OPPRØRT: Hadia Tajik (Ap) sier hun blir lei seg på vegne av kvinner som anmelder voldtekt, etter å ha lest Tanjas historie. – Dette rammer så mange, sier hun.
OPPRØRT: Hadia Tajik (Ap) sier hun blir lei seg på vegne av kvinner som anmelder voldtekt, etter å ha lest Tanjas historie. – Dette rammer så mange, sier hun. Foto: Tore Kristiansen

Hadia Tajik: – Kvinners rettssikkerhet er kraftig svekket

INNENRIKS

Ett år etter #metoo mener Ap-nestleder Hadia Tajik at kvinner er verre stilt i møte med rettsvesenet enn de var for noen år siden. – Tanjas historie er en av mange eksempler, sier hun.

Publisert: Oppdatert: 29.11.18 14:29

– Rettssikkerheten for kvinner som melder fra om seksuelle overgrep er svak. Mye svakere enn for noen år siden, sier nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, til VG.

VG har fulgt Tanja Arntsen (46) gjennom prosessen med å anmelde en voldtekt. Hun opplevde en tøff kamp der hun hele veien følte at saken hennes ikke ble prioritert, ikke var viktig nok. Du kan lese hennes historie her.

Tajik har lest Tanjas historie. Hun beskriver den som ett eksempel av mange:

I hele Norge blir kvinner sviktet av systemet som burde ha beskyttet dem, mener hun.

Tajik: – Svært opprørende

– Det er en svært opprørende historie. Det er sterkt og tøft av Tanja og stå frem, og å fortelle sin historie med den detaljrikdommen hun gjør. Det er viktig. Både slik at offentlige myndigheter kan dra lærdom av det, men også fordi det kan bety mye for andre som er blitt utsatt for tilsvarende ting, sier Tajik.

– I dag må kvinner vente nesten dobbelt så lenge på å få saken sin etterforsket og behandlet enn de måtte for noen få år siden. Det er en økning i ventetid, som fører til økt uvisshet og større belastning for de involverte, sier Tajik.

Problemet ligger i den innledende fasen, mener hun. Politiet har ikke nok ressursene for å etterforske sakene godt nok.

Tajik: Det er viktig å si fra

For litt over ett år siden kom #metoo-bevegelsen til Norge. Den oppsto i USA og markerte at en person var blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. I sosiale medier ble hashtagen brukt for å vise støtte til andre som har opplevd det samme.

I Norge dominerte saker om varsler som ikke var blitt tatt på alvor mediene. Flere personer i maktposisjoner mistet jobben.

#Metoo-bevegelsen rammet Arbeiderpartiet hardt. Det kom flere varsler. Tajik var en av dem som støttet varslerne. Ett år senere ser hun fellestrekk mellom #metoo-bevegelsen og Tanjas valg om å dele sin historie.

– Sakene tydeliggjør hvor viktig det er å si fra, sier Tajik.

– Et annet fellestrekk er at mange kvinner som havner i slike situasjoner spør seg selv: «Hva kunne jeg gjort annerledes?». Men dette handler ikke om kvinners handlinger. Den som begår overgrep, er den eneste ansvarlige. Den eneste som skal kjenne på ansvarsfølelsen.

– Det at noen våger å fortelle om sine personlige erfaringer på denne måten, er med på å plassere ansvar og skyld der det hører hjemme.

– Konsekvensen av fem justisministre på fem år

27. mai i fjor lovet daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) en ny handlingsplan om voldtekt. Løftet kom etter en kritisk gjennomgang av kvaliteten på etterforskningen av Riksadvokaten.

I ett og et halvt år har VG spurt Justisdepartementet gjentatte ganger om fremgangen på dette arbeidet, uten å få svar. Først etter VGs henvendelse mandag lover Justis-, beredskap- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp) at en ny handlingsplan vil være på plass neste år.

– Det er ansvarsfraskrivelse. Ansvarspulverisering. Hver gang det kommer en ny justisminister, skyver de arbeidet frem i tid, sier Tajik.

– Dette er konsekvensen av å ha hatt fem justisministere på fem år. Regjeringen har vist at de ikke har gjennomføringsevne på viktige justispolitiske områder. Når det til stadighet går nye justisministere inn gjennom svingdøren til justisdepartementet, så er det klart det har betydning for gjennomføringsevnen.

Justisdepartementet har fått seg forelagt teksten og kritikken, men sier justisministeren først vil svare torsdag.

– Et politisk svik

En rapport fra Riksadvokaten fra 2017 konkluderer med at etterforskningen av voldtektssaker er for dårlig.

Politiets handlingsrom ble betydelig svekket i årene 2013-2016, viser en gjennomgang av politiets økonomi fra 2017. Konsulentselskapet Menon Economics gjennomførte kartleggingen på vegne av Justisdepartementet.

I dag har politiet 426 millioner – nesten en halv milliard – mindre enn de trenger, viser rapporten. Det er flere saker, men færre midler til å gjøre den samme jobben.

– Årsaken er en kombinasjon av et økt antall anmeldelser og flere øremerkede midler til spesifikke områder. Da blir noen saker mindre prioritert, sier Tajik.

Hennes erfaring er at politiet er frustrerte. De ønsker å gjøre en god jobb, men har ikke nok ressurser.

– Politiet vil ikke at det skal være sånn, men det handler om hvilke forutsetninger de får for å gjøre jobben sin. Dette er et politisk svik. Politiet mangler midler og handlingsrom, sier Tajik.

– Ulike justisministeres personlige behov for å markere seg gjennom øremerkinger i budsjettet har minsket politiets mulighet til å gjøre nødvendige vurderinger. Det svekker kvinners rettssikkerhet.

Wara: - Bedre etterforskning i dag

Justisminister Tor Mikkel Wara bekrefter at det aldri blitt anmeldt så mange overgrep som nå, og sier dette er førsteprioritet for politiet.

– Det betyr ikke at vi er fornøyd med saksbehandlingstiden slik den er i dag. Det er meget krevende for ofrene å måtte vente lenge på etterforskning og så rettssak hvor opplevelsen dras opp igjen. Likevel er det så viktig at ofrene anmelder slik at vi kan få domfelt gjerningsmennene, sier han.

– Historien til Tanja Arntsen gjør et sterkt inntrykk, og jeg er glad for at hun oppfordrer alle som blir utsatt for overgrep om å anmelde det, legger han til.

Han understreker at det viktig at kvinner anmelder, og er ikke enig med Tajik i at kvinners rettssikkerhet er svekket.

– Man må huske på at disse sakene blir etterforsket på en helt annen måte i dag enn de ble for 10 år siden. Det brukes mer ressurser og utøves bedre politiarbeid enn før, sier han og viser til felles straffesaksinntak, større fagmiljøer, egne forebyggingsenheter og etterforskning på stedet.

– Disse sakene vil aldri bli enkle for dem som blir utsatt for overgrep, det ligger i sakens natur, men vi jobber for at livet etter et overgrep skal bli så godt som mulig og at overgriperne skal få sin rettferdige dom.

Her kan du lese mer om