LØSLATT: Den tsjetsjenske asylsøkeren ble løslatt fra internering på Trandum onsdag. Samtidig gjør Dublin-avtalen at mannen står i fare for å bli sendt ut av landet uansett.

Frykter tsjetsjensk asylsøker sendes til Russland: − Han er veldig redd

En asylsøker med en militær mobiliseringsordre i Russland risikerer å bli sendt til Kroatia. Derfra frykter flere at han blir sendt tilbake til Russland, og ut i krigen.

Publisert:

– Det er ganske sensasjonelt. Han ble løslatt nå fra Trandum. Det skjer nesten aldri.

Det sier Elden-advokat Jostein Løken til VG onsdag ettermiddag.

Han er advokaten til en tsjetsjener i 20-årene, som har sittet på Politiets utlendingsinternat på Trandum i påvente av at politiet får en kjennelse som tillater dem å sende ham ut av landet.

Mannen ble først begjært løslatt av Oslo tingrett, men politiet anket avgjørelsen til lagmannsretten. Nå har altså lagmannsretten kommet til samme konklusjon som tingretten.

Begge rettsinstansene mener det ikke er stor nok fare for at mannen vil unndra seg ulike pålegg, til at man kan holde ham internert.

Samtidig gjør Dublin-avtalenDublin-avtalenDublin-avtalen bestemmer hvilket land som har ansvaret for å behandle en søknad om beskyttelse. En asylsøker kan kun få søknaden sin behandlet i ett av Dublin-landene. Kilde: UDI at mannen står i fare for å bli sendt ut av landet uansett, mener advokaten, MDG og Helsingforskomiteen.

Jostein Løken er den tsjetsjenske mannens forsvarer. Han sier klienten er redd for å bli sendt til Kroatia.

Utfordrer regjeringen

Mannen er russisk statsborger, men har tsjetsjensk etnisk bakgrunn, og var bosatt i Tsjetsjenia.

Etter det VG forstår, kom han til Norge i slutten av november. Han skal da ha flyktet fra Russland etter å ha mottatt en mobiliseringsordre fra krigskommissariatet i Groznyj i september.

Flukten gikk fra Russland, via Tyrkia til Kroatia, hvor mannen først søkte asyl. Han dro likevel videre til Norge, fordi han ikke trodde Kroatia ville gi ham beskyttelse.

Dublin-avtalen sier at asylsøkere kun skal få behandlet saken sin i ett av landene som er med i avtalen, og at dette skal være det første landet man søkte asyl i. Derfor vil politiet sende mannen tilbake til Kroatia.

– Han er veldig redd for å bli sendt til Kroatia. Vi kommer til å protestere mot det, og håper vi får medhold i det, sier Løken.

Nå utfordrer MDG regjeringen og justisministeren med et skriftlig spørsmål på Stortinget.

– Han løper en stor risiko ved å bli sendt tilbake til Russland, sier partileder Arild Hermstad til VG.

Frykter retur til Russland

I Kroatia risikerer den tsjetsjenske asylsøkeren å bli sendt tilbake til Russland, ifølge Aage Borchgrevink, seniorrådgiver i Den norske HelsingforskomitéHelsingforskomitéHelsingforskomiteen arbeider for at menneskerettighetene skal respekteres og omsettes i praktisk handling..

– Jeg tror det er en reell risiko for det. Det viser historiene vi har hentet inn fra Kroatia, at der har folk blitt skjøvet ut av landet, sier Borchgrevink til VG.

Og i Russland har altså mannen en utestående militær mobiliseringsordre.

– Kommer han tilbake til Russland, står han altså i fare for å bli mobilisert. Og da kan han nekte å delta i en kriminell krig, men risikere en alvorlig straff.

Arild Hermstad er nyvalgt MDG-leder. Nå vil han at Norge skal gå mot Dublin-avtalen i tilfellet med en tsjetsjensk asylsøker.

MDG mener det er urimelig at asylsøkere ikke skal få søke asyl i andre land, om det første landet ikke respekterer grunnleggende rettssikkerhet for asylsøkere og menneskerettigheter.

– Vi lurer på om myndighetene forstår alvoret, og om de er komfortable med at folk som sendes ut av Norge kan havne i denne situasjonen. Det må de aktivt ta stilling til om de synes er greit, sier Hermstad.

VG har stilt Justis- og beredskapsdepartementet flere spørsmål, de svarer i en generell e-post:

– Departementet har fått skriftlig spørsmål fra Stortinget i denne saken, og vil svare i henhold til frist, skriver kommunikasjonsrådgiver Jørgen H. Thorkelsen til VG.

I et nytt brev til Elden-advokat Jostein Løken, som representerer asylsøkeren, peker Helsingforskomiteen på at asylsøkere i Kroatia «ofte nektes tilgang til korrekt prosedyre», og at fengslede tsjetsjenere har gode grunner til å frykte retur til Russland.

Aage Borchgrevink mener det er åpenbart at de som flykter fra mobiliseringskrav i Russland har krav på beskyttelse og opphold i andre europeiske land.

Kritisk til Kroatia

I utgangspunktet gis det ikke asyl til borgere som unndrar seg militærtjeneste.

Man kan likevel få rett på asyl hvis man nekter å ta del i en militær operasjon som det internasjonale samfunn anser å være i strid med grunnleggende regler for menneskelig atferd.

– Russland er et spesielt land. De sender folk i en krig som strider mot folkeretten. Kan Norge stå inne for å potensielt bidra til at flere sendes til fronten? spør Hermstad i MDG.

MDG og Helsingforskomiteen frykter den tsjetsjenske asylsøkeren vil ende opp i Krigen i Ukraina.

Russlands angrepskrig i Ukraina er bredt fordømt av verdenssamfunnet.

– Det er egentlig for meg åpenbart at de som flykter fra mobilisering har krav på beskyttelse og opphold i Europa fordi de nekter å delta i en forbrytelse, rett og slett, sier Borchgrevink.

Helsingforskomiteen peker også på at sveitsiske og italienske domstoler tidligere har latt være å sende asylsøkere tilbake til Kroatia, selv om dette skulle vært gjort etter Dublin-avtalen, fordi systemet i Kroatia er for dårlig.

– Problemet er at Kroatia ikke respekterer avtalen. Man ser at Kroatia ikke behandler sakene som man skal. Det er flere europeiske land der rettsinstansene har nektet å sende personer tilbake til Kroatia. Det sier veldig mye, mener Hermstad.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no