Hemmeligholder dokumenter om politisaken mot Solberg

Statsministerens kontor vil ikke gi VG innsyn i dokumenter knyttet til politiets etterforskning av Erna Solbergs 60-årsfeiring på Geilo. Jusprofessor reagerer på SMKs forklaringer og hemmelighold.

Den offentlige postjournalen ved Statsministerens kontor, SMK, viser at mange personer har skrevet til dem etter Erna Solbergs vinterferie og 60-års feiring på Geilo, som har endt med politietterforskning for mulige brudd på corona-forskriften.

I et svar til VG fremgår det at SMK i tillegg har innhentet dokumenter i anledning politiets etterforskning.

Men disse er ikke å finne i postjournalen, som skal inneholde korrespondanse og saksdokumenter som sendes mellom Solbergs kontor og omverdenen.

– Kan oppfattes å påvirke

SMK vil heller ikke gi VG innsyn i dokumentene og henviser til at de er innhentet for «intern saksforberedelse».

En annen forklaring fra SMK er at de ikke vil gi ut «dokumenter som kan oppfattes som et forsøk på å påvirke politiets etterforskning».

Jusprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo stiller spørsmål ved om SMK i det hele tatt bør engasjere seg i saken, men slår fast at de nå uansett bør vise mer åpenhet, også om sin egen rolle.

– Slike private saker er ikke en naturlig arbeidsoppgave for SMK, sier Smith til VG.

En rekke privatpersoner har allerede fått bøter av politiet på opptil 20.000 kroner siste året, for å samle flere enn tillatt til selskap, fest og nachspiel landet rundt.

«Nå har jeg tabbet meg skikkelig ut. Dette skulle vi aldri gjort», sa en angrende Solberg til VG før påske.

Etterforskningen, der Solberg og ektemannen Sindre Finnes fortsatt har status som mistenkte etter at de samlet en rekke familiemedlemmer til to selskap på fjellet, er nå inne i sin tredje uke.

Innhentet dokumenter

Før påske sendte VG spørsmål til SMK om de har innhentet juridiske vurderinger eller innspill fra Regjeringsadvokaten, departementene eller andre, i anledning politiets etterforskning av Solberg og arrangementene på Geilo.

– Saksdokumentene som er omfattet av ditt innsynskrav er unntatt offentlighet, svarte SMK på e-post.

I utgangspunktet har allmennheten krav på innsyn i alle dokumenter i forvaltningen.

Offentlighetsloven slår likevel fast at dokumenter som er innhentet fra andre departementer til «intern saksforberedelse» kan holdes tilbake, dersom det er nødvendig for å sikre en «forsvarlig» prosess. Det er denne paragrafen SMK henviser til i avslaget til VG.

VG har spurt hvordan en offentliggjøring av dokumentene kan skade en slik intern saksforberedelse hos SMK. Det spørsmålet er ikke besvart.

Ingen treff i postjournalen

Offentlige organer har plikt til å føre en postjournal, der det blant annet står tittel på dokumenter, avsender, dato og et saksnummer. Det skal sikre at allmennheten kan kikke forvaltningen i kortene.

Men VG har ikke funnet noen dokumenter i SMKs postjournal fra andre departementer som ser ut til å angå politietterforskningen.

VG har spurt SMK hvorfor dokumentene ikke er i postjournalen. SMK har forklart at ikke alle dokumenter de har journalføres der.

Det får førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo til å reagere. Han har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling og underviser nå i Forvaltningsrett.

– Denne saken har svært stor offentlig interesse. Det handler om pandemien og statsministerens handlinger og en pågående straffesak. Da skal det svært mye til for å holde opplysninger unna offentligheten, slik SMK gjør her, sier Nordrum.

– Har det faktisk gått dokumenter fra et annet departement til SMK, så kan ikke jeg forstå annet enn at dette er et saksdokument som skal ligge i postjournalen deres, sier Nordrum, med henvisning til Arkivloven og Offentlighetsloven.

(VG er avhengig av gode tips. Ta kontakt med journalistene på eiliv@vg.no, kryptert på Signal på 45291836 eller på alfbj@vg.no.)

VG har sendt oppfølgingsspørsmål til SMK:

– Vi lurer på hvorfor dokumenter knyttet til politiets etterforskning av statsministerens private treff hemmeligholdes på denne måten av SMK? Vi lurer på om det er mulig å etterspørre saksnummer, avsendere og om dokumentene er søkbare i e-innsyn.

I påsken sendte kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved SMK en uttalelse fra statssekretær Rune Alstadsæter til svar:

– Nå etterforsker politiet saken, og det er ikke naturlig at vi gir ytterligere kommentarer eller gir ut dokumenter som kan oppfattes som et forsøk på å påvirke politiets etterforskning.

Førsteamanuensis Nordrum stusser over dette argumentet for hemmelighold.

– Dersom dokumentene inneholder ting som faktisk er egnet til å påvirke politiets etterforskning, så er det ikke gitt man kan bruke det som begrunnelse for å unnta hele dokumentet eller enkeltopplysninger i journalen.

– Forsøk på å vri seg unna

Jusprofessor Eivind Smith arbeider med forvaltningsrett og reagerer på flere av SMKs forklaringer.

– Virker det rimelig å unnlate dokumenter som berører politietterforskningen av Solberg fra postjournalen?

– Slik saken fremtrer per nå virker det vel snarere på et nokså underlig forsøk på å vri seg unna, sier Smith til VG.

– Offentlig interesse

– Burde dokumentene som hemmeligholdes være journalført?

– Ja. Det ville opplagt være det beste.

– Bør det gis innsyn?

– Det ville jo være av en viss offentlig interesse å vite hva det departementet som etter anmodning fra SMK har uttalt seg mener. For eksempel om den juridiske siden av saken, sier Smith.

– Det er ikke lett å se hvordan dette skulle kunne oppfattes som et utilbørlig forsøk på å påvirke politiets etterforskning, sier Smith.

I avslaget om innsyn fra SMK henvises det til «dokumenter» i flertall.

– Selv om det ikke står helt eksplisitt, er det rimelig å lese svaret fra SMK slik at dette er dokumenter de selv har innhentet fra et annet departement, sier Smith.

Ikke SMKs bord

– Hva betyr det i praksis, når SMK i avslaget sitt henviser til at dokumentet er innhentet til bruk i interne saksforberedelser?

– Bestemmelsen tar sikte på arbeid med en eller annen sak som kan tenkes å munne ut i et offentlig vedtak. Men dermed blir spørsmålet hvilken sak dette kan være? Sammenhengen tyder på at det er snakk om «Geilo-saken». Men dette er ikke en sak SMK har kompetanse til å vedta noe om, sier Smith.

– Etterforskning med sikte på å vurdere om det er grunnlag for en strafferettslig reaksjon, ligger fullt og helt under Riksadvokaten, som SMK ikke har noen myndighet til å instruere, understreker Smith.

Smith sier politietterforskningen er et anliggende for Solberg og hennes familie, ikke for departementene eller SMK.

– Det er viktig å opprettholde ideen om at våre politiske ledere i og utenfor regjeringen har en privatsfære, som det ikke er regjeringsapparatets oppgave å befatte seg med, sier Smith.

Etterlyser skille

– Solberg har hele syv statssekretærer. Det kan selvsagt virke naivt å insistere på et slikt skille mellom statens affærer og statsrådenes privatliv eller partipolitiske virksomhet.

– Men når vi etter hvert vet at i alle fall noen av disse syv bruker noe av sin tid på partipolitisk kommunikasjon, samtidig som mye tyder på at SMK selv jobber med Solbergs private fødselsdagsfeiring, kan det være grunn til å minne om hva vi egentlig skulle ha regjeringsapparatet til.

VG har spurt SMK hvorfor dokumentene de hemmeligholder ikke er postjournalført og har flere ganger etterspurt et saksnummer.

– Innsynsretten etter offentleglova er videre enn arkiv- og journalføringsplikten i arkivregelverket, svarer statssekretær Alstadsæter i en e-post til VG.

– Saksdokumenter som omfattes av et innsynskrav vil derfor ikke alltid ha et saks- eller dokumentnummer.

VG har spurt SMK hvilken sak dokumentene er innhentet til.

– Offentleglova § 15 oppstiller ingen krav til at dokumenter som innhentes, skal resultere i et vedtak. Det er heller ikke krav om at dokumentene skal gjelde noen bestemt sak, skriver Alstadsæter i en e-post til VG.