Sylvi Listhaug om Frps forhold til Abid Raja: Folk er «fed up»

Avgått statsråd Sylvi Listhaug tar et nådeløst oppgjør med Venstres nye statsråd, Abid Raja. Hun kaller det en provokasjon mot Frp at han ble statsråd.

Vi sitter på Theatercaféen med Frps profilerte og hardtslående nestleder.

Det bare kommer. Vi ser det på henne. Det må bare ut.

– Mange i Frp har lagt bånd på seg i løpet av de siste årene. Abid Raja har kommet med skittkasting mot Fremskrittspartiet. Mange har måttet holdt igjen og ikke sagt det en hadde lyst til å si, sier Listhaug, som etter fem statsrådsstillinger de siste seks årene, går glad ut av regjeringen.

– Ingen kommer til å spare på kruttet nå, hvis han fortsetter med sine usakligheter. Folk er «fed up» og kommer til å slå tilbake.

– Hva har du reagert mest på?

– Runden med brun propaganda. Det var helt forkastelig. Mange tok seg nær av det og ble lei seg.

– Han har beklaget og sagt at han ikke visste hvor befengt det ordet er?

– Han er en løs kanon, som sier mye rart. Det har han vist opp gjennom. Han har rett og slett vært ute av kontroll for Venstre-ledelsen. Heretter kommer vi til å svare kontant tilbake. Det kan jeg love på vegne av hele Fremskrittspartiet. 

– En provokasjon mot Frp

Hun liker meget dårlig at Raja blir statsråd.

– Det er en provokasjon mot Fremskrittspartiet, som det vil bli reagert veldig sterkt på. Han kan sette av onsdagene i Stortingets spørretime: Vi kommer til å gi ham mye arbeid i tiden som statsråd. Det kan jeg love. Han kommer ikke til å bli arbeidsledig.

– Dere vil kanskje også plukke ut Venstre-saker for å ramme dem?

– Det er ikke vår oppgave å sørge for Venstre-seire, for å si det sånn. Vi skal ha mest mulig gjennomslag for Frps politikk. Mange er irriterte på Venstres oppførsel, og det tror jeg vi skal få se, sier hun.

Abid Raja er kjent med kritikken fra Listhaug.

– Vi har samarbeidet godt med Frp i seks og et halvt år. Jeg har hatt et tett og godt samarbeid blant annet med Solvik-Olsen da han var samferdselsminister. Jeg vet det også har vært turbulente stunder og jeg vil strekke ut en hånd for å få til et godt samarbeid med Frp, sier han til VG.

– Det gjelder blant annet innen kultur og likestilling, hvor vi har mange saker vi kan enes om, blant annet når det gjelder diskriminering av kvinner, eldre og skeive.

Hun og Siv Jensen sto helt til fredag i forrige uke på at IS-kvinne-saken ikke var så alvorlig at Frp måtte gå ut av regjeringen.

– Men så kom opprøret internt; bikkjene beveget seg i en annen retning og Jensen måtte følge etter og gå ut av regjering?

– Det stemmer ikke. Denne saken visste vi hadde enorm sprengkraft i Frp allerede da regjeringen fattet sin beslutning – mot Frps klart uttrykte ønske i oktober. 

– Nei, nei, nei

Hun sier urolighetene i Syria og usikkerhet om kvinnen ville komme ut av leiren, gjorde at man ikke visste om og når saken nådde offentligheten.

– Det var stor usikkerhet om kvinnen faktisk ville komme ut med sine barn. Vi kunne ikke si noe om dette i partifora fordi det potensielt kunne sette norske liv i fare. Vi visste allerede at det var en sak det ikke var mulig å styre videre med, hvis hun kom til Norge.

Hun sier IS-kvinnen var den avgjørende saken som gjorde at de gikk ut av regjering, men at misnøyen var bredere.

– Våre folk ga klart uttrykk for at vi satt i en grå og kjedelig regjering uten store seire vi kunne feire. De ville ut. 

Siv Jensen ble historisk da hun i 2013 gjorde det Carl I. Hagen aldri fikk til: Å gå inn i en regjering.

– Etter seks og et halvt år for Frp i regjering, hvor du har hatt fem statsrådsposter, må det oppleves som et stort nederlag å gå ut av regjering?

Hun rister på hodet.

– Nei, nei, nei, jeg kjenner en ren glede over at vi er i gang med en ny start og det tror jeg at jeg har med meg nesten alle i partiet på. Vi er så lei av disse grå kompromissene og å være en del av en regjering som er så upopulær. Og som i altfor liten grad har tatt inn over seg livet der ute og hva folk er opptatt av. De fleste av oss er bare sjeleglad for at vi har kommet oss ut av regjeringen.

Hun oppsummerer tiden i regjering – fra sol til storm.

– Spør du folk i Frp, så tror jeg de fleste er enormt stolt over de fire første årene. Vi er stolte over at vi fikk kontroll på asylinnvandringen, vi fikk styrt landet gjennom migrasjonskrisen og ikke minst fikk vi landet trygt gjennom oljeprisfallet. Vi har bygget vei som aldri før og økt samferdselsbudsjettet med mer enn 80 prosent.

– Det har bare gått en vei og det er rett nedover

Hun nevner ikke bompengemilliardene de har tatt inn, når hun stolt legger til:

– Vi fikk også i de årene redusert skatter og avgifter med 25 milliarder kroner selv om vi gjerne skulle greid mer.

Så begynte det borgerlige ekteskapet å skrante.

– Etter 2017, da vi fikk et utrolig godt valgresultat, har det bare gått en vei og det er rett nedover. Det skjedde etter at de to små partiene kom inn i regjering. Det vi opplevde var at Venstre var hovedproblemet. KrF har vært mer ryddig og forutsigbar – og akseptert at man i en regjering må gi og ta.

– Så du mener de to partiene bør langt under sperregrensen?

– Jeg vil ha fokus på eget parti og vår utvikling. Men jeg tror nok at det er få i Fremskrittspartiet som ville gråte om det hadde skjedd. Det tør jeg påstå. Det viktigste fremover for oss er å ha fokus på egen politikk og fronte våre viktige saker. Målet nå er å bygge Frp sterkt igjen.

Hun legger til:

– Vi må også bygge vår partiorganisasjon. Over så mange år i regjering har vi ikke greid å pleie organisasjonen så godt som man gjerne skulle ønske. Det tar mye tid å sitte i regjering. Nå kan vi være mer ute og bygge organisasjonen.

– Krigserklæring

Hun fryder seg over kraftig vekst på målinger etter at det ble kjent at de går ut av regjering.

– Ja, og vi har fått 1000 nye medlemmer bare siden mandag. Dette kan være med på å gi oss en restart. Det er en stor lettelse i partiet å være ute av dette her, og at de kan ta opp sakene de virkelig brenner for – som mange har opplevd frustrasjon over at vi ikke har fått tatt opp.

– Hvilke saker blir de første og viktigste dere skal gripe fatt i?

– Vi skal stanse konsesjonen av utenlandskabelen North Connect. Det vil vi gjøre ganske raskt. Det er det nå flertall på Stortinget å gjøre. Det handler om at vi ikke ønsker at befolkningen skal få høyere strømpriser fordi vi skal forsyne Storbritannia med vår strøm.

– Det dreier seg eventuelt bare om noen få øre?

– Vi vil ikke at Norges innbyggere skal få de kostnadene. Det skal vi sørge for. Og så er den en annen sak: Fremskrittspartiet vil oppleve det som en krigserklæring hvis regjeringen foreslår å flytte iskanten – hvor langt nord man kan bore etter olje – så mye som en meter sørover.

– Hvis Høyre blir med på å flytte iskanten, så blir det ikke lett å samarbeide med dem fremover?

Frps grønne vei

– Det vil bli lagt merke til. Det handler om hele landet vårt: Om oljenæringens muligheter til å utvikle seg videre. Vi snakker om tusenvis av arbeidsplasser. Vi snakker også om å bygge landet vårt. Ingen næring er viktigere for landets inntekter og velferd. Det dreier seg om at man kan bo i hele landet; vi trenger levende distrikt og da er vi nødt til å gi den næringen best mulige rammevilkår. Det er viktig for landet og for økonomien vår.

– Nå som dere er ute av regjering, er det lett å se for seg at Høyre blir dratt mot sentrum, i en grønn retning?

– Vi får se. Når du hører på debatten i Norge, så skulle en tro at hvis vi stenger igjen oljekranene, så ville utfordringene i verden vært løst. Men vi står altså for vel en promille av utslippene i hele verden. Det hadde ikke hatt noe å si for utslippene om vi stengte ned vår oljevirksomhet. Andre land ville overtatt produksjonen og verden ville brukt akkurat like mye olje, men utslippene kunne økt fordi vi produserer med lavere utslipp enn mange andre land. Kina bygger kullkraftverk raskere enn vi rekker å tenke, sier hun og gasser på:

– Vi må få den debatten inn på rett spor: Det handler om hva Norge kan gjøre for å utvikle teknologi som kan bidra til det grønne skiftet. Ikke stenge ned Norge gjennom symbolpolitikk.

– Så det er Frps grønne vei?

– Ja, vi har en realistisk politikk hvor vi kan lede an med ny teknologi, for å få utslippene ned. Vi driver ikke med symbolpolitikk som gjør hverdagslivet vanskeligere for folk som de andre partiene kappes om å holde på med – og som i realiteten gir marginale utslippsreduksjoner.

Om barna

– Bompenger: Vil dere stanse planlagte bompengeprosjekter?

– Vi skal ha en diskusjon i Stortingsgruppen om arbeidet videre. Så får vi ta det derifra.

– Hva med Viken og Troms/Finnmark: Vil dere bidra til at de raskt kan bli historie?

– Det er også en sak vi skal diskutere. Vårt utgangspunkt er at vi vil nedlegge hele fylkeskommunen. Det er helt overflødig å ha tre forvaltningsnivå i et lite land som Norge.

– Det får dere ikke flertall for?

– Nei. 

– Skal du ta opp populistkonkurransen med Sp-leder Vedum?

– Jeg skal fremme vår politikk på en offensiv måte.

Hun måtte gå ut bakveien fra Slottet fredag, med en blomsterbukett som takk, mens Raja de andre statsrådene solte seg i solen og glansen foran Slottet.

Hun sier det er et nytt liv.

– Ja, det blir en annen hverdag. Jeg gleder meg til det.

Hun legger ikke skjul på at hun har måtte forsake mye – og at det har gått ut over familien.

– Man tar en jobb helt frivillig, men det er klart at jeg har vært mye borte. Når jeg begynte som statsråd så var han mellomste to og et halvt år og brukte bleier. Begge de to yngste var i barnehagen. Nå er de 11 og ni år. Og jeg har fått en som er tre. Så det er klart at deres oppvekst har hatt som ramme at jeg i hovedsak har vært statsråd. Det er en spesiell oppvekst og et spesielt liv.

Bedt om å jobbe i butikk – av datteren

Hun setter også ord på den dårlige samvittigheten man som toppolitiker har.

– Det er alltid slik at du har dårlig samvittighet fordi du gjerne skulle vært mer sammen med ungene. Hun eldste har sagt at hun kunne ønske at jeg jobbet i en butikk. De hadde ikke hatt noe imot om jeg gjorde noe annet, sier hun:

– Samtidig synes de det er artig at jeg skal begynne å jobbe sammen med pappaen dere når jeg nå kommer tilbake på Stortinget.

Listhaugs mann, Espen Espeset, er også Frp-politiker og jobber på Stortinget i sekretariatet. 

– Å komme i opposisjon blir nytt for meg. Jeg har aldri vært i opposisjonsrollen før.

– Du gleder deg som en unge?

– Jeg har noe gener der som kan passe. Jeg får se om jeg får det til.

– Det skrives mye om at du er arvtageren etter Siv. Det vet jeg du ikke vil si noe om. Men den dagen hun bestemmer seg for å gå av som partileder; da er du klar?

Latteren runget gjennom Theatercaféen

– Det får vi se når den dagen kommer. Det er ikke nå.

– Du må innrømme at du tenker mer positivt enn negativt på det?

– Ja, da er det noe vi må diskutere i familien tenker jeg. Mannen min har stått på veldig i de årene jeg har vært statsråd. Så han har hatt det travelt. Jeg håper at jeg i tiden fremover kan få avlaste ham litt, fordi han har stilt opp for meg og hatt det ekstremt travelt. Han har egentlig tatt alt hjemme.

– Hvordan ser hverdagen ut når du kommer hjem. Er han flink på kjøkkenet?

– Ja, han lager i hvert fall mat.

Latteren hennes runger gjennom Theatercaféen og forteller at de ikke alltid er gourmetmat som ligger på tallerkenen når hun kommer hjem.

Det var det ikke første gangen hun var på Theatercaféen heller.

– Jeg synes det er trivelig å sitte i denne restauranten. Jeg husker første gangen jeg var her: Jeg var vel rundt åtte år og var sammen med onkelen og tanten mine for å spise lunsj. Da jeg kikket ut oppdaget jeg noe fantastisk: En McDonalds-restaurant som var noe svært eksotisk den gangen som ikke fantes på Sunnmøre. Jeg sto over lunsjen på Theatercaféen og gikk heller dit og spiste etterpå.