HØYT KARAKTERSNITT: Elvebakken videregående skole er en av skolene i Oslo der det kreves et svært høyt karaktersnitt for å komme inn. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Ny rapport: Fritt skolevalg gir mest segregering

Etter å ha sammenlignet ulike inntaksmodeller i videregående skole i Oslo, er forskerne sikre: Karakterbaserte inntak gir uten sammenligning størst segregering.

  • Frank Ertesvåg

– Den karakterbaserte modellen utmerker seg ved at færrest elever får innfridd sitt førsteønske, og ved at det er den som skaper sterkest segregering, skriver utdanningsforskerne Håvard Helland og Olga Serediak ved Oslo Met i en ny studie.

Med segregering mener de at elever med de laveste karakterene blir konsentrert på noen skoler på Oslos østkant, mens 16–17-åringene med det høyeste karaktersnittet blir konsentrert på noen sentrumsskoler eller på byens vestkant. Forskerne har i studien basert seg på videregående skoler med studiespesialisering.

ANALYSERER: Stipendiat Olga Serediak og professor og prosjektleder Håvard Hellan ved Oslo Metropolitan University står bak analysen av opptaksmodeller for videregående skole. Foto: Frank Ertesvåg, VG

Saken er politisk høyaktuell, ettersom regjeringen sist høst gikk inn for å innføre såkalt fritt skolevalg i hele Norge.

I høringsrunden, som nå er avsluttet, er flere tunge høringsinstanser negative, blant annet skolestatsrådens eget hjemfylke Akershus (nå Viken), Hedmark, Agder, Møre og Romsdal og Telemark. Spesielt oppfattes forslaget som en sentral innstramming av lokalt selvstyre ved at man ikke lenger kan fastsette inntaket etter nærskoleprinsippet, som har vært brukt i mange fylker.

Kunnskapsministerens plan er likevel å innføre fritt skolevalg på landsbasis høsten 2021.

– Det er viktig å sikre at alle elever, uansett hvilket fylke de bor i, får større mulighet til å velge hvilken videregående skole de vil gå på, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til VG sist høst.

Det er i dag opp til hvert enkelt fylke å bestemme om de ønsker fritt skolevalg for videregående skole eller ikke. Regjeringen ønsker å fjerne denne muligheten.

TILHENGER: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) kjører på - og vil innføre fritt skolevalg i videregående skole i alle fylker fra skolestart høsten 2021 , i praksis fra opptak våren 2021. Foto: Gisle Oddstad, VG

Alternativene Kunnskapsdepartementet har hatt på på høring er:

  • Fylkene skal kunne velge mellom fritt skolevalg i hele fylket, eller dele inn fylket i flere inntaksregioner som gir reelt fritt skolevalg. Med reelt fritt skolevalg menes det at søkerne må kunne velge mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram.
  • Det andre alternativet er at fritt skolevalg i hele fylket skal være normalordningen. Fylkene skal da bare kunne velge inntaksregioner, som likevel sikrer reelt fritt skolevalg, så lenge det er begrunnet i store avstander eller trafikale forhold.

Forskerne på Oslo Met har funnet ut fra sin studie i Osloskolen funnet at denne typen elevopptak har tydelige konsekvenser:

– På noen skoler er så å si alle elevene blant de aller svakeste i Oslo. På noen skoler er så å si alle elevene blant de flinkeste karaktermessig. Ytterpunktene er ekstremt forskjellige selv om det er noen skoler i midtsjiktet også, sier prosjektleder for studien, professor Håvard Helland ved Oslo Met til VG.

les også

Regjeringen vil innføre fritt skolevalg i alle fylker

– Tilhengerne av såkalt fritt skolevalg (karakterbasert) vi si at innsats og gode karakterer skal gi noen tiendeklassinger førsterett til å komme inn på visse videregående skoler. Er ikke det rett og rimelig?

– Det går an å forstå hva de mener. Men det er mange grunner utover innsats som gjør at elever presterer ulikt i ungdomsskolen. Konsekvensene for hva som kan skje i klasserommene på de videregående skolene, er ganske store. Du kan ikke gjøre det samme i et klasserom hvor alle tilhører de 20 prosent svakeste – som i et klasserom hvor alle tilhører de 20 prosent flinkeste i fagene, svarer Helland.

les også

Lærere i ny rapport: Presses til å ta inn de beste elevene

Han understreker at han som forsker ikke tar stilling til noen av inntaksmodellene. Nå er det opp til skolebyråkrater og byrådet i Oslo å nærme seg en inntaksmodell som de går inn for – etter at inntaksmodellen er endret en rekke ganger de siste tiårene.

LAVT KARAKTERSNITT: Ulsrud videregående skole er en av skolene i Oslo der det ikke kreves et spesielt høyt karaktersnitt for å komme inn. Foto: Odin Jæger, VG

Forskerne påpeker imidlertid at det er ingen av de fem inntaksmodellene som utpeker seg som det beste alternativet for inntak i Oslos offentlige videregående skoler.

Oppdragsgiver er inntaksutvalget som ble opprettet av byrådet i Oslo i januar 2019 – for å vurdere en fremtidig inntaksmodell.

KALLER REGJERINGEN «SLEIP»: Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo reagerer sterkt på regjeringens forslag om statlig bestemt fritt skolevalg i alle fylker. Foto: Helge Mikalsen, VG

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er likevel soleklar om hvordan han og Ap/SV/MDG-byrådet ser på regjeringens prosess med å innføre inntaksmodellen.

– «Fritt skolevalg» er et sleipt navn fordi skolevalget i realiteten bare er fritt for elever med de beste karakterene. Elever som har dårligst skoleresultater, og som dermed står i fare for å falle fra skoleløpet, får ikke mulighet til å velge. I stedet kan konsekvensen bli lange reiseveier og en hverdag på internat, advarar Johansen overfor VG.

Han kaller regjeringens forslag for «statlig skolevalg», og varsler omkamp dersom det bli innført fra høsten 2021, slik planen er. Høsten 2021 er det også stortingsvalg.

– Dette har jeg klare forventninger om at en eventuell ny rødgrønn regjering vil omgjøre som noe av det første de gjør i 2021, sier Johansen.

les også

Oslo-lærere: Opphoping av problemelever på skoler med vold og trusler

Dette er modellene forskerne ved Oslo Met har vurdert:

Modell 1 – Karakterer:

Elevene med de høyeste karakterene fra ungdomsskolen får velge skole først, og karakterene avgjør hvordan køen av søkere ordnes. Ca. 60 prosent av elevene får sitt førsteønske oppfylt både når det gjelder skole og utdanningsprogram.

Modell 2 – Loddtrekning:

Baseres på tilfeldighetsprinsippet. Først får alle inntatte til utdanningsprogrammet et tilfeldig nummer, og så blir de plassert på skole i henhold til sine skoleønsker.

Modell 3 – Kvotering av elever med lave karakterer:

Elevene med de laveste karakterer ble altså først plassert på skole i henhold til sine skoleønsker (førsteønsket). Etter at de kvoterte plassene på skolen er fordelt, fordeles resten av skoleplassene etter karakterer.

Modell 4 – Rangering etter ønskenummer:

Først rangeres etter skoleønske og deretter på bakgrunn av karakterer. De som ikke blir plassert på noen av sine skoleønsker til utdanningsprogrammet videresøkes til en skole med ledig plass på samme utdanningsprogram.

Modell 5 – Loddtrekning blant primærsøkere til en kvote, kombinert med karakterinntak til resten av plassene:

Inntil 30 prosent av plassene på skolen (til et gitt utdanningsprogram) fylles opp etter loddtrekning blant søkere som har skolen som sitt høyeste skoleønske til dette utdanningsprogrammet. De resterende plassene fylles opp etter vanlig karakterkonkurranse som i dag.

les også

Forsker i ny doktorgradsavhandling: Oslos skolesystem forsterker segregering

En modell basert på loddtrekning reduserer segregeringen, men gir relativt høye andeler som blir videresøkt.

Modellen som prioriterer førsteønsket innfrir flest søkeres førsteønske, men gjør lite med segregeringen.

En modell med prioritering av de 20 prosent svakeste gir relativt lave andeler med innfridd førsteønske, mens segregeringen er relativt lav, skriver forskerne i sin vurdering av tre av inntaksmodellene.

Prosessen frem mot et politisk valg av inntaksmodell videreføres nå av inntaksutvalget og utdanningspolitikerne i Oslo kommune.

Tidligere har både oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen og SV-leder Audun Lysbakken gått hardt ut mot regjeringens forslag om å innføre fritt skolevalg i alle fylker.

– Det er bløff å kalle dette fritt skolevalg, det er et billig markedsføringstriks fra Høyre. Det er karakterbasert opptak de vil lovfeste, det innebærer nettopp at svært mange elever ikke kan velge, sa han til VG i høst.

– Dette er en krigserklæring mot lokaldemokratiet, sa SV-lederen.

Les også

  1. Læreren Clemens Saers (68) ble skadet for livet av elev – anker erstatningssak til Høyesterett

    Et «ensidig fokus på elevers rettigheter» har gått på bekostning av lærerens trygghet og tillit, mener den pensjonerte…
  2. Stoltenberg-utvalget splittet om fleksibel skolestart

    Regjeringsoppnevnt utvalg er splittet om innføring av mer fleksibel skolestart for fem- og seksåringene.
  3. Mobbeoppgjøret i Drangedal: – Jeg trodde det var normalt å gråte hver dag

    Madeleine (23) trodde hun var alene om å få livet sitt ødelagt av det hun opplevde som mobbing i Drangedal.
    Pluss content
  4. Barn født sent på året får dårligere skoleresultater

    Elever som er født sent på året, går ut av grunnskolen med dårligere karakterer enn andre elever og får lavere score…
  5. Utvalg: Videregående-elever får rett til å fullføre – må bestå før neste nivå

    Elever skal ha rett til å bruke den tiden de trenger på å fullføre videregående.

Mer om

  1. Oslo kommune
  2. Oppvekst
  3. Skole og utdanning
  4. Politikk

Flere artikler

  1. Ville innføre fritt skolevalg i hele landet – kan være ulovlig

  2. Foreslår faglig utvikling fremfor rent karakter-inntak i videregående

  3. Fritt skolevalg må fortsatt være valgfritt

  4. Pappa Ropstad vil ha KrF med på omkamp om fritt skolevalg

  5. Nå kommer Grande-reformen: Alle skal oppleve mestring i videregående

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder