Kom til Norge for å bli rike - nå flytter de til hemmelig adresse

De ble lokket til Norge med gratis flybillett og gratis bolig. De kom for å jobbe og tjene fete penger – men virkeligheten ble et mareritt. Nå tilbringer de julen i skjul.

35 menn fra Afghanistan, Bulgaria, Polen og Norge samlet seg mandag i forrige uke i et lokale i Oslo. På grunn av denne artikkelen måtte seks av dem tirsdag ettermiddag flytte, til hemmelig adresse:

– Vi flytter dem blant annet fordi de tør å stå frem og fortelle hva de er utsatt for. Vi mener de har vært utsatt for menneskehandel her i Norge. Vi kaller det moderne slaveri, sier Sondre K. Høysæter, leder i Hope for Justice.

– Jeg reiste til Norge for å sende penger hjem til min kone og vår datter. Det endte med at det er min kone som må sende penger til meg, sier bulgarske Hrabrin F. Haralanov (35).
En av de andre, en afghaner, viser VG tekstmeldingen han fikk i retur etter å ha sendt en sms med krav om lønn for seks uker i høst. Svaret han fikk fra sjefen var en latter-emoji.

De 35 arbeiderne opplever at de har blitt lurt trill rundt av sin norske arbeidsgiver, som VG omtalte i går:

Selskapet Fagarbeideren AS driftes av en mann som tidligere er dømt til mange års fengsel, og som er fratatt retten til å drive næringsvirksomhet for resten av livet:

Likefullt fikk selskapet være med å bygge Politiets nye nasjonale beredskapssenter syd for Oslo.

Har du tips i saken? Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4798060744.

BEREDSKAPSSENTER: Bygges på Taraldrud i Ski kommune. Foto: llustrasjon: Nordic — Office of Architecture

De 11 ansatte i Fagarbeideren som var utleid til politiets nye beredskapssenter, har fått lønn, men ved en rekke andre prosjekter har lønnen uteblitt i høst.

Det er ikke bare lønn som ikke er betalt:

19. november i år sendte kemneren i Asker og Bærum et konkursvarsel fordi Fagarbeideren ikke har betalt arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk for samlet 2,3 millioner kroner.

Her er manglende innbetaling, som kemneren har listet opp i sin konkursbegjæring.

15. november meldte Skatteetaten manglende moms for 922.820 kroner:

Skattefuten mangler 922 820 kroner i moms.

På toppen kommer lønnskravet fra de ansatte på over to millioner.

Selskapet til de 35 kan opphøre å eksistere torsdag, da kemnerens konkursbegjæring behandles i skifteretten: De ansattes lønn kan bli til luft.

– Jeg er blakk, har brukt opp kreditten på kortet mitt og lever på 50 euro som kona mi sendte fra Bulgaria, sier Hrabrin F. Haralanov til VG.

– Det skulle liksom være motsatt. Det er jeg som skulle sende penger til kona før jul, sier han.

De ansatte bruker bare fornavnet på sjefen sin.

De sier det er han og to andre ledere, som driver selskapet i det daglige.

Seks av de bulgarske arbeiderne bor sammen i et hus ved Lysaker utenfor Oslo.

Haralanov forteller hvordan bulgarere i hopetall blir rekruttert til jobber i Norge.

– Vi kommer ofte i kontakt på nettet. Og så kommer selskapene ned til Bulgaria for å rekruttere.

Han beskriver hvordan han opplevde at de lokkes med goder.

– Fagarbeideren ordnet flybilletten opp til Norge, vi bor gratis og fikk 5000 kroner på konto da vi begynte. Problemet var at vi jobbet og jobbet, de fleste av oss i to måneder i høst. Uten å få lønn. Jeg fikk kranglet meg til 5000 kroner ekstra i forskuddsbetaling. De andre fikk bare 4000 kroner en gang. Siden har vi ikke fått fem øre, sier han.

En av de andre arbeiderne oppgir at han ikke har fått forskudd og at han ikke har råd til reise hjem til jul.

VG har møtt de seks flere ganger denne uken. Senest da de pakket og ble kjørt til hemmelig adresse tirsdag kveld.

– Jeg håper det nye stedet har internett. Det har vi ikke hatt her. Jeg får ikke sendt noen bilder til kona, sier Teodor I. Levterov.

PÅ JOBB: Hrabrin F. Haralanov har jobbet med å bygge et hus på Kolbotn. Foto: Privat

To organisasjoner hjelper arbeiderne:

  • Hope for Justice Norge, som jobber for å hjelpe ofre for menneskehandel.
  • Fair Play Bygg, Oslo og omegn, en organisasjon dannet av arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner, som har gått sammen for å rydde opp i bygge- og anleggsbransjen.

Fair Play har gått gjennom utbetalingene til bulgarerne VG besøkte på Lysaker. De har ikke funnet noen lønnsutbetalinger, utover de nevnte forskuddene.

– Ingen har fått lønn for oktober og november. Lønnskravene samlet er over to millioner kroner fra 31 arbeidere som foreløpig har levert sine krav, sier leder Lars Mamen i Fair Play Bygg, Oslo og omegn.
VG har sett en e-post Fagarbeideren AS sendte til sine innleide arbeidere 22. november i år, der de informeres om at lønnen uteblir.

– Vi har ikke fått penger ennå. Nå er vi langt ute i desember. Det betyr rett og slett at jeg ikke har penger og ikke greier å betale husleie. Og jeg kan ikke få noen ledighetstrygd fordi jeg er under kontrakt med Fagarbeideren AS, sier en afghansk arbeider, som kom til Norge som flyktning i 2011.

Han snakker norsk, vil bli lærling, ta fagbrev og drømmer om å bli ingeniør. Han ønsker ikke å stå frem, men har gitt VG innsyn i sin bankkonto der det ikke har kommet lønnsinnskudd siden september.

DYSTER STEMNING: Fagarbeider-arbeiderne var forrige mandag samlet i Oslo, hvor de fikk hjelp av Fellesforbundet til å fremme lønnskrav. Foto: Hallgeir Vågenes

Forrige mandag samlet de Fair Play og Hope for Justice de ansatte som er rammet. De hadde alle inngått skriftlig ansettelsesavtale med Fagarbeideren AS.

– Jeg har etter avtalen ubetalt arbeid for 110 000 kroner. Jeg er altså så forbanna, sier en nordlending i 50-årene, som i høst har jobbet for Fagarbeideren med grunnarbeider på Riksvei 3, med Skanska som hovedentreprenør.

Lars Mamen i Fair Play bekrefter at deres gjennomgang viser at mannen mangler betaling for rundt 400 timer.

– De lokkes til Norge med løfte om jobb. Arbeidsgiveren er først snill, stiller med flybilletter, gratis bolig og litt håndpenger når de kommer. Dette er systematisk utnyttelse av folk som ofte ikke kan språket eller har nettverk i Norge som kan hjelpe dem når krisen treffer og de ikke får lønn, sier leder Sondre K. Høysæter i Hope for Justice.

– MENNESKEHANDEL: Leder Sondre K. Høysæter i Hope for Justice mener mange av arbeiderne i Fagarbeideren er fanget i et opplegg som gjør at han bruker ordet menneskehandel. Foto: Hallgeir Vågenes

– Mener dere det disse mennene har vært utsatt for, er menneskehandel?

– Vi mener at tvangselementet som ligger til grunn for å hevde menneskehandel i dette tilfelle er oppfylt for mange av de utelandske arbeiderne, gjennom at de ikke har annet valg enn å gjøre det arbeidet de blir satt til. De har ikke penger til å reise hjem, de har heller ikke mulighet til å finne seg et annet sted å bo. Dersom de ikke gjør som de får beskjed om vil de bli sendt hjem igjen uten betaling, sier han.

Han sier at gjerningspersoner i denne sammenheng utnytter den sårbare stillingen som bulgarerne befinner seg i.

– Straffelovens paragraf 257 nevner ikke utelukkende trusler og vold som tvangsmidler, men også misbruk av sårbar stilling eller anen utilbørlig atferd av tvang, utnyttelse eller forledelse. Dette er etter vårt skjønn et tilfelle av menneskehandel; et tilfelle av moderne slaveri, sier Høysæter.

Nå får de praktisk hjelp.

Fellesforbundet hjelper dem med papirarbeidet, slik at de kan stille lønnskrav mot Fagarbeideren. De vil også få hjelp med å kreve hovedentreprenørene de fysisk har jobbet for, og stiller krav om såkalt solidaransvar, som gjør at de må betale arbeiderne lønn når utleieselskapet ikke gjør det, sier Mamen.

Hrabrin F. Haralanov har vært bygningsarbeider i Bulgaria i 15 år. Mange har ikke samme erfaring, forteller han.

– Svært få har fagutdanning. Det blåste sjefen i. For han var det viktig med mange arbeidere. Folk uten erfaring har blitt satt til rørleggerarbeid og ting de ikke kan, hevder han.

Haralanov sier han har utestående 67.100 norske kroner i lønn, før skatt.

– Det er mange penger i Bulgaria. To dagers lønn i Norge utgjør en månedslønn i Bulgaria, sier han.
Hjemme i Bulgaria sitter kona hans.

– Det er uhyrlig at noe slikt skjer i et europeisk land i 2019. I Norge! Jeg håper inderlig at det kommer en løsning, slik at min mann kan få penger til å reise hjem til jul, sier hun når VG ringer tirsdag kveld.

– Jeg blåser i pengene. Jeg vil bare han min mann hjem til jul. Vår datter spør etter ham hele tiden. Hele situasjonen er så tragisk at jeg snart ikke orker mer, sier Kalina (27).

Her kan du lese om sjefens rulleblad, før han skiftet navn:

– Det første varselet til Akrimsenteret i Oslo om forholdene i Fagarbeideren sendte jeg 6. september i år, sier leder Lars Mamen i Fair Play Bygg.

Han forteller at varselet dreide seg om tre bulgarske arbeidere som var grovt utnyttet av Fagarbeideren.

– De ble flydd opp hit, til leiligheten ved Lysaker. De gikk to og en halv uke uten jobb på forsommeren, før Fagarbeideren AS fikk kontrakt med Braathen Landskapsentreprenør AS, som hadde avtale med Hav Eiendom, som er eid av det kommunale foretaket Oslo Havn og deres prosjekt Bjørvika Infrastruktur. De fikk en kontrakt og ble leid blant annet for å legge heller nede ved Operaen i Oslo.

– Bulgarerne fikk litt penger til mat i hånda da de begynte. Det var alt de fikk. De jobbet i en og en halv måned før de ble presset til å skrive under et papir de ikke visste hva var. Det var en oppsigelse. De fikk flybillett i hånden og skulle bli sendt hjem. Heldigvis fikk vi kontakt med dem og sammen med Hope for Justice fikk vi koblet på en advokat som forhandlet fram et forlik med arbeidsgiveren, sier Mamen.

FLYTTER: De bulgarske arbeiderne flyttet tirsdag til et nytt sted.

Formelt finnes ikke mannen de ansatte oppfatter som sjefen, i ledelsen i Fagarbeideren AS. I Brønnøysundregisteret står Jan Ove Sævareid som daglig leder og eier.

Sævareid sier han vil gjøre alt han kan for å sikre at de ansatte får lønnen sin og at han ikke visste om sjefens fortid, før han skiftet navn.

– Jeg er altså så lei meg på vegne av de ansatte. Jeg skal gjøre det som står i min makt for å rydde opp, sier Sævareid.

– Utfordringen har vært at vi ikke får inn penger fra jobbene vi har gjort. Vi har minst 7–8 millioner kroner utestående.

– Fra mange selskaper?

– Ja, det er endel. De argumenterer med at de må rette feil som er gjort på arbeidsplassen, feilfakturering og feil antall timer.

Han sier det er mannen de ansatte omtaler som er sjefen, som skaffer jobbene og styrer selskapet.

– Burde du ikke gjort mer for å forsikre deg om at han var til å stole på: Du er både eier og står som daglig leder?

– Det er mulig at jeg har vært naiv, men jeg fant ikke noe mistenkelig. Og siden han hadde skiftet navn, fant jeg ikke noe om hans tidligere kriminelle fortid. Selskapet har fått store økonomiske problemer, som har ført til mangelfulle lønnsutbetalinger til de ansatte, knyttet til mange av prosjektene de har vært involvert i, sier Sævareid.

Lars Mamen har kontaktet politiet og Hope for Justice har anmeldt.

Mamen sier de innleide er satt i en fortvilet situasjon, fordi de alle har signert kontrakter med Fagarbeideren AS.

– Bryter de avtalen, får de 12 ukers karantene, hvor de ikke kan få ledighetstrygd. Og så lenge de har en arbeidskontrakt, får de ikke ledighetstrygd. De er fanget i en felle.

Foto: Hallgeir Vågenes

VG har vært i telefonkontakt med han som styrelederen peker på som sjefen. Han avviser å ha noen ledende posisjon i selskapet.

– Jeg sitter på salgssiden i Fagarbeideren AS og er ikke en del av ledelsen. Jeg er ansatt.

– VG sitter på dokumenter som viser at du både har signert innleiekontrakt med ansatte og kontrakt med selskap som dere har inngått avtale om å leie ut ansatte til: Du står navngitt som ansvarlig for ansatte?

– Jeg har ingen kommentar til det. Jeg har ingen lederrolle i det selskapet.

– Flere ansatte sier du er en av dem de har hatt kontakt med og som har gitt dem oppdrag. Nå sier de at de ikke har fått betalt lønn i høst?

– Det må du kontakte ledelsen om. Det eneste jeg vet er at selskapet har slitt med å få inn penger. Å henge ut meg her blir helt feil.

– Du er tidligere dømt og er fratatt retten til å drive næringsvirsomhet på livstid?

– Jeg driver ikke næringsvirksomhet.

Når VG spør ham hvorfor han har byttet navn, legger han på.

Hanne Fauske ved Oslo politidistrikt Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Politiet sier de har startet etterforskning.

– Jeg kan bekrefte at det har kommet anmeldelser av Fagarbeideren AS og at vi har startet etterforskning: Det er en omfattende sak hvor vi samler informasjon. Vi har fått den overført fra Øst politidistrikt, sier politiinspektør Hanne Fauske ved Oslo politidistrikt.

Administrerende direktør Tom Borthen i Braathen Landskapsentreprenør AS (BL) sier de har holdt igjen noen betalinger til Fagarbeideren etter at de fikk henvendelse fra Fair Play Bygg Oslo.

Han sier de har tatt kontakt med Byggenæringens Landsforening og NHO – hvor Fagarbeideren AS også er medlem, for å få råd.

– Vi vil kontakte ansatte i Fagarbeideren for å få timelister og dokumentasjon på ubetalt lønn, mens de jobbet hos oss.

Daglig leder Geir Lynnebakken i Bjørvika Utvikling & Bjørvika Infrastruktur AS sier de tok omgående kontakt med BL da fikk vite at det forelå mistanke om manglende utbetaling av lønn.

– BL orienterte om at de  hadde engasjert Fagarbeideren som en underentreprenør en kort periode og at dette engasjement var avsluttet, sier han.

Tom Borthen i Braathen Landskapsentreprenør AS har søkt råd hos NHO. Foto: Frode Hansen

Trestandard AS er et av de andre selskapene Fagarbeideren AS har jobbet for.

– Vi sjekket skatteattest og at de ansatte hadde byggekort og fant ikke noe. Når den som vi hadde kontakt med, har byttet navn, da er det ikke så lett, sier daglig leder Hagbarth Emil Nordberg Schjøtt i Trestandard.

Han bekrefter Hrabrin F. Haralanovs uttalelser om kvalitet.

– De durte på med ekstremt mange ansatte. Problemet var at våre fem-seks arbeidere jobbet dobbelt så raskt som den hæren han kom med. De hadde noen fagarbeidere, så vi oppdaget for sent at kvaliteten var veldig dårlig. Vi måtte leie inn Adecco for 300 000–400 000 kroner for å rette opp alle feilene.

Han sier de stengte døren for Fagarbeideren da flere av de ansatte kom til dem og sa at de ikke fikk lønn.

I huset ved Lysaker utenfor Oslo fikk de bulgarske arbeiderne en stor opptur mandag i forrige uke. Det kom en stor kasse med mat og pålegg, som Fagarbeideren hadde levert.

– For en glede vi opplevde. Vi har ikke engang hatt penger til kaffe. Så kom det mat helt til jul, sier en av dem.

– Det fylte fryseren, sier han.

Men gleden ble kortvarig:

– All maten hadde holdbarhetsdato i oktober og november. Det var uspiselig. Tenk å gi en slik gave, sier Haralanov.

Ostepanetter i desember, med siste forbruksdato 26.10.19 fristet ingen. Foto: Tore Kristiansen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder