– Jeg går til sak for at arbeidsgiver skal ta ansvar, slik det er i alle andre bedrifter i dette landet, sier Clemens Saers. Foto: Frode Hansen

Læreren Clemens Saers (68) ble skadet for livet av elev – anker erstatningssak til Høyesterett

Et «ensidig fokus på elevers rettigheter» har gått på bekostning av lærerens trygghet og tillit, mener den pensjonerte læreren.

– Jeg kom hit i 1973, til et fantastisk land, en fantastisk skole, en arbeidsgiver som støttet lærerne og foreldre som spilte på lag med lærerne. Slik var det på 70-tallet. Slik er det ikke nå, sier den pensjonerte læreren Clemens Saers (68).

Etter nesten 40 år som lærer i Norge ble han i 2014 angrepet av en elev som forsøkte å presse seg inn i klasserommet han underviste i på Oslo Handelsgymnasium.

Vred om strupehodet

Da Saers forsøkte å lukke døren, tok eleven med én hånd tak i strupehodet til Saers, dro til, for så å vri om.

Angrepet påførte ham både fysiske og psykiske skader.

Stemmen er gradvis bygget opp igjen fra hvisking til 30 prosent av gammel stemmestyrke. Han har fått konstatert posttraumatisk stresslidelse.

– Hver gang jeg snakker om saken, begynner jeg å skjelve, sier Saers.

Eleven ble dømt til å betale Saers en oppreisningserstatning for å dekke deler av de tapte inntektene hans, men har ikke betalt. Saers fikk yrkesskadeerstatning.

Saers mente skolen og utdanningsetaten også hadde sviktet i forkant, og saksøkte Oslo kommune.

Det har ført han ut i en årelang kamp i rettsapparatet, delvis finansiert av tusenvis av støttespillere fra hele landet, som sender han penger på Vipps.

Eleven som gikk til angrep hadde vært involvert i flere episoder i forkant, men det visste ikke Saers. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Tapte i to instanser

Både tingretten og lagmannsretten har avvist at kommunen har et eget erstatningsansvar. Nå anker Saers saken videre til Høyesterett.

Det var Utdanningsnytt som omtalte nyheten om anken først.

Kommuneadvokat Toini Oulie-Hauge opplyser at Oslo kommune ikke ønsker å kommentere denne saken.

– Det er svært trist at han har opplevd dette, og de konsekvensene det har hatt for ham. Tingretten kom imidlertid til at kommunen ikke var erstatningsansvarlig for handlingen Clemens Saers ble utsatt for, sa daværende rektor Trond Lien til Utdanningsnytt i mai.

Lagmannsretten kom også til at det ikke var utvist grov uaktsomhet. Samtidig mente retten at det var kritikkverdig at ledelsen ved skolen kjente til at eleven utgjorde en risiko, men ikke informerte Saers om dette, med bakgrunn i taushetsplikten.

«Lagmannsretten mener, som tingretten, at lovpålagt taushetsplikt ikke var til hinder for at informasjon kunne gis til alle skolens lærere i dette tilfellet», står det i dommen.

«Nå står lærerne helt alene»

For Saers er kampen større enn hans egen erstatningssak.

– Nå står lærerne helt alene i klasserommet. Det er veldig synd, for våre barn og barnebarn trenger en god skole. Men de voksne tør ikke lenger sette grenser, sier han mens han vandrer gjennom hjemmet sitt.

Rundt ham er det mange spor etter en lang yrkeskarriere. Marokkanske statuer fra feltarbeid i religionshistorie. En pris for å utvikle et undervisningsopplegg på CD-rom om okkupasjonen av Norge – det første i sitt slag.

I 1989 var han med på å starte de første skolevalgene.

Clemens Saers presenterer et av de første undervisningsoppleggene på CD-rom i 1994. Prosjektet ble forklart med databilder på overhead. Foto: Naumann, Fredrik

– Ser du noen lyspunkter? Er det noe som har blitt bedre i skolen?

– I dag har elevene en bedre forståelse av hvordan samfunnet fungerer. Det er et fremskritt.

Han mener også språkopplæringen er blitt bedre.

– Men man må beskrive virkeligheten som den er. Man har et ensidig fokus på elevenes rettigheter. Man må stole mer på lærerne og ikke angripe dem.

Han er, som flere lærere, spesielt kritisk til den nye opplæringslovens paragraf 9A-5, som lovfester at elever er beskyttet fra «krenkelser» fra lærere.

Paragrafen har vært gjenstand for stor debatt, blant annet i den såkalte Malkenes-saken.

les også

Det bør synges mer julesanger i skolen

Clemens Saers med prisen han fikk fra databladet Computerworld. Foto: Frode Hansen

Lærer blant de mest utsatte yrkene

Ifølge Arbeidstilsynets veileder om vold og trusler på arbeidsplassen er
ansatte i barnehager og undervisning blant de mest utsatte arbeidstagerne.

Det samsvarer også med tall fra SSB, hvor 15 prosent av grunnskolelærere oppgir å ha blitt utsatt for vold.

Vold mot lærere på videregående skoler, hvor Saers jobbet, skjer sjeldnere.

Har fått nesten 600.000

Saers er født i Nederland, vokste opp og studerte i Sverige, før han og en av brødrene hans begge dro til Norge for å jobbe som lærere.

Han er oppvokst i en søskenflokk på 15, hvorav 13 fortsatt lever.

– Dette krever mye å styrke. For å holde meg gående trener jeg mye, og så har jeg mye støtte fra mine søsken.

Men også mange andre ukjente og kjente har meldt seg som støttespillere.

Flere tusen sender han penger på Vipps. Til sammen har han mottatt nærmere 600.000 kroner.

Støttespillere landet over sender Saers penger, som dekker deler av utgiftene han har hatt med rettssakene, men ikke alt. Foto: Frode Hansen

Mens intervjuet pågår tikker det inn nye meldinger med pengeoverføringer.

«Glad for at du har valgt å ta kampen, for den er for alle lærere», skriver en kvinne som har sendt hundre kroner.

Saers forteller at mange av dem som støtter han med penger, er gamle elever.

– Særlig elevene fra 70-tallet gir store beløp, tusenvis av kroner. Det holder meg veldig opp at de står på, sier Saers.

En av dem som har engasjert seg er Lisa Wade (55). Hun hadde Saers som ungdomsskolelærer på slutten av 70-tallet. I dag er hun bedriftsrådgiver, hvor hun blant annet jobber med sikkerhet.

– Volden øker i skolen, og det virker ikke som om det gjøres nok for å forberede lærerne på ting som kan skje, sier hun.

Høyesterett tar få saker

Det sendes årlig inn et par tusen saker til Høyesterett; kun litt over hundre saker slipper gjennom nåløyet og tas til behandling.

Saers prøver å få saken inn med et argument om at det er viktig å avklare hvor grensen går for grov uaktsomhet.

Et sentralt spørsmål for utfallet av erstatningssøksmålet var hvorvidt kommunen handlet grovt uaktsomt eller bare uaktsomt, fordi det kun er det første som utløser rett til erstatning.

– Det er lovanvendelsen vi anker på, sier Saers.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder