MIDLERTIDIG HJEM: Ifølge Redd Barna er livet på institusjon i lengden svært uheldig for små barn. Det er flere eksempler på at de minste enslige asylbarna blir boende på omsorgssenter i opptil flere år. Foto: Karin Beate Nøsterud,VG

Frykter asylbarn blir ofre
for menneskehandel

Flere hundre enslige asylbarn forsvunnet

De siste fem årene er flere hundre barn forsvunnet fra norske mottak og barnevernets omsorgssenter for enslige asylbarn.

Ida Giske
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Siden 2010 er 19 barn forsvunnet fra barnevernets omsorgssentre for de minste asylbarna som kommer til Norge uten foreldre.

Samtidig er det forsvunnet 184 enslige asylbarn fra norske mottak bare i løpet av de siste tre årene, ifølge tall fra UDI. Dette er barn mellom 15 og 18 år, som ikke tas hånd om av barnevernet.

– Menneskehandel er den mest alvorlige risikoen for barna, men det er en hel rekke andre grusomheter barna kan bli utsatt for, sier Janne Raanes, leder av Redd Barnas norgesprogram.

VG+:Dokument om asylbarna - alene i verden (krever abonnement)

Raanes mener forsvinningstallene er svært alvorlige.

– Dette er barn som er kommet til Norge via farlige fluktruter. De må betale for å komme seg gjennom Europa, og har kanskje pådradd seg gjeld. Kyniske bakmenn går ikke av veien for å tvinge barna til å selge seksuelle tjenester, eller til å inngå i annen kriminell virksomhet, sier Raanes.

LES OGSÅ:Asylbarn forsvinner sporløst

Hun påpeker at de fleste av barna som blir offer for menneskehandel i dag, har status som enslige mindreårige asylsøkere.

– Nettopp fordi risikoen er så stor for denne sårbare gruppen, må det virkelig gjøres alt for å finne barna som forsvinner, sier hun.

Tunge psykiske problemer

I lørdagens utgave av VG Helg er Redd Barna sterkt kritiske til at flere av de minste enslige asylsøkerne må bo i opptil flere år på institusjon mens de venter på svar på asylsøknaden, og på fosterhjem.

LES OGSÅ:- Fraskriver seg ansvaret for papirløse flyktninger

I over et år har VG Helg fulgt asylbarna på Kirkenær omsorgssenter, som er en av fire institusjoner som tar imot enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

VG Helg lørdag 14. februar. Foto: ,

En fersk kartlegging av enslige mindreårige asylsøkeres psykiske helse etter to år i Norge, viser at flere av barna sliter med alvorlige problemer som posttraumatisk stress, angst og depresjon.

Noen av barna under 15 år har opplevd at symptomene er blitt forverret, og flere har rapportert tanker om å ta sitt eget liv.

Nå avdekker en ny rapport at det også er en manglende oppfølgning av barna i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Bekymret statsråd

Rapporten er en evaluering av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere, gjort av Deloitte for Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

LES OGSÅ:Frykter menneskehandel

Statsråd Solveig Horne (Frp) mener det som kommer frem, er svært bekymringsfullt.

– Da er det systemene som svikter disse barna. Jeg har bedt mitt direktorat om å gå i dialog med Helsedirektoratet for å få bedret situasjonen, sier barne- likestillings- og inkluderingsministeren.

Ifølge rapporten prioriteres heller ikke enslige mindreårige flyktninger under 12 år tilstrekkelig i arbeidet med å finne fosterhjem, noe som gjør at de yngste barna er blant dem som må bo lengst på omsorgssentrene. For barna over 12 år er kommunale bofelleskap et alternativ.

Borte etter kort tid

Ifølge den nye Bufdir-rapporten opplever asylbarna i all hovedsak at de føler det er trygt å bo på omsorgssentrene, og at de blir godt ivaretatt, men samtidig peker de på svakheter.

Barnas direkte tilbakemeldinger går blant annet på at de ønsker bedre muligheter til å bli kjent med norske barn, og større innflytelse og medvirkning i daglige gjøremål på omsorgssenteret. Barna etterlyser også mer omtanke og varme fra de voksne.

LIVET PÅ INSTITUSJON: De yngste asylbarna som kommer alene til Norge, blir plassert på barnevernets omsorgssentre. Foto:Karin Beate Nøsterud,VG

De aller fleste av asylbarna som har forsvunnet fra barnevernets omsorgssentre, er blitt borte veldig kort tid etter ankomst, og kan ikke gjøres rede for.

Barne- ungdoms og familieetaten (Bufetat) opplyser at de ikke har noen systematisert kunnskap om hva som har skjedd med barna.

– Det er helt klart fare for menneskehandel i mange saker. Dette er barn som vi i mange tilfeller mistenker er blitt fraktet til Norge av noen, og det er all grunn til å være særlig oppmerksom. Omsorgssentrene skal rapportere alle mistanker om menneskehandel, og har en operativ rutine for avdekking av menneskehandel, sier avdelingsdirektør Øystein Stokvold.

Statsråd Solveig Horne påpeker at omsorgssentrene skal jobbe for barnas beste og arbeide kontinuerlig med å forebygge rømming og forsvinning.

– Det er alvorlig når barn forsvinner fra et omsorgssenter. Ved mistanke om rømming eller forsvinning skal omsorgssenteret sikre tett oppfølging av barnet i det daglige, ved blant annet å informere skolen og være i kontakt med barnets nettverk og slekt, sier Horne.

Må varsle politiet

Av de 19 barna som er forsvunnet siden 2010, har Bufetat bare kjennskap til at ett av barna er blitt funnet igjen av barnevernet.

LES OGSÅ:Økte med 30 prosent i 2012

– Omsorgsansvaret tilsier at sentrene må hente barna om de vet hvor de befinner seg, men sentrene kan ikke lete etter barn om de ikke har noen holdepunkter for hvor de befinner seg, sier Stokvold.

– Når barn rømmer eller forsvinner fra omsorgssentrene, skal Bufetats rutiner følges – det varsles oppover i systemet og til politiet. De fleste av barna som blir borte, forsvinner så raskt etter ankomst at sentrene ikke har noe kunnskap om hvor de kan ha blitt av, sier avdelingsdirektøren.

Det er langt færre barn som forsvinner fra omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, enn fra mottakene som tar seg av de eldre barna på 15-18 år, men Stokvold mener likevel omsorgssentrene må være på vakt.

– Det er alvorlig når barn forsvinner, sier Stokvold.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder