KOSTBAR ETTERLØNN: Oslo universitetssykehus har i perioden 2009 til 2013 byttet administrerende direktør tre ganger. Her avbildet er Ullevål sykehus. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Byttet direktør tre ganger på fire år: Lønningene kostet OUS 9,7 millioner

På drøye fire år måtte Oslo universitetssykehus punge ut totalt rundt 10 millioner kroner til tre direktører.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Lukrative etterlønnsavtaler ble en kostbar affære for Oslo universitetssykehus. Fra juli 2009 til desember 2013 byttet de nemlig administrerende direktør tre ganger.

Siden begge de avgåtte administrerende direktørene hadde krav på ett års etterlønn, tok de med seg millionbeløp da de sluttet – samtidig som sykehuset måtte betale lønn for ny direktør.

Siri Beate Hatlen ble ansatt i juli 2009 og var ansatt i knapt to år før hun trakk seg. I en pressemelding oppga Hatlen at det skyldtes styrets behandling av økonomisk langtidsplan og videre utvikling av det da fusjonerte foretaket.

les også

Helse Nord-sjef Lars Vorland sier fra seg tre millioner i sluttpakke

Uenigheten mellom Hatlen og styret ble så stor at styreleder Göran Stiernstedt karakteriserer hennes avskjed som det «beste for OUS».

Fra hun sluttet i juli 2011 og ett år frem i tid fikk Hatlen 12 måneders etterlønn, viser sluttavtalen VG har fått innsyn. Totalt fikk hun utbetalt 1.661.933 kroner.

I etterlønnsperioden tok Hatlen på seg flere styreverv og disse ble det gjort fratrekk fra i henhold til kontrakten.

VG har vært i kontakt med Hatlen, som ikke ønsker å kommentere saken.

VG-spesial: Helsetoppenes millionavtaler

Da Hatlen sluttet, ble Jan Eirik Thoresen (daværende viseadministrerende direktør) ansatt som konstituert direktør.

Det innebærer at han fikk jobben som administrerende direktør frem til en ny var ansatt.

les også

Krever gjennomgang av lukrative lønnsavtaler i Helse-Norge

Han var ansatt fra juli 2011 til mars 2012. Også han hadde krav på 12 måneders etterlønn da ha sluttet.

– Jan Eirik Thoresen gikk over i en stilling i Helse Midt-Norge fra oppstart av utbetaling av etterlønn, opplyser kommunikasjonsrådgiver ved OUS, Knut Albert Solem, til VG.

Lønnen han fikk fra Helse Midt-Norge ble derfor trukket fra i etterlønnen. Totalt fikk han utbetalt 715.000 kroner i etterlønn.

HAR IKKE ETTERLØNN: Administrerende direktør Bjørn Erikstein ved Oslo universitetssykehus (OUS) har vært ansatt siden 2011, og har ikke krav på etterlønn i sin arbeidsavtale. Foto: FRODE HANSEN/ VG

«Innenfor grensene av den alminnelige lojalitetsplikt står arbeidstager fritt til å inngå arbeidsforhold med andre arbeidsgivere i etterlønnsperioden,» står det i kontrakten til Thoresen.

I sluttavtalene står det at innholdet og eksistensen av en slik kontrakt skal holdes hemmelig «ovenfor utenforstående med unntak for lovhjemlet rapportering».

Nåværende adm. direktør Bjørn Erikstein ble ansatt i desember 2011 med en startlønn på 1,9 millioner. Han har ingen krav på etterlønn, slik som sine to forgjengere.

les også

Bent Høie om helsetoppenes lønnsfest: – Vurderer ytterligere innstramminger

Alle de tre siste direktørene hadde ifølge sine kontrakter mulighet til å «anmode styret i OUS om å gå over i en annen stilling i helseforetaket med bibehold av inntil 80 prosent av lønn som administrerende direktør» – en såkalt retrettstilling.

Gunnar Bovim er nåværende styreleder ved Oslo universitetssykehus, og understreker at han ikke kommenterer tidligere avtaler. Også kontrakten til nåværende administrerende direktør Bjørn Erikstein ble vedtatt av et tidligere styre:

STYRELEDER: Gunnar Bovim er styreleder ved OUS (i tillegg rektor ved NTNU). Han sier det ikke vil være naturlig med etterlønnsavtaler for foretakets administrerende direktør. Her avbildet under Nobel-utdelingen i Stockholm i 2014. Foto: ØYVIND NORDAHL NÆSS/VG

– Vi forholder oss derfor til den avtalen han har. Men, på generelt grunnlag kan jeg si at dette er jobber som vi trenger kompetente og gode folk til, og lønnsnivået bør derfor avspeile det – innenfor det regulativet som er gitt, sier Bovim.

Han sier det ikke lenger vil være naturlig med etterlønnsavtaler for administrerende direktør ut over det retningslinjene legger opp til:

– Nei, i og med at nåværende ikke har det, vil det ikke være naturlig. Men jeg synes det er viktig å understreke at dette er vanskelige saker, og det er vanskelig å få disse jobbene besatt av de rette folkene, og da kreves det også forhandlinger. De siste årene har det skjedd en reduksjon i bruk av pensjonsavtaler og etterlønnsavtaler, og samlet sett mener jeg det er fornuftig, sier Bovim.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder