Derfor vil han fjerne tilskudd for utviklingshemmede

Tolga-granskerne mener det er uheldig at kommunene oppfordres til å sette diagnoser for å få mer penger fra staten.

I rapporten om Tolga-saken, som ble lagt frem mandag, slår granskerne fast at systemet er etisk betenkelig.

– Når du bruker diagnoser som grunnlag for et kriterium for statlige tilskudd, er du langt fra det som er den opprinnelige intensjonen med diagnoser, nemlig å gi tilpasset hjelp og bistand, sier Rune Fjeld, som ledet granskningen.

Som eksempel viser han til jobben som ble gjort i Tolga kommune i 2013 og 2014, der kommunen undersøkte om noen av de som fikk tjenester fra kommunen, var diagnostisert.

– Vi vet at noen av de som ble utredet, kanskje ikke syntes det var så spennende å bli diagnostisert. Det kan være at det var en belastning å bli utredet, eller en belastning å få denne diagnosen.

VG har i en serie saker belyst hvordan kommunene får rundt 650.000 kroner ekstra for å registrere innbyggere som psykisk utviklingshemmede. Pengene skal kompensere for tjenestene de får av kommunen.

I denne videoen forklarer vi hvordan ordningen fungerer:

Fjeld understreker at kommunene har rett i å sørge for at de får pengene de har krav på.

– Men det kan ligge en spenningsforhold mellom kommunens helt legitime behov og de som blir utsatt, de som skal diagnostiseres. Dette mener vi, og det er det mange som har sagt, er etisk betenkelig.

Sjekk rapporteringen i din kommune her.

Belastende

Utvalget viser også til en rekke grunner til at ordningen bør fjernes:

* Uheldig at diagnose er grunnlag for tilskudd

Utvalget viser til at ordningen kan oppfordre kommuner til å sette diagnoser som har sin funksjon å få større overføringer fra staten. Det kan oppstå situasjoner der kommunen vil ha en diagnose, mens personen det gjelder ikke ønsker det.

* Belastning å få en diagnose

Noen kan synes det er ubehagelig å få diagnosen psykisk utviklingshemmet, spesielt på små steder der alle kjenner alle.

«For den enkelte er det sentrale ikke diagnosen, men å få tilstrekkelig og adekvat bistand fra kommunen», skriver utvalget.

* Belastning å bli utredet

For noen kan selve utredningen være belastende. Enkelte kan også oppleve å bli presset av kommunen.

– Det ser vi et eksempel på i denne saken, skriver utvalget, som trolig viser til journalnotatet til Arvid Holøyens fastlege.

Legen skrev i 2013 at det var Tolga kommune som tok initiativet til å henvise ham til utredning, og at det ikke var aktuelt å presse Arvid gjennom en utredning han ikke ønsket.

* Utfordrende å diagnostisere psykisk utviklingshemming

I tillegg til IQ-tester, bestemmes diagnosen av hvordan du fungerer i dagliglivet. Dette kriteriet kan vurderes ulikt av de som skal sette diagnosen. Utvalget viser også til en persons intellektuelle fungering kan forandres over tid.

* Avviker fra normalitetsprinsippet

Utvalget viser til at den generelle ideen er å inkludere mennesker funksjonsnedsettelse i samfunnet, og ikke opprettholde særomsorg eller særodninger i større grad enn nødvendig, noe det ikke er i dette tilfellet.

* Diskriminerer andre grupper

Det kan fremstå diskriminerende å velge ut én brukergruppe med en bestemt diagnose, samtidig som man unnlater å registrere andre med behov for hjelp fra kommunen.

– Ikke funnet bedre løsninger

VG har tidligere avslørt at det ikke er ført tilsyn med ordningen på ni år. Kommunalminister Monica Mæland har nå bedt om stikkprøvekontroller i rundt 600 saker i 90 ulike kommuner.

På spørsmål om det er riktig å ha et slikt system baserte på en diagnose, svarer hun:

– Anbefalingen er at vi ikke skal ha det, men vi har ikke funnet noen bedre løsninger så langt. Dette er innbyggere som trenger ekstra tjenester fra kommunen. For at kommunen skal settes i stand til å yte disse tjenestene, så har vi denne løsningen. Så langt har det gått bra. Nå skal vi se hva disse stikkprøvekontrollene viser, om dette håndteres på en tilfredsstillende måte eller ikke.