11 KREFTTYPER: Lav utdanning øker risikoen for å få en rekke krefttyper. Flere av disse er knyttet til røyking. Foto: Kreftregisteret

Ny kreftrapport: Lav utdanning øker risikoen for 11 kreftformer

Både utdanning, inntekt og bosted påvirker risikoen din for å utvikle ulike krefttyper, viser ny rapport. Blant nordmenn er det tre ganger så mye lungekreft hos personer med lite utdanning enn hos de med mye.

Utdanning og inntekt har betydning for kreftrisiko for menn, mens utdanning – og i liten grad inntekt – har betydning for kreftrisikoen blant kvinner.

Det kommer frem i den ferske spesialrapporten «Sosial ulikhet, innvandring og kreft – En rapport om kreftforekomst etter landbakgrunn, utdanning, inntekt og bosted» fra Kreftregisteret.

Fjorårets kreftstatistikk: Kreft med spredning oppdages ofte for sent

I rapporten, som publiseres onsdag morgen, har forskerne sett på hvordan sosiale forhold og innvandring spiller inn for kreftutviklingen.

Lungekreft peker seg ut

I rapporten er 692.721 krefttilfeller analysert, hvorav 94,6 prosent var blant norskfødte, 1,9 prosent blant innvandrere fra Norden, 1,1 prosent blant innvandrere fra Øst-Europa, mens den resterende andelen på 1,6 prosent var blant innvandrere fra Amerika, Asia og Afrika.

les også

VG avslører: Myndighetene overvåker ikke norske sigaretter

* Lav utdanning gir ifølge rapporten høyere risiko for: Kreft i lunge, livmorhals, spiserør, lever, nyre, magesekk, munn og svelg, blære og urinveier, endetarm, bukspyttkjertel, tykktarm (kun kvinner), galleblære (kun kvinner) og kreft i skjoldbruskkjertel (kun kvinner).

Lungekreft peker seg spesielt ut i rapporten, som slår fast at det er tre ganger så mye lungekreft blant lavt utdannede som hos høyt utdannede.

* Høy utdanning gir høyere risiko for: Melanom (hudkreft), brystkreft, testikkel og prostata.

les også

Ny europeisk forskning: Overvekt og fedme øker risikoen for kreft med 15 prosent

Spørsmål om informasjonen er tydelig nok

Direktør Giske Ursin i Kreftregisteret sier de håper rapporten kan bidra til bedre kreftforebygging:

– Vi ønsker at alle skal ha muligheten til å ta kloke helsevalg, og spørsmålet blir derfor om vi gjør informasjonen tydelig nok slik at dette er mulig, sier hun.

les også

Nye studier på lungekreft kan endre fremtidens behandling: – Veldig lovende

Ursin sier Kreftregisteret håper rapporten kan bidra til bedre forebyggingsarbeid, som mer tilgjengelige antirøykekampanjer.

– For eksempel når det gjelder innvandrergrupper; er dagens kampanjer tilgjengelige og forståelig for alle? Vi må også se på om informasjon om hva det innebærer å ha en sunn livsstil er tilgjengelig og tilrettelagt for alle – uavhengig av utdannelsesnivå, sier Ursin.

DIREKTØR: Giske Ursin i Kreftregisteret. Foto: Kreftregisteret

I rapporten vises det til en nylig studie som viser at de sosiale forskjellene i Norge har økt de siste årene, i tillegg til at Folkehelserapporten for 2018 viser at høy utdanning og god økonomi er assosiert med færre helseproblemer og lengre levetid.

Flere krefttyper knyttet til røyking

Det er flere forklaringer på hvorfor utdanning kan ha innvirkning på helsen, men først og fremst kan det bedre en persons evne til å oppfatte og gjøre nytte av relevant helseinformasjon, som for eksempel å forholde seg til livsstilsråd eller gjenkjenne symptomer som vil være forebyggende, heter det i rapporten.

Det vises også til resultater fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT), som har vist at personer med universitetsutdanning har lavere risiko for usunn diett, røyking og fysisk inaktivitet sammenlignet med personer uten universitetsutdanning.

les også

Studie: Norske forskere har funnet ny og effektiv behandling av prostatakreft

Ursin sier påfallende mange av krefttypene som er knyttet til lav utdanning er kreftformer som rammer åndedrett og fordøyelsesorganer. Det er krefttyper som har røyking som en sterk risikofaktor.

– Røykeandelen er høyere hos de med lav utdanning, sier Ursin.

Ifølge tall Kreftregisteret legger frem tirsdag har forekomsten i lungekreft falt hos menn de siste 7-8  årene og dødeligheten har falt markant siden begynnelsen på 2000-tallet, men man har ikke sett samme trend hos kvinner ennå.

– Det har aldri vært flere tilfeller av lungekreft hos kvinner. Vi håper det stabiliserer seg i årene som kommer, men foreløpig har vi ikke sett det fallet, sier Ursin.

HØY UTDANNING: Noen krefttyper er også knyttet til høy utdanning, deriblant hudkreft hos begge kjønn. Foto: Kreftregisteret

Kreftdata for innvandrergrupper

Dette er første gang Kreftregisteret publiserer kreftdata for ulike innvandrergrupper i Norge.

Ifølge rapporten har innvandrere mindre kreft enn norskfødte:

Menn fra ikke-vestlige land hadde ifølge rapporten lavere risiko for kreft totalt, men høyere risiko for kreft i mage og lever sammenlignet med menn født i Norge eller vesten.

Kvinner fra ikke-vestlige land hadde samtidig lavere risiko for all kreft samlet – i tillegg til kreft i tarm, lunge, melanom, bryst, livmorhals og urinveier.

Ifølge rapporten har det de siste årene i gjennomsnitt blitt diagnostisert mer enn 2200 nye krefttilfeller blant innvandrere, hvorav 1106 er blant kvinner og 1128 er blant menn.

Uavhengig av landbakgrunn er prostatakreft og lungekreft de vanligste kreftformene hos menn mens brystkreft er den mest vanlige kreftformen hos kvinner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder