KONKURRENTER: Et øyeblikks ro, kan det se ut som, midt i Erna Solberg og Jonas Gahr Støres valgkamp. Her før partilederdebatt i Oslo i august. Foto: Krister Sørbø / VG

Valgforskere om valgkampdramaet: – Vil bli husket for bompengesaken

En gigant i fritt fall. Et folkeopprør som filleristet regjeringen. Et mot-mobiliserende klimabrøl. Og et parti som gjør suksess på periferi. I kveld skal det avgjøres. Hvem er mektigst i landet her?

Klokken 21, når de første valgresultatene kommer, vil valgvaker landet over være fylt av politikere som prøver å holde masken, politikere som ikke klarer å skjule skuffelsen – og politikere som ikke trenger å late som noe som helst.

Blir det er brakvalg for MDG og Sp, som meningsmålingene tilsier? Blir det en nedtur for regjeringspartiene? Og vil giganten falle?

I forrige kommune- og fylkestingsvalg hadde Ap en oppslutning på hele 33 prosent. På VGs ferske partibarometer er tallet 22,7 – en nedgang på dramatiske 10,3 prosentpoeng.

VG har snakket med tre valgforskere for å få svarene – og en oppsummering av lokalvalgkampen 2019.

Unik bompengesituasjon

Bompenger, bompenger, bompenger. Både valgforskerne Johannes Bergh og Signe Bock Segaard, begge fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) og stipendiat i statsvitenskap Jonas Stein ved Norges arktiske universitet (UiT) kommer raskt til temaet og opprørspartiet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB).

VG-spesial: Den jævla bommen

– I ettertid vil denne valgkampen bli husket for bompengesaken, fastslår Johannes Bergh.

– Den har vært helt uvanlig viktig og til og med ført til at vi har fått et nytt politisk parti. Og i tillegg skapte den nærmest regjeringskrise.

Han kaller situasjonen unik.

– Det vanlige i lokalvalg er fokus på velferd – skole, helse og eldreomsorg, som kommunen har ansvaret for.

Signe Bock Segaard mener at bompengesaken har satt grunnleggende premisser – som vi ikke har sett før – for valgkampen, både nasjonalt og lokalt.

– Den har tvunget alle partier, og også mediene, til å forholde seg til bompenger som en viktig sak. Dette startet jo lenge før valgkampen, men vi forestilte oss ikke at det skulle ta så lang tid eller at Frp skulle oppleve å bli utfordret så grunnleggende på en av sine viktigste kjernesaker, sier hun.

– At regjeringssamarbeidet blir satt i spill på grunn av en lokalvalgkamp, er spesielt.

En viss likhet med De gule vestene

Kan bompengeopprøret sammenlignes med Frankrikes gule vester? Både ja og nei, mener Segaard og Bergh.

– Også de gule vestene startet som en folkeaksjon på lokalt nivå. Men forskjellen er at bompengeprotesten har organisert seg inn i det politiske systemet, og det både raskt og effektivt, sier Segaard.

Hun peker på at vi i Norge har en lang tradisjon for lokale lister og fokus på én enkel sak.

Bergh påpeker at de gule vestene er en bredere protestbevegelse som handler om flere saker, blant annet levevilkår og velferd.

– Men fellesnevneren er at det er protestaksjoner fra vanlige folk som er misfornøyd med politikernes beslutninger. I Frankrike går man i demonstrasjonstog i gatene, mens man i Norge danner et politisk parti. Det sier noe om hva slags politisk system vi har.

Lokale saker viktigst

Jonas Stein, som i tillegg til å være statsviter også har bakgrunn som kommunepolitiker for Venstre, sier at bompengesaken er fryktelig vanskelig for veldig mange partier, fordi det er en ja-nei-sak.

– For to partier er det derimot enkelt. MDG er for mer bompenger. Og FNB er mot. Men så, i det stille, ser man plutselig at det er ganske mange i storbyene som synes det er greit med bompenger – og dermed gjør MDG det bra.

VG-spesial: Kampen om storbyene

Han er tydelig på at som i valgkamper flest har ulike tema blitt diskutert, og minner om at veldig mange debatter skjer lokalt.

Det er tross alt snakk om 356 kommuner (etter en reduksjon fra 422 kommuner ved frivillig eller tvungen sammenslåing. Flere velgere stemmer i kommuner som ikke eksisterer før 1. januar 2020).

Segaard påpeker noe som kan være lett å glemme når riks- og regionmediene løper etter partilederne fra debatt til debatt: Det som er viktigst for hvilket parti velgerne stemmer på i lokalvalget, er de lokale sakene, ikke de rikspolitiske.

les også

Kommentar: Den store demokratidugnaden

– Enkeltpersoner spiller dessuten en stor rolle for velgerne. 25 prosent av alle kommunestyrerepresentanter er valgt inn på grunn av personstemmer, sier hun.

Og på toppen av dette: Forskerne vet at ved personstemmegivning så er bekjentskap til personen også avgjørende.

– Ap «lost in the middle»

Men over til giganten. I Tromsø sitter Jonas Stein og ser ting fra nordnorsk vinkel. Ikke overraskende sier statsviteren at det aller mest interessante er Aps fall i en landsdel som historisk sett ha vært en bastion for partiet.

MOSKENES, 22. AUGUST: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahr Støre møttes til duell i den lille kommunen ytterst i Lofoten. Foto: MATTIS SANDBLAD

Nå utfordres Ap av Senterpartiet i distriktskommunene, mens i byene er det SV og Miljøpartiet De Grønne som truer dem. Stein forklarer: Det MDG, Sp og SV har til felles, er at alle tre utfordrer dagens regjering – gjennom tre ulike konfliktlinjer.

les også

VG-måling: Sammen er MDG og SV dobbelt så store som Frp

– For Sp handler alt om sentrum-periferi. MDG drar alle saker inn i klimaperspektivet. Og SV legger hovedtyngden på sosial ulikhet, sier han.

– Ap blir litt «lost in the middle». Hvor skal de gå?

Stein er ikke overrasket over at regjeringspartiene går mot et potensielt dårlig valg.

– Det er helt forventet med regjeringsslitasje etter seks år. Partiene blir lei og velgerne blir lei. Det merkelige er at det ikke er Ap som tjener på slitasjen. Normalt ville de hatt 35–40 prosent i lokalvalget i Tromsø. Nå ligger de på 16–20 prosent.

– Hvorfor er Ap i dette uføret?

– De sliter med at mange relevante konfliktlinjer, som klima, innvandring, sentrum/periferi, sosial ulikhet, you name it, går tvers gjennom partiet.

En splittet velgermasse

Han forklarer at når Ap-klassikerne arbeid og velferd blir mindre viktig for folk, blir Aps velgermasse splittet.

Stein viser til en undersøkelse om innvandring brutt ned på Ap-velgere som ble gjennomført for noen år siden. På spørsmålet «Hvem mener du har best politikk innen innvandringsfeltet?» svarte bare 50 prosent Ap. 15 prosent svarte Frp og Høyre, mens 15 prosent svarte SV og KrF.

les også

Nord og ned for Jonas: – Kan gjøre sitt dårligste valg noensinne

Han mener Høyre sliter med litt den samme splittelsen, men at de har en sak som er veldig viktig for deres velgere: Skatt.

– Spør man Høyre-velgere hvem som har best skattepolitikk, vil de si Høyre. De har de samme utfordringene innenfor eksempel innvandring, klima og sentrum-periferi, men spriket er ikke like stort, sier Stein.

– Veldig få Høyre-velgere vil mene at SV eller MDG har den beste klimapolitikken.

Velger det mest opplagte alternativet

Johannes Bergh ved ISF mener at Ap, og også Høyre, har kommet i skyggen i denne valgkampen.

– Andre partier har sine spesialiteter og er rendyrket. MDG har klima, helt utvetydig, og er du opptatt av det, velger du dem. Det samme med Sp og distriktspolitikken.

– Er dette noe nytt?

– Jeg tror det har utviklet seg over tid, men å ha et tydelig budskap i vinden. Velgerne stemmer på det klareste og mest opplagte alternativet, sier han.

MILJØPARTIET: Det ble et brakvalg for MDG under skolevalget onsdag. Her jubler Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, sammen med Hulda Holtvedt fra Grønn Ungdom og nasjonal talsperson Arild Hermstad. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det kommer mange alternativer som er attraktive, og velgerlojaliteten er ikke som den var for noen tiår siden, forklarer Bergh – det er rett og slett lettere å bare velge et alternativ som har en tydelig politikk på den eller den saken.

Han peker på at dominerende partier sliter i alle land og at velgere flytter på seg.

– For Aps del går velgerne til alle andre rødgrønne partier, ikke til borgerlig side. Vi så det i stortingsvalget for to år siden, og vi vil også se det i år, sier han.

– Høyre sliter med noe av de samme, men ikke like tydelig. Store deler av regjeringsprosjektet har klart seg godt, og Høyre har fått mye av æren for det.

Høyres problem, sier Bergh, er at de mister en del velgere til gjerdet, altså folk som ikke kommer til å stemme, samt noen til Senterpartiet.

Klimasaken en motreaksjon

– Høyre og Ap skal favne bredt. De har sine kjernevelgere, men også velgere som går litt mer mot høyre eller litt mer mot venstre, sier Signe Bock Segaard ved ISF.

– For disse kan det være fristende å gå et skritt videre. Sånn er det med store partier – de har en mer sammensatt velgermasse enn de små.

Hun tror at Ap i flere kommuner vil bli reddet av samarbeidspartnere på venstresiden.

– I klimasaken er det ingen tvil om at Ap ikke har vært like tydelige som MDG eller for den saks skyld SV.

Segaard peker på at bompengefokuset åpenbart har lagt premisser for en mot-mobilisering.

– At MDG gjør det bra særlig i Oslo kan ses på som en motreaksjon. Det er ikke overraskende, også i lys av at miljø også ved tidligere lokalvalg har vært viktig for velgerne, sier valgforskeren.

For Klima-mobilisering og økt miljøbevissthet har ikke bare skjedd i Norge, forklarer hun, men i Sverige, Danmark, Europa; ja, i hele verden.

Segaard, som er dansk, trekker frem folketingsvalget og EU-valget i Danmark i vår som begge på mange måter ble klimavalg. Særlig ved EU-valget ble valgdeltagelsen overraskende høy, noe man mener skyldes ungdommen som mobiliserte for klimaet.

– Hva med Venstre, som også profilerer seg som et klimaparti?

– Det gikk litt langsomt før de begynte å bruke klima aktivt i valgkampen, noe som antagelig skyldes at bompengesaken måtte avklares i regjering først. Men så forsøkte de så raskt som mulig å ta miljøsaken tilbake – og de kan kanskje ha lyktes litt i det siste.

Gåten Senterpartiet

Så hva vil møte det norske folk mandag kveld når resultatet blir kjent? Mange steder vil ting være stabilt. Andre steder vil mye handle om hvordan det går med Ap.

– Hvis man skal stole på målingene blir det et godt valg for den rødgrønne siden, men ikke så godt for Ap. MDG vil styrke seg veldig, sier Johannes Bergh.

– Maktforholdet mellom de to vil bli ganske annerledes der de samarbeider, så det kan bli vanskelige samarbeidskonstellasjoner rundt omkring. Det vil kanskje ligne litt på det vi har sett på borgerlig side: Masse motsetninger.

Han tror også det vil skje endringer der hvor AP har stått sterkt, men Sp nå styrter frem. Det gjelder særlig indre Østlandet og Nord-Norge, hvor det har vært påfallende tilbakegang for Ap og påfallende fremgang for Sp.

FORNØYD: En glisende Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, her flankert av Aps Jonas Gahr Støre (til venstre) og til høyre Audun Lysbakken (SV), Une Bastholm (MDG) og Bjørnar Moxnes (R) under partilederdebatten i Bergen 4. september. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Både Bergh og Segaard synes Sp har gjort en god valgkamp.

– Sp er en gåte, sier Segaard.

– En hybrid som kan koble seg på ulike debatter. De er i det gode selskap, men kan tillate seg mye fordi de har kommunereformen og fokuset på «folk der de bor» i bakhånd.

Vi lar Jonas Stein avslutte med disse ordene:

– Valget på mandag blir bare startskuddet på en kjempespennende politisk høst. Må partiledere gå? Hvordan skal regjeringen takle alt de har vært igjennom? Det blir klassisk politisk action.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder