OL-HELTEN VISER VEI: - Der bør den nye utfortraseen til et nytt OL ligge, sier OL-helten Aksel Lund Svindal og peker mot et juv syd for Vinterhogget i nåværende trase i Kvitfjell. Onsdag møtte han Lillehammer-ordfører Espen Granberg Johnsen og Gerhard Heiberg mellom treningsøktene på Kvitfjell.
OL-HELTEN VISER VEI: - Der bør den nye utfortraseen til et nytt OL ligge, sier OL-helten Aksel Lund Svindal og peker mot et juv syd for Vinterhogget i nåværende trase i Kvitfjell. Onsdag møtte han Lillehammer-ordfører Espen Granberg Johnsen og Gerhard Heiberg mellom treningsøktene på Kvitfjell. Foto: Geir Olsen

Lillehammer vil søke OL - og ha leker i hele landet

INNENRIKS

LILLEHAMMMER/KVITFJELL (VG) Lillehammer planlegger å søke vinter-OL i 2026 eller 2030, og det vil ikke være behov for å bygge nye store anlegg. Oslo, Finnmark, Vikersund, Telemark, Trondheim, Voss og Stavanger kan få øvelser.

Publisert: Oppdatert: 08.03.18 18:04

– Denne planen er så god at Idrettsforbundet og norske politikere må forstå at det er noe helt annet enn alle tidligere norske forslag. Det blir såpass rimelig at jeg tror også det norske folk vil kunne samle seg om at Norge igjen kan søke om vinter-OL. Jeg kommer dessverre ikke til å delta, men jeg støtter dette prosjektet fullt ut, sier Aksel Lund Svindal, som nylig tok Norges første OL-gull i utfor.

– Lavkost-OL

VG kan i dag presentere planene for en ny OL-søknad, med Lillehammer som base. Planene er utformet sammen med rådgiver og OL-veteran Gerhard Heiberg, basert på ny informasjon fra Den internasjonale olympiske komité (IOC).

– Jeg kan bekrefte at Lillehammer igjen ønsker å stå som arrangør at et nytt OL. De nye reglene til IOC gjør at vi kan tilby et lavkost-OL hvor vi tar med store deler av Norge, sier Lillehammer-ordfører Espen Granberg Johnsen.

Lillehammer kommunestyre vedtok i fjor en mulighetsstudie i kommunestyret, og alt ligger til rette for å fatte de formelle vedtakene som må til.

– Ti milliarder

– En kostnadsanalyse skal være klar i løpet av våren. For å realisere en søknad, trenger vi støtte fra Idrettsforbundet og Stortinget.

– Hva ligger kostnadene an til å bli?

– Det er for tidlig å si, men jeg vil tro det holder med 20 milliarder kroner, hvor IOC, ifølge Gerhard Heiberg, vil stille med ti milliarder kroner. Det er altså behov for en statlig garanti på rundt ti milliarder kroner, men mye av det vil være private investeringer. Statens regning vil kunne bli betydelig mindre enn ti milliarder, sier ordføreren.

– Er ikke det veldig urealistisk: Vinter-OL i Sochi i Russland i 2014 kostet 390 milliarder kroner og vinterlekene i PyeongChang i Sør-Korea i vinter kostet 102 milliarder norske kroner?

– Det var arrangementer hvor man bygde nesten alt fra bunnen av. Vi skal arrangere et OL uten at det trengs ett eneste nytt storanlegg, sier Johnsen.

Heiberg sier at IOC stiller over syv milliarder kroner til disposisjon til landet som får OL i 2026.

– Jeg vet fra erfaringer at det vil kunne ende på ti milliarder kroner eller noe mer.

– Hvis kostnadsrammen blir 20 milliarder kroner, så kreves det en statlig garanti på rundt ti milliarder kroner?

– Ja, men mye av det som kreves av nybygg vil næringslivet stå får, bygging av deltakerlandsbyer og hoteller. Derfor vil regningen den norske staten får, bli langt under ti milliarder kroner, sier Heiberg.

– Det er de som hevder at man uansett ikke kommer under 50–60 milliarder kroner?

– Ja, men det er med respekt å melde bare tull. Skal vi greie å få støtte for et OL-konsept i Norge, må det legges til grunn at vi skal vise vei for å få til lavkostnads-leker. Ingen andre har bedre forutsetninger for det enn Lillehammer og Norge, hvor vi har utmerkede anlegg allerede.

Ikke kompakte leker

VG sitter på Lillehammer-ordfører Johnsens kontor, sammen med kommunens rådgiver Gerhard Heiberg.

– Holdningen til hvordan et vinter-OL skal arrangeres, har forandret seg radikalt i IOC. Lekene trenger i fremtiden ikke lenger være kompakte i en by, men kan spres utover. Jeg vet IOC er veldig interessert i en søknad fra Lillehammer, sier Heiberg, tidligere IOC-medlem og leder av det forrige OL i Norge, på Lillehammer - 16 sol- og gullfylte vinterdager i 1994.

Bakteppet til den nye søknaden er konfliktfylt. En viktig årsak til at Oslos søknad i 2014 om vinter-OL i 2022, endte i søppelbøtten, var den store motstanden i Norge mot IOC, som blant annet stilte med en provoserende kravliste på 7000 sider.

– IOC har nå skjønt at for å få ned kostnadene, så må lekene skje på arrangørens premisser. Det er den avgjørende årsaken til at jeg har engasjert meg: Jeg ser at et et norsk OL med utgangspunkt i Lillehammer er best for verden og for IOC. Jeg har derfor meldt til Lillehammer at jeg mer enn gjerne hjelper dem med en søknad, sier Heiberg.

Tre sentrale endringer

Han mener det har skjedd en revolusjon i IOC når det gjelder fremtidige leker.

– De vil ha ned kostnadene og legger tre nye forhold til grunn:

1. IOC sier at de vil kommunisere med mulige søkerbyer at det er opp til søkernasjonen/byen å skape et OL som passer søkernasjonen og som er tilpasset søkerbyens behov.

2. De går bort fra at det bør være kompakte leker i en by: De åpner for at lekene kan spres, med base i en søkerby. Det gjør at en annen mulig søker, Stockholm, eksempelvis planlegger å legge bob- og akeøvelsene til et eksisterende anlegg i Latvia, sier Heiberg.

Det betyr at Latvia vant kampen mot Lillehammer når det gjelder bobbane.

3. Søkerbyen kan i fremtiden selv legge opp fem ekstra øvelser, sier Heiberg.

– Det åpner store muligheter: Tenk dere at vi foreslår skiflygning, bandy, hundekjøring, skiorientering og telemarkskjøring, hvor Vikersund får skiflygning, Drammen bandy, Finnmark får hundekjøring og Telemark skiorientering.

– Hvorfor ikke Telemarkskjøring til Telemark?

– Det kan være aktuelt, men per i dag tror jeg ikke de har anlegg som er gode nok.

Raw Air

Ordfører Johnsen bekrefter at de vil trekke med mange andre steder i et norsk OL-arrangement.

– Vi er innstilt på at de fem ekstra øvelsene vil bli arrangert utenfor Lillehammer.

– Hva annet er det Lillehammer kan tilby andre byer å arrangere?

Det er for tidlig å fastslå, men å legge et Raw Air-arrangement inn i OL, kan være en god idé: Da vil hoppøvelsene kunne bli arrangert i Trondheim, Holmenkollen, Lillehammer og Vikersund.

– Hva kan Bergen/Voss og Stavanger få?

– Snowboard på Voss er en mulighet. Stavanger kan få ishockeykamper. Curling er også aktuelt for andre byer enn Lillehammer, sier Lillehammer-ordføreren.

Stavanger og Oslo

– Vi ser for oss at eksempelvis Stavanger og Oslo kan få ishockey og Oslo kunstløp, sier Heiberg.

– Hva blir igjen på Lillehammer?

– Ski, skiskyting, alpint, bob og aking. Hamar får skøyter.

Ordføreren nikker.

– Men jeg må understreke at vi ikke har spikret hvor de ulike øvelsene skal foregå. Det vil vårt videre arbeid avklare. Men først må vi få støtte fra det politiske Norge.

– Hva med Tromsø?

De ser på hverandre, vel vitende om ønsket i nord er å få støtte for et Tromsø-OL.

– Foreløpig er det naturlige at Finnmark får hundekjøring, sier Heiberg.

– Blir ikke litt av OL-følelsen borte for utøverne, når lekene spres slik?

– Jo, det er en konsekvens, men vi legger opp til at alle utøverne skal skal samles på Lillehammer under åpnings- og avslutningsseremoniene. Skal vi få til et OL som er rimelig, er det en av «kostnadene», og det er IOC innstilt på, sier Heiberg.

– Dårlig tid

Han gir et annet godt argument for Lillehammers planer.

– IOC er opptatt at lekene skal være klimavennlige og bærekraftige. Statsminister Erna Solberg, som leder FNs arbeid for å nå bærekraftsmålene, har selv vært i Japan og PyeongChang og understreket det. Et OL på Lillehammer vil være mer bærekraftig enn noen andre leker, fordi vi ikke trenger å bruke energi på å bygge store nye anlegg.

Heiberg sier det blir en avveining om de skal rushe frem en søknad til 2026 eller vente til 2030.

– Skal vi rekke vinter-OL i 2026, har vi dårlig tid. 2030 er nok det mest realistiske, fordi motkreftene alltid vil være der, slik at dette trolig vil ta tid. Det er synd fordi det er så få som konkurrerer om lekene i 2026, mens det ligger an til på bli flere i 2030, sier han.

Tidshorisont

Skal Lillehammer rekke 2026, må IOC varsles om at det kan komme en søknad innen 1. april i år - en søknad må være levert innen 1. mars neste år.

– Det holder at Norges Idrettsforbund innen 1. april melder til IOC at «Norge kan være interessert i å se nærmere på om norske arrangører vil vurdere å søke om OL i 2026». Og så vet jeg at IOC vil være fleksible hvis Lillehammer ikke rekker å ha klar en søknad innen mars 2019, sier han:

– Jeg har selv vært med på å lage reglene: Vi utvidet antall år en søknad skal leveres fra seks til syv år, fordi det tar tid søke og bygge anlegg. Men når det gjelder Lillehammers søknad, så skal det ikke bygges store anlegg. Derfor vil IOC være innstilt på at en søknad fra Lillehammer kan komme noe senere, sier Heiberg.

– Foreløpig har ingen søkt om OL i 2026. Innsbruck i Østerrike og sveitsiske St. Moritz har sagt nei. Sion i Sveits har fått støtte fra egen regjering, men saken avklares først i en folkeavstemning 10. juni. Stockholm var i prosess, men trakk seg. De har imidlertid snudd og det kan komme en søknad derfra, sier Heiberg.

– Tøffere i 2030

Han sier det blir tøffere kamp i 2030.

– Ja, da ligger det an til å bli langt flere kandidater, blant annet Calgary i Canada og Denver i USA. Får Stockholm lekene i 2026, vil det kunne vanskeliggjøre en norsk søknad i 2030, fordi endel vil mene at det da er Nord-Amerikas tur, siden Europa fikk lekene i 2026.

På Gudbrandsgard Hotel på Kvitfjell, en liten kjøretur unna, er det lunsjtid.

Her møter VG Aksel Lund Svindal, som kommer slentrende gjennom gangen og hilser blidt. Han gratuleres for den feteste prestasjonen under OL, men avviser høflig og sier at det var en annen som leverte bedre:

– Marit Bjørgen avsluttet sin OL-karriere med å bli tidenes olympier. For meg var det høydepunktet, sier Svindal.

– Det ble for mye for folk flest

Han er på plass før verdenscuprennene i utfor og Super-G i helgen. Han har hørt om Lillehammer-planene og kaster seg engasjert inn i samtalen.

– Da politikerne og folket sa nei til OL i Oslo, tenkte jeg: Her er noe brutalt galt. Det skjedde i et land hvor interessen for vinteridrett er så stor at det ikke kan måle seg med noe annet land i verden, sier Svindal

– Det som var galt, var kostnadene og alle reglene til IOC. Det ble for mye for folk flest. Og det skjønner jeg, sier han.

– Men nå, når IOC har snudd og arrangørbyen selv får bestemme rammene for eget arrangement, da kan folk få tilbake troen på OL og på at Norge er en naturlig arrangør. Den nye strategien er en lissepassning fra IOC til Norge, sier Svindal.

Gateerfaring

Han forteller hva han opplevde i Korea og da han kom hjem.

– Alle så vel at det ikke var særlig OL-temperatur i Pyeongchang. Jeg reiste jo hjem før OL var over og da jeg gikk i gatene i Oslo, opplevde jeg større OL-entusiasme enn jeg opplevde i Korea. Det gledet meg og gjør meg optimistisk på muligheten for å få støtte for en ny norsk søknad. Entusiasmen er der og når Lillehammer har så gode planer for et så kostnads-nøkternt OL, da tror jeg det vil kunne skape glede og støtte i det norske folk. 10 milliarder kroner er uansett mye, men her får vi mye for pengene, sier Svindal.