi tildeles, og hvilke føringer og satsingsområder vi er bedt om å prioritere fra overordnet hold, skriver Smognes til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder