SLAGPLAN: For første gang går Helsedepartementet og Næringsdepartementet sammen om å lage en plan for fremtiden til norske helsevesen. Her er helseminister Bent Høie og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
SLAGPLAN: For første gang går Helsedepartementet og Næringsdepartementet sammen om å lage en plan for fremtiden til norske helsevesen. Her er helseminister Bent Høie og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Tomm Wilgaard Christiansen

Slik skal det norske helsevesenet rustes for fremtiden

INNENRIKS

ARENDAL (VG) Bedre tilgang til ny teknologi, innovativ forskning og robotisering av sykehus og sykehjem er blant løftene i den nye Helsenæringsmeldingen.

Publisert:

– Dette kan bli et av de økonomiske beina vi skal stå på i fremtiden. En av tingene vi skal leve av etter oljen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til VG.

Vi møter han sammen med helseminister Bent Høie (H) i Arendal. Statsrådene har gått sammen om å lage Norges første stortingsmelding om helsenæringen, som skal være klar vinteren 2019 (se faktaboks).

Se også: Fremtidens kreftmedisin – behandlingene som gir håp

Kort fortalt går arbeidet ut på å legge til rette for innovative og smarte løsninger i helsesektoren, i en tid hvor utgiftene til helse- og omsorgssektoren øker kraftig. Målet er å bedre utnytte mulighetene den teknologiske og medisinske utviklingen fører med seg.

– Det finnes allerede 200.000 helserelaterte apper. Det er ingen tvil om at utviklingen av ny helseteknologi har eksplodert. Det gjelder å følge på, sier Isaksen.

Flere arbeidsplasser

Næringen vokser enormt internasjonalt, og omfatter alt fra nye medisiner, til tjenester og teknologi i hjemmet. Danmark og Canada er foregangsland på området. Norge har gode miljøer for helsenæring, men vi har manglet en overordnet strategi og struktur, sier næringsministeren.

– Dette må vi bruke til å skape flere arbeidsplasser og gjøre helsevesenet vårt bedre. Dette er en viktig melding gitt de utfordringene norsk økonomi står overfor.

Fremdeles er mye av arbeidet uferdig, men noen sentrale punkter er klare. Blant annet jobbes det med tiltak som skal:

  • Legge til rette for bedre samarbeid mellom privat næringsliv og offentlig helsesektor. Departementene henter inspirasjon fra Sverige, Danmark og Canada, hvor kulturen for samarbeid er bedre enn i Norge.
  • Støtte opp om den allerede eksisterende helsenæringen i Norge, som i dag blant annet består av mange oppstartsbedrifter med vekstambisjoner. Vurdere ordninger for tilgang til kapital, ulike finansieringskilder og vilkår for internasjonalisering.
  • Se på mulighetene for bedre offentlig støtte til forskning, utvikling og innovasjon.
  • Mer kommersialisering av forskning på feltet – både innen teknologi og nye medisiner.
  • Flere kliniske studier og bedre tilgang på såkalte «test beds» i sykehusene. Det vil si muligheten for å teste ut og dokumentere effekt av nye medisiner og nytt utstyr.
  • Bedre utnyttelse av norsk helsedata. Helsedata vil si informasjon om vår helsetilstand, som samles i registrere – eksempelvis Kreftregisteret.
  • Legge til rette for eksport til utlandet.

SE OGSÅ: Bekymret for kraftig nedgang i kliniske studier

Ikke bekymret for todelt helsevesen

– Norge har en sterk offentlig helsetjeneste og denne tjenesten ønsker vi å styrke. Vi ønsker også å legge til rette for bedre samarbeid med det private, slik at vi raskere kan ta ny teknologi og innovative metoder i bruk, sier helseminister Høie.

VG har den siste tiden skrevet om hvordan stadig flere private aktører satser på rådyr behandling. Private aktører kan tilby innovativ behandling lenge før det blir tilgjengelig i det offentlige, viser en kartlegging VG har gjort.

Helseministeren mener helsenæringsmeldingen vil bidra til å motarbeide denne trenden:

– En utfordring i Norge er at samarbeidet mellom private aktører og den offentlige helse- og omsorgstjenesten ikke er godt nok. Næringen opplever en viss motvilje og noen ganger dårlig koordinering fra det offentlige, da er det vanskelig å lykkes. Her ønsker vi å rydde opp.

«Sjef i eget liv»

Et av de store temaene på Arendalsuka, hvor Norges fremste næringslivstopper, organisasjoner og politikere møtes, er ny helseteknologi. Helsesektoren må gjennom en voldsom omlegging de neste årene, skal vi tro ekspertene.

I fremtiden vil skreddersydd behandling redusere dødelig sykdom, og kunstig intelligens kan gi leger og sykepleier en full oversikt over helsehistorikken til en pasient – på rekordfart.

– Pasienten vil i stadig større grad bli sjef i eget liv. Stadig flere av oss kommer til å leve med kroniske sykdommer. Ved hjelp av ny teknologi vil flere få muligheten til å mestre sitt eget liv i mye større grad, på egen hånd, sier Høie.

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, sier det er for tidlig å kommentere selve innholdet i meldingen.

– Vi har høye forventninger til meldingen, vi ønsket en egen melding, men jeg tror ikke den vil løse de grunnleggende problemene i helsetjenesten. Jeg mener det ville vært viktig å fokusere på tiden det tar fra nye medisiner utvikles, til de kan tas i bruk, sier hun til VG.

Her kan du lese mer om