100 GRAM: Dette er mengden rødt kjøtt du kan spise i uken etter EATs bærekraftige diett, som Oslo kommune har vedtatt for sine kantiner og offentlige institusjoner. Foto: Hallgeir Vågenes

Nye klimatiltak skaper debatt: - Er veldig store endringer

Hva du spiser og kaster, kan bety like mye i klimakutt som elbiler og elferger til sammen, ifølge Miljødirektoratet.

I dag la Miljødirektoratet fram Klimakur 2030, en rekke tiltak regjeringen kan velge mellom for å klare og kutte klimagassutslippene med 40 prosent de neste ti årene.

Blant de tiltakene med klart størst effekt for lavest pris, er omlegging av kostholdet fra rødt kjøtt til mer plantebasert mat og fisk.

Det innebærer ikke at nordmenn flest blir vegetarianere, men at de fleste begynner å følge de offentlige rådene om kosthold og ernæring.

Klimaministeren forventer at dette foreslåtte tiltaket vil skape debatt.

– Tiltakene som dreier seg om mat er nok det mange vil diskutere. Det er mulig å gjøre det, men det er veldig store endringer, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i Venstre.

les også

Lars Magne (40) har pløyd i januar: – Kuriøst. Samtidig er det trist

FULLSATT: Salen var full under fremleggingen av rapporten. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og Olje- og energiminister Tina Bru (H) satt på første rad. Foto: Ole Berg-Rusten

Dette tiltaket kan redusere utslippene med 2,9 millioner tonn, ifølge rapporten. I tillegg står husholdninger for over halvparten av matsvinnet, der man kan kutte 1,5 millioner tonn i dag.

Spørsmålet om hva norske innbyggere spiser og kaster, betyr like store kutt som at alle nye biler er elbiler og hele potensialet innen elferger, til sammen.

Denne rapporten skal ut på høring, før regjeringen skal velge hvilke tiltak de vil gå for.

– Det vil bety store omlegginger i strukturen i norsk jordbruk, mange må legge om til å produsere andre ting. Det vil sikkert mange ha sterke meninger om i debatten nå, sier Rotevatn.

Det skiller også partiene på Stortinget med klimaprofil.

VEIKART: Fra venstre til høyre er tiltakene rangert etter pris, størrelsen på rundingen etter mengden utslipp. Foto: Miljødirektoratet

SV: Vi kan ikke vedta hva folk skal spise

Norsk landbruk må gjennom en grønn omstilling, sier Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet.

– Landbruk må over i en grønn vekst, der næringen fortsatt vokser, men kutter mer enn veksten. Det betyr en endring av hva man produserer og hvordan. Det må vi ta på større alvor, sier Barth Eide.

– Har man innsett betydningen av dette tidligere?

– Ikke så mye som man bør. Vi har hatt veldig mye fokus på energi, transport og industri. Det er viktig at vi har like stort fokus nå på landbruk, sier Barth Eide.

IKKE POLITISK: Kari Elisabeth Kaski (SV) sitter i finanskomiteen på Stortinget. Foto: Mikal Hem

SV vil fokusere på matsvinn, men ellers vil de heller ta kuttene på andre områder i samfunnet, sier Kari Elisabeth Kaski.

– Det blir vanskelig å politisk vedta at alle nordmenn skal følge kostholdsrådene, som er en del av denne planen. Det kan vi ikke gjøre. Derfor må vi øke utslippskuttmålene på andre områder, sier Kaski.

– Man kan ikke vedta hva folk skal spise, men man kan bidra ved å for eksempel gjøre det billigere å spise det som er ønskelig?

– Og det bør vi absolutt se på, men jeg tror at dette til en viss grad vil skje av seg selv, sier Kaski.

MULIG: Talsperson Arild Hermstad i MDG viser til Oslo kommune som eksempel. Foto: Ola Vatn / VG

MDG: – Vi må legge om landbruket

Oslo kommune har vedtatt at offentlige kantiner og sykehjem skal følge den såkalte EAT-dietten, der rødt kjøtt er begrenset til 100 gram i uken per person.

Dette er en av måtene politikere kan sørge for store kutt i kjøttforbruk, ifølge talsperson Arild Hermstad i Miljøpartiet de Grønne. I tillegg kan avgifter og skatter gjøre grønt og fisk billigere.

– Det er fint mulig å få det til, og vi vet at dette gir bedre kosthold og mat for folk. Det betyr at det dette ikke er noe å frykte. Det vil gjøre livet bedre for folk, samtidig som man bidrar til klimakutt, sier Hermstad.

Han ønsker en omlegging der kjøttproduksjonen ikke subsidieres som i dag. Samtidig er vegetarmat på full fart inn i butikkhyllene og hurtigmatkjedene.

– Vi må snu politikken for å tilpasse landbruket denne endrede virkeligheten, sånn at det ikke er bøndene som skal betale prisen, sier talspersonen.

les også

Nå kjører også Frp-Siv elbil

KU: Storfe til kjøttproduksjon stor for store deler av utslippene i landbruket. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

5000 færre årsverk

En slik omlegging av kostholdet vil føre til 5000 færre årsverk i landbruket, sier Geir Grønningssæter i landbruksdirektoratet.

Det vil også føre til at rundt 10 prosent av landarealet som brukes til jordbruk i dag, vil ligge brakk.

– Hvor store konsekvenser dette får for jordbruket, vil også avhenge av hvor raskt dette skjer, og om jordbrukere klarer å tilpasse seg i takt med endringene, sier Grønningssæter.

At færre vil jobbe med jordbruk i fremtiden, er uunngåelig ifølge statsråden.

– Det har blitt færre bønder i hundre år, og det vil fortsette uavhengig av dette. Det som er viktig er at vi klarer å ta vare på matproduksjon og kulturlandskap. Det er viktig for hele regjeringen, sier Rotevatn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder