Kommisjonen: Angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret

Regjeringskvartalet burde vært sikret

PST kunne kommet på sporet av Breivik før

Regjeringens kommunikasjon var god

Breivik skulle vært pågrepet før

HOLBERGS PLASS (VG Nett) 22. juli-kommisjonen peker på alvorlig svikt i tiden før terrorangrepet som kostet 77 mennesker livet.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

22. juli-kommisjonen la mandag frem rapporten de har jobbet med i ett år. Dette er hovedkonklusjonene i den 482 sider lange rapporten:

** Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.

** Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.

** Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha vært iverksatt 22/7.

** Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.

** Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.

** Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde
ha avverget angrepene.

Les hele rapporten her (PDF) | VGTV: Se hele fremleggelsen av rapporten h er

HAR DU INNSPILL TIL RAPPORTEN?KONTAKT VG NETT HER!

- Se her på glassregnet utenfor y-blokka i regjeringskvartalet. Det politiske maktseneter i ruiner. Starten på en meget omfattende redningsaksjon, startet leder Alexandra Bech Gjørv sin presentasjon.

Gjørv viser bilder av terrorangrepet på storskjerm i konferansesalen på SAS hotellet på Holbergs plass.

- Samtidig på Utøya. De følte seg heldige som var på verdens tryggeste sted. To timer senere ser vi den den mest ufattelige tragedie, fortsetter hun.

- De frivillige heltene var avgjørende. De reddet både menneskeliv og politiets aksjon.

Likevel er hun klokkeklar på at mye burde og skulle vært gjort annerledes.

VG DIREKTE: Få oversikt over rapporten og les kommentarer og fakta her

Kommentar: I dag må ansvaret plasseres

- Bare Breivik er ansvarlig

Gjørv er samtidig opptatt av å understreke at det kun er Anders Behring Breivik som er ansvarlig for at 77 liv gikk tapt.

- Ettertidens bedømmelse vil være farget av det som faktisk ble utfallet. Etterpåklokskapen henger over oss. Men øvelser og planverk ligger der, sier Gjørv.

Det siste året har kommisjonens ti medlemmer gått gjennom tusenvis av sider med dokumenter og rapporter fra årene før terrorangrepet og dagene etter. De har hatt samtaler med en lang rekke makpersoner, polititjenestemenn og ofre.

- Vi har satt sammen mange brikker til en helhetlig kommunikasjon. La oss gå tilbake til 22. juli, sier Gjørv.

Artikkelen fortsetter under bildet

GIR STERK KRITIKK: Like etter klokken 13 mandag startet kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv sin presentasjon av den meget omfattende rapporten. Foto: MATTIS SANDBLAD

- Skulle vært stengt av

Hun starter gjennomgangen med det som sviktet i prosessen med å stenge Grubbegata langs regjeringskvartalet. Det var den Breivik brukte til å plassere bilen med den 950 kilo tunge gjødselsbomben.

Men kommisjonen mener gaten skulle vært stengt mange år tidligere.

- Faren for terrorangrep har økt. Etter 11. september har vi måtte erkjenne at det er fare. Det er ikke tvil om at regjeringskvartalet er et objekt som bør skjermes. PST og Statsministerens kontor har vært urolige for sikkerheten. I 2003 ba de politidirektøren om å analystere farene. Det var et godt initiativ. I 2004 ble funnene lagt frem, forteller Gjørv.

Det ble klart for alle at regjeringskvartelet var svært sårbart. Funnene ble fulgt opp med en rapport om hva som burde gjøres.

- Foliering av vinduene og sperring av gatene var blant de viktigste foreslåtte tiltakene. Fornyingsdepartemntet (FAD) hadde ansvar for gjennomføringen. Men iverksettingen tok lang tid, sier komisjonslederen.

Statsministerens kontor ba flere ganger om oppdateringer om prosjektet og sikringen. I 2010 begynte ting å skje.

- Folieringen var fullført i februar 2011. Men stengingen tok for lang tid. Det måtte omreguleres og byrådet i Oslo gikk mot stengingen. De fikk aldri høre om terrorfaren og fryktet området ville bli farligere med stengingen, sier Gjørv.

Hun fortsetter med flengende kritikk av departementet:

- Besluttsomhet ble snudd og vek for sendrektig oppfølging av bebyggelsesplan. Derfor var det mulig å plassere en bombebil 22. juli. Det var svikt i styring, ledelse og kontroll i FAD.

Artikkelen fortsetter under bildet

BURDE VÆRT STENGT FOR TRAFIKK: Anders Behring Breivik ble fanget opp av et overvåkningskamera i Grubbegata da han var på vei bort fra bombebilen. Kommisjonen mener gaten skulle vært stengt mange år tidligere. Foto:

Hun understreker at Oslo kommune aldri fikk høre om sikkerhetsfarene.

- Hadde gaten vært sikret, så kunne gjerningsmannen åpenbart ha valgt andre mål for sin ondskap. Men ikke dette viktige maktsenteret, konkluderer hun.

I kommisjonens rapport oppsumeres det:

«Tragedien 22/7 avdekker behov for mange slags endringer: i planverk og regler, i disponering av kompetanse og ressurser, i organisasjonskultur, prioriteringer og fokus, ja, til og med i samfunnets holdninger. Noen av disse endringene vil kunne vedtas av en myndighet. Det er de enkleste endringene å få til, hvis bare den politiske viljen er til stede. Andre og mer grunnleggende endringer - i holdninger, lederskap og kultur - må utvikles over tid. Nettopp derfor kan det være disse som fortjener oppmerksomhet først.»

Der det sviktet, skyldtes det primært at:

- Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten.

- Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak.

- Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull.

- Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet.

- Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.

«Etter kommisjonens mening handler disse lærdommene i større grad om ledelse, samhandling, kultur og holdninger - enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg.

Sist, men ikke minst: 22/7 viste med all tydelighet hvordan enkeltpersoner kan utgjøre en stor forskjell. Kommisjonen mener at tiltakene som anbefales, vil gjøre både samfunnet og enkeltpersoner bedre i stand til å møte framtidige utfordringer.

De kommer. Derfor er det viktig å ta tak i de grunnleggende utfordringene. Det haster», heter det i rapporten.

Har jobbet i ett år

Kommisjonens oppgave har vært å i detalj granske hva som faktisk skjedde før og under terrorangrepet 22. juli, og hva som gikk galt og kunne vært gjort annerledes. De fikk oppdraget av Regjeringen 13. august 2011.

Det har vært åpenbart at flere ting sviktet, da det tok tre timer og ni minutter fra eksplosjonen i Regjeringskvartalet til gjerningsmannen ble pågrepet.

VG Nett har tidligere skrevet at spesielt politiet får flengende kritikk av kommisjonen, og at det i rapporten blant annet blir pekt på følgende punkter:

* Kommisjonen skal ha fått inntrykk av at nødetatene langt på vei hindret hverandre fra å komme frem til Utøya.

* PST hadde ikke rutiner som fanget opp bekymringsmeldingen fra Tollvesenet om at Breivik hadde bestilt ingredienser som kunne brukes til å lage bomber.

* Forbedringspunkter fra øvelser ble ikke fulgt opp, selv om de avslørte store mangler ved beredskapen.

* Politiet lot være å varsle Vegtrafikksentralen etter at bomben smalt. Sentralen har sanntids kamerabilder av mange på utfartsveiene, og kan stanse store deler av trafikken rundt Oslo. Denne ressursen ble ikke brukt 22. juli.

* Meldingen som ble ringt inn om mulig fluktbil i Møllergata i Oslo ble liggende ulest altfor lenge på Operasjonssentralen.

* Politiet brukte ikke media for å informere allmennheten - for eksempel om bilnummeret på Breiviks fluktbil og at han brukte politiuniform.

* Varslingssystemet får kritikk, og kommisjonen stiller store spørsmål ved hvorfor Nødnett er ytterligere forsinket.

* Politiets helikopter sto på bakken i juli, noe politimester Anstein Gjengedal i Oslo hadde varslet Justisdepartementet om. Det var enda mer kritikkverdig at de ikke øyeblikkelig ble kommandert opp i luften.

* Asker og Bærum politidistrikt var for passive i etterkant av bombeangrepet. Som nabodistrikt til Oslo kunne Asker og Bærum iverksatt flere tiltak.

* 22. juli avslørte at politiets operasjonssentraler er altfor dårlig bemannet. Utrent personale ble satt til å ta avgjørende beslutninger i en kritisk fase.

* De første politifolkene som kom til Utvikstranda, fulgte ikke instruksen for «skyting pågår» ved å ikke ta seg rett til Utøya for å stoppe Breivik. I stedet tok en av dem oppstilling for å dirigere trafikken.

* Det var uheldig at politiet stanset trafikken langs Utvikstranda. De som befant seg i området kom dermed i potensiell livsfare for avfyrte skudd.

Les også: Kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv: - Jeg er veldig spent

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder