BI-professor om Panama papers: Vil ende med domfellelser

INNENRIKS

Navnene på nordmennene som har investert penger i skatteparadiser gjennom DNB vil lekke, og noen vil bli domfelt for skatteunndragelse, konkurskriminalitet eller hvitvasking, tror BI-professor Petter Gottschalk.

Publisert: Oppdatert: 06.04.16 14:44

Ifølge Aftenpostens avsløringer av de såkalte panama-dokumentene har DNB i Luxemburg gjennom mange år hjulpet kundene med å «sette opp selskap på Seychellene.» Næringsdepartementet spurte i 2014 DNB om deres filial i Luxemburg var involvert i skatteparadis, og svaret de fikk var nei.

Korrupsjonsjeger Eva Joly tok onsdag til orde for at DNB bør politietterforskes.

– Etterforskningen bør ta sikte på hovedpersonene, de rike som har opprettet selskapene, men også tilretteleggerne som banker og advokatfirmaer, sier Joly til Dagsavisen.

Ifølge Aftenposten er det over 200 norske navn i panama-dokumentene. Foreløpig er de ikke offentliggjort, men professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI tror navnelisten vil komme for en dag. Han mener den vil havne hos Skattedirektøren, og tror det vil bli rettssaker.

Har du tips til oss? Kontakt VGs journalister på saken her

Økokrim ser på saken

Økokrim er heller ikke kjent med hvem nordmennene i Aftenpostens avsløringer er.

– Per nå er ikke dette en straffesak for oss, men vi er i kontakt med Skatteetaten for å finne ut hva denne saken er, sier førstestatsadvokat Marianne Bender i Økokrim til VG.

Det ikke er straffbart i seg selv å ha penger i skatteparadiser.

– Det blir en straffesak først hvis noen ikke oppgir det til skattemyndighetene, sier hun.

Gottschalk forklarer at det i praksis handler om å skjule og slette spor til personen som faktisk eier pengene, samtidig som eieren sikrer seg råderetten over dem.

– For rundt ti millioner betaler man ikke mer enn i underkant av 100.000 i formuesskatt. Derfor gjøres nok ikke dette primært for å slippe skatt, sier han.

Les også: Anonym ville selge norske skatteparadis-navn

Gottschalk tror pengene i større grad er knyttet til annen type kriminalitet, for eksempel konkurser.

– Når bedriften er i ferd med å gå over styr, tar eieren ut mye penger, og flytter dem til for eksempel Seychellene. Når konkursen er et faktum får ikke bobestyreren tak i de pengene kreditorene skulle hatt. Det kan også være snakk om hvitvasking av penger, for eksempel fra narkotikaomsetning, sier han.

Les også: DNB minnet kundene om skatteamnesti før avsløringer

Økokrim ser på saken

Det er som regel tre grunner til at folk oppretter stråselskaper i skatteparadiser, sier førstestatsadvokat Marianne Bender:

* De skal skjule ulovlige penger, for eksempel fra bedragerier, korrupsjon eller tyverier.

* Det er rene skatteunndragelser.

* Stråselskapene brukes for å begå forbrytelser i Norge. Eieren sender faktura til Norge uten ytelser.

Les også: Skatteetaten jakter på 30 nordmenn

– Visste ikke

Kunder Aftenposten har snakket med forteller at de ikke har visst noe om at pengene deres var plassert i skatteparadis.

BI-professoren mener det er usannsynlig at kundene ikke visste noe.

– For meg er det også usannsynlig at konsernledelsen ikke visste. Her vet folk mye mer enn de vil innrømme. De kundene det er snakk om her har sine egne rådgivere i banken, en i Norge eventuelt også en i Luxembourg. Det er så mye dialog mellom kundene og rådgiverne, så det er klart at kunden har visst hvor pengene har vært, sier han.

Ifølge Aftenposten som har snakket med noen av de aktuelle kundene, har de ulike historier om hvordan de har blitt kjent med DNBs tilbud.

De forteller blant annet om middager med DNB, besøk av DNB-ansatte, markedsføringsmøter i norske miljøer i utlandet, og om informasjon fra advokater.

– Vi har grunn til å tro at DNB har vært ganske pågående i sin markedsføring. Vi har blant annet Røeggen-saken i friskt minne. Jeg kan ikke tenke meg at mange nordmenn har kommet til DNB og nærmest presset dem til å løse et slikt problem for dem, sier han.

Les mer om saken her: Presset øker mot DNB-Bjerke

Administrerende direktør i BN Bank, Gunnar Hovland, synes også det virker merkelig at DNB-kunder oppgir at de ikke kjente til at banken satte opp selskaper for dem på Seychellene.

– Det høres helt ubegripelig ut for meg. Da er du i så fall en bankkunde som ikke har mye kontroll over hvordan pengene dine blir forvaltet. Det er veldig sjelden vi i bank opplever det, sier Hovland til VG.

Han minner om at myndighetene advarte mot å tilby slike tjenester som DNB nå anklages for for åtte-ni år siden.

– Allerede i 2007 advarte daværende finansminister Kristin Halvorsen mot DnBs markedsføring av dette. Men DnB fortsatte å selge disse produktene tydeligvis. Jeg antar at det sprer seg videre gjennom en slags jungeltelegraf. Én kunde får høre om en mulighet, så blir det spredt til andre, svarer Hovland.

Han mener det ofte dreier seg om atskillige millioner kroner.

– Dette er neppe et produkt for den vanlige bankkunden.

En kunde disponerer 10 millioner kroner. Hvor mye snakker vi om i avkastning/spart skatt på ett år med en slik ordning som DnB formidlet?

– Dette vil være veldig varierende avhengig av hvor pengene kommer fra. Hvis en kunde for eksempel unndrar beskatning på personinntekt kan spart skatt være inntil marginalskatten på 47 prosent, altså 4,7 millioner kroner. Unndrar en formuesskatt er satsen der inntil 0,85 prosent, altså 85.000 kroner, illustrerer Gunnar Hovland.

DNB gransker seg selv

DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld vil ikke kommentere saken ut over det de allerede har gjort i pressemeldingen som ble sendt ut mandag.

Se pressemeldingen her.

Der blir konsernsjef Rune Bjerke sitert på at DNB ikke burde ha etablert selskaper på Seychellene.

– Ikke fordi kundene har gjort noe galt, men fordi strukturene kunne misbrukes til å unndra skatt.

– I pressemeldingen kommer det også frem at DNBs advokater har satt i gang en grundig undersøkelse av alle sider ved saken. Styret får en redegjørelse når disse undersøkelsene er ferdige, sier Westerveld.

Les også: DNBs lyssky virksomhet

Her kan du lese mer om