MER ELLER MINDRE PENGER? I dag ble innstillingen til ny arvelov avgitt fra Stortingets justiskomité.

MER ELLER MINDRE PENGER? I dag ble innstillingen til ny arvelov avgitt fra Stortingets justiskomité. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Slik blir den nye arveloven

Nå foreligger innstillingen til ny arvelov og denne sikrer barna mer arv. Men de vil ikke ha krav på mer enn 15 G – som i dag utgjør rundt 1,5 millioner kroner.

Regjeringen gikk først offensivt ut og ville øke minstearven til 2,4 millioner kroner til hvert av barna i sitt opprinnelige forslag til ny arvelov. Men det ender nå med at listen legges nesten én million lavere.

– Vi har justert noen av forslagene etter å ha lyttet til tilbakemeldingene vi fikk fra folket under behandlingen, sier Peter Frølich, Høyres justispolitiske talsmann.

les også

Regjeringen snur: Foreslår lavere minstearv enn tidligere varslet

Pluss content

I dag ble innstillingen avgitt fra Stortingets justiskomité og så skal Stortinget votere over loven den 9. mai. Men siden regjeringspartiene H, Frp, V og KrF støtter innstillingen vil den ifølge Frølich bli vedtatt slik den foreligger nå.

– Vi forenkler hele loven slik at den blir lettere å skjønne, oppsummerer Frølich.

Solveig Horne (Frp), som sitter i justiskomiteen, har tidligere sagt til VG at partiet har mottatt mange henvendelser fra vanlige mennesker som reagerte på den kraftige foreslåtte økningen til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Les også: Derfor bør du skrive testament

Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år og det barna har krav på vil dermed øke i takt med prisutviklingen. Differansen mellom det opprinnelige lovforslaget og det regjeringspartiene nå er enige om i innstillingen, er i dag 968 830 kroner.

En million i dag

To tredeler av formuen til arvelater er pliktdelsarv for livsarvingene. Men pliktdelsarven er i dag aldri større enn en million kroner til hvert av barna. Den har stått stille i over 30 år. Det som er nytt nå, i tillegg til selve økningen, er at den vil justeres opp årlig.

VARSLER ENDRINGER: Peter Frølich på Høyres landsmøte i mars i år. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Med testament kan man begrense barnas arv til to tredeler av boet og ifølge det opprinnelige lovforslaget skulle de ha krav på minst 25 ganger folketrygdens grunnbeløp eller 2,4 millioner kroner hver, hvis boet var stort nok.

Advokat Randi Birgitte Bull har tidligere gitt uttrykk for at det ikke ville vært unaturlig at minstearven økte til 25 G siden en million kroner i 1985, det året da dagens minstearv ble innført, tilsvarer rundt 2,4 millioner i dag.

Ektefeller og samboere

I tilfeller der arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, foreslås det ingen endringer. Her vil ektefellen fortatt arve en firedel. Ektefellen skal fortsatt også ha rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.

For samboere blir det heller ingen ny kurs. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør fire ganger
folketrygdens grunnbeløp og kan begrenses ved testament.

Retten til å sitte i uskiftet bo videreføres, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Men man kan ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.

I praksis vil nok være vanskelig å gi bort fast eiendom med mindre det er snakk om et stort bo og for eksempel en beskjeden hytte eller rimelig tomt.

Nytt om testament

Det finnes flere formkrav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig. Ett av dem er at vitnene må være til stede samtidig. Dette foreslås ikke videreført i den nye loven som skal erstatte dagens arvelov fra 1972 samt skiftelovens regler om dødsboskifte.

Ap, Sp og SV viser til innspill fra Finans Norge om at man bør ha mulighet til digital signering av testament, men dette fikk ikke flertall i første omgang.

– Men vi åpner døren på gløtt for at regelverket kan endres av regjeringen selv gjennom forskrift hvis det kan gjøres på en sikker måte, sier Frølich.

Fortsatt innsyn i bankutskrifter

Med den nye loven vil arvingene fortsatt få innsyn i avdødes banktransaksjoner tre måneder før dødsfallet, men i innstillingen heter det også «i noen få tilfeller vil det kunne være behov for innsyn i transaksjonshistorikk som er eldre enn denne grensen for å kunne få til et effektivt og endelig arveoppgjør.»

les også

Vil endre arveloven slik at dødsbo ikke kan tviholde på gårdsbruk

Skal bli slutt på «gårdsbrukshytter»

Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag har tidligere gitt uttrykk for at de har sett seg lei på at tusenvis av landbrukseiendommer eies av dødsbo som slipper bo- og driveplikt og hvor arvingene dermed kan bruke gårdene som fritidsbolig.

Her kommer det endringer, men ikke i innstillingen som ble avgitt tirsdag.

– Dagens rettstilstand skal vi endre, men det er ikke tatt med i denne loven. Det kommer så raskt justisdepartementet er ferdig med lovarbeidet, sier Frølich og viser til Granavolden-plattformen som danner utgangspunktet for regjeringssamarbeidet.

– Det skal følges opp og den politiske forpliktelsen er der, men det juridiske forarbeidet må gjøres på en grundig måte, sier Frølich.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder