Rusbehandler varsler stengte dører: − Fryktelig trist

JEVNAKER (VG) Vangseter behandlingssenter har hatt over 10.000 pasienter gjennom 36 år. Adele (36) og Bjørn Ole (61) mener klinikken har vært deres redning. Nå fortviler de over at de kan bli de siste som får hjelp her.

– Jeg holdt på å drikke meg i hjel, sier Bjørn Ole Bringslimark (61) fra Svolvær til VG.

Han har hatt alkoholproblemer i tredve år. I fjor mistet han samboeren sin.

Nå kan Bjørn Ole og Adele Erichsen (36) fra Jæren bli noen av de aller siste pasientene på Vangseter behandlingsenter. Hun er artist og har vært på behandling i seks måneder.

– Jeg har slitt med alkohol siden jeg var 16–17 år, fordi jeg har hatt så mye vonde følelser som jeg ikke har taklet. Det har gått hånd i hånd med psykisk sykdom, men jeg har alltid falt mellom to stoler, sier Erichsen.

Regjeringen fjernet ved årsskiftet ordningen «Fritt behandlingsvalg», som behandlingssenteret var avhengig av.

Erichsen henvender seg direkte til Høyre-leder Erna Solberg, som denne dagen har kommet på besøk for å høre på pasientene:

– Det å komme seg vekk har vært helt avgjørende. Jeg hadde ikke fått hjelp her uten Fritt behandlingsvalg. Da ville jeg måtte være i Rogaland, sier hun engasjert.

Pasientene får fullføre påbegynt behandling i regjeringens ettårige overgangsordning, men det kommer ingen nye pasienter fra 1. januar.

Behandlingssenteret kan neppe holde åpent etter juni, så lenge det ikke kommer nye ordninger.

– Etter juni har vi i alle fall ikke nok pasienter til at driften kan opprettholdes, men det kan bli stengt ned før, sier styreleder Per Gunnar Borhaug til VG.

Daglig leder Kjetil Ørbeck er svært bekymret for nedbyggingen av tilbudet til pasientene i deres målgruppe. Dette er ofte folk i jobb som sliter med alkohol- eller medikamentavhengighet.

– Regjeringens overgangsordning lar oss ikke overleve lenge nok til at vi kan delta i anbudskonkurransene som trolig kommer i slutten av 2023, med virkning fra starten av 2025, sier Ørbeck.

– Helt feil

Denne uken skrives både Bringslimark og Erichsen ut etter seks måneder hver på behandlingssenteret.

– Det blir helt feil hvis Vangseter legger ned. Dette er et supert, innarbeidet opplegg. Det er ingen som løper for å skrive seg ut her, sier Bringslimark med tydelig stemme.

Han får støtte fra Erichsen, som nå gjør seg klar til å gi ut musikk igjen. Hun er dypt skuffet over at tilbudet kan ryke.

– Hva synes du om at andre ikke får samme mulighet?

– Jeg synes det er helt forferdelig trist, sier Erichsen.

Erichsen sier at hun for første gang i livet ikke har et sug etter rus og at hun for første gang har blitt glad i seg selv.

– Ofte blir man plassert med pasienter som får behandling for tung rus. Det kan være traumatiserende. Ikke fordi vi er bedre enn andre, men fordi du trenger forskjellig behandling. Det kan bli negativt å bli dratt inn i andres prosess hvis du er på to forskjellige steder, sier hun.

Bringslimark og Erichsen sier at poliklinisk behandling – hvor du bor hjemme – og 12-trinnsprogrammene ikke har fungert bra nok for dem.

– Hva betyr friheten til å velge for dere?

– Alt, sier Bringslimark og Erichsen i kor.

– Dreper tilbud

Høyre-leder Erna Solberg er i utgangspunktet for «Fritt behandlingsvalg», men hun er i tillegg svært kritisk til måten regjeringen har valgt å legge ned ordningen hun selv innførte.

– De har laget en overgangsordning som dreper veldig mye av det vi har fått de siste årene, sier Solberg til VG.

De ulike helseforetakene vil fortsette med private tilbud etter en anbudsprosess, men Solberg frykter at en rekke behandlingstilbud kan forsvinne før anbudsprosessen er oppe og går.

– Hvis det nå blir ett og et halvt år til du får nye pasienter, så er det nesten umulig for disse institusjonene å beholde fagmiljøene sine. De burde flyttet avviklingen til 1.1.2024, sier hun.

Tar opp saken med Kjerkol

Jevnakers ordfører Morten Lafton (Ap) er ikke imponert over konsekvensene av beslutningen fra sin partifelle og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Han forteller fortvilt at han forsøker å få reddet rustilbudet.

– Jeg har noen kanaler jeg skal inn i og opp til statsråden, sier Lafton.

Han jobbet med rusforebygging som politimann i mange år før han startet som ordfører, og forteller han har stor sympati til historiene til både Adele og Bjørn Ole.

Han gir sin fulle støtte til Vangseter, og ser fram til å snakke med helseministeren.

– Jeg kommer til å stille veldig kritiske spørsmål, sier han.

– Bør et tilbud som Vangseter bestå?

– Helt klart, sier han.

– Svekket offentlige sykehus

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) mener at Fritt behandlingsvalg i liten grad oppnådde formålet med å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv.

– Samtidig har den bidratt til å svekke de offentlige sykehusene, skriver Kjerkol i en e-post til VG.

Hun sier at de offentlige sykehusene får beholde pengene som i dag betales til aktører som leverte tjenester via Fritt behandlingsvalg, som var på mer enn 500 millioner i 2021 og 600 millioner kroner i fjor.

- Helseregionene har gjort - og gjør  - fortløpende vurderinger av om de har tilstrekkelig kapasitet i sine helseforetak og om det er behov for styrking av kapasitet. Helse Sør-Øst har for eksempel utvidet sine gjeldende avtaler med private innenfor psykisk helsevern og jobber med en anskaffelse av døgnplasser for rusbehandling i Agder, skriver hun.

Kjerkol svarer følgende til Vangseter og Solbergs kritikk:

– Vi har sørget for en overgangsordning på 12 måneder. Formålet med denne ordningen er at de som allerede har påbegynt behandling hos en fritt behandlingsvalg-leverandør kan fortsette denne behandlingen i inntil 1 år etter at godkjenningsordningen blir avviklet, skriver Kjerkol.

Hun sier at pasienter som får behandling gjennom fritt behandlingsvalg, skal få dekket sitt behov for helsehjelp.

- De regionale helseforetakene har fått tydelig krav om at de må følge dette opp, svarer Kjerkol.

– Ikke stopp

Fritt behandlingsvalg lot pasienter som Adele Erichsen og Bjørn Ole Bringslimark velge godkjente behandlingsopplegg som lå i andre helseregioner.

Det er det nå stopp på.

– De sier at det har en egenverdi i å bestemme selv og at tilbudene de har mottatt lokalt tidligere ikke har vært gode nok. Hva er ditt svar til dem? 

- Vi fjerner ikke pasientens rett til å velge behandlingssted. Pasientene vil fremdeles ha en rekke tilbud å velge mellom, både i offentlige institusjoner og ved private behandlingssteder med avtale med et helseforetak, skriver Kjerkol.