PÅ SIDELINJEN: Folkehelseinstituttet og Camilla Stoltenberg var ikke i møtene da de store beslutningene om å stenge Norge ble tatt. Foto: Heiko Junge

FHI-direktør kritisk til prosessen da Norge ble stengt ned

Direktøren ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, har to innvendinger mot måten Norge ble corona-stengt på 12. mars.

  • Martin S. Folkvord
  • Runa Fjellanger

Søndag fortalte VG den dramatiske historien om hvor raskt det gikk da de mest inngripende tiltakene i fredstid ble innført 12. mars.

Her kommer det frem at Folkehelseinstituttet (FHI) ikke var til stede i møtene der de store beslutningene ble tatt.

Helsedirektør Bjørn Guldvog tok avgjørelsen om å innføre svært inngripende tiltak etter et møte med helseminister Bent Høie den 11. mars. Planene ble konkretisert samme kveld, før de ble lagt frem i Helsedirektoratet på et møte tidlig på morgenen dagen etter.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg var innkalt til dette møtet på en times varsel, men rakk det ikke på grunn av en forsinket taxi.

Første gang FHI ble presentert for tiltakene, var dermed i et møte i Helsedirektoratet senere samme formiddag. Her deltok ikke Stoltenberg, men FHIs smitteverndirektør, som sier til VG at han frarådet stenging av barnehage og grunnskole.

Men på dette tidspunktet var avgjørelsen om å stenge skolene allerede tatt.

Lenge siden 12. mars? Slik var pressekonferansen som stengte landet:

– Ikke tilstrekkelig

Stoltenberg sier til VG at hun ikke forsto at så mange og så inngripende tiltak skulle innføres denne dagen.

Hun fikk først vite hva den helhetlige tiltakspakken inneholdt en drøy time før pressekonferansen 12. mars, der hun selv deltok.

FHI-direktøren er klar på at hun og resten av instituttet gjerne skulle gitt flere innspill.

– Jeg mener det er feil at man bestemmer seg for tiltak uten at FHI, som er statens smitteverninstitutt, har kunnet gi innspill på de konkrete enkelttiltakene og på den helhetlige tiltakspakken, sier folkehelsedirektøren.

FHI hadde noen dager før 12. mars skrevet en risikovurdering der de tok opp mulige tiltak på et generelt nivå. Denne hadde Helsedirektoratet tilgang til da de vurderte hvilke tiltak som var de riktige.

NY HVERDAG: Tidlig i mars var plutselig håndhilsing blitt fy-fy. Det tok litt tid å venne seg til, også for de som anbefalte det. Foto: Lise Åserud

– Jeg mener vi kjente godt til FHIs vurderinger fra før, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Basert på disse gjorde direktoratet en helhetsvurdering, sier han.

– Den var at det beste var en pakke med flere sterke tiltak for å være sikre på at vi klarte å slå ned smitten, forteller helsedirektøren.

Men selv om Stoltenberg er enig i at det hastet å få på plass nasjonale tiltak og at situasjonen endret seg time for time, skulle hun likevel helst kunne gitt flere råd den 12. mars.

– I en situasjon som den vi sto i i mars det ikke tilstrekkelig at vi har fått gitt generelle råd et par dager i forveien, sier hun.

Regjeringen ga fra seg ansvaret

Det andre punktet i Stoltenbergs kritikk handler om at det var Helsedirektoratet som til syvende og sist tok den store avgjørelsen.

– Ansvaret for en så stor beslutning bør ikke ligge hos Helsedirektoratet, men hos regjeringen, som står til ansvar for Stortinget og folket. Det er ikke en kritikk av Helsedirektoratet, men et prinsipielt syn, sier Stoltenberg.

Helse- og omsorgsdepartementet ga i januar Helsedirektoratet fullmakt til å håndtere coronautbruddet. Dermed kunne helsedirektør Bjørn Guldvog i teorien fulgt samme linje som den svenske statseipdemiologen Anders Tegnell.

Men Guldvog valgte å forsikre seg om at han hadde politikernes støtte før han tok de drastiske beslutningene.

I ettertid har den svenske håndteringa av viruset også blitt inspirert av den norske:

Statsministeren mener dagens modell er den riktige

Stoltenberg får støtte av jusprofessor Hans Petter Graver.

– I Grunnloven står det at «saker av viktighet» skal behandles av Kongen i statsråd. Det er en skjønnsvurdering hva som er en sak av viktighet, men når man kaller noe den viktigste beslutningen som er gjort siden krigen, så er det vanskelig å si at det ikke er en sak av viktighet, sier Graver til VG.

Tidligere har han gitt uttrykk for det samme til Aftenposten.

Statsminister Erna Solberg mener derimot at coronapandemien har vist at dagens modell er den riktige.

PÅ KANT MED LOVEN: Jusprofessor Hans Petter Graver mener coronastengingen av landet ikke var i tråd med grunnloven. Foto: Robert S. Eik

– At vi gir Helsedirektoratet myndighet i en beredskapssituasjon, er nettopp for å sikre at en kan ta raske og nødvendige beslutninger. Men det er selvsagt slik at et direktorat ikke kan ta slike beslutninger uten å ha demokratisk støtte i kontakt med regjeringen.

Jusprofessor Graver kjøper ikke argumentet om at Helsedirektoratet kan handle raskere enn regjeringen.

– Det er fullt mulig å holde ekstraordinære statsråd. Jeg kan ikke forstå at det ville tatt så mye lenger tid enn at Helsedirektoratet vedtar noe, sier han.

Deretter legger han til:

– Uansett kan man ikke fravike Grunnloven av praktiske hensyn.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Helsedirektoratet
  3. Erna Solberg
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Camilla Stoltenberg
  6. Helse- og omsorgsdepartementet
  7. Grunnloven

Flere artikler

  1. Slik var dramaet da Norge stengte ned

  2. Støre vil endre regelverket som stengte Norge

  3. Krever Raja-svar på Stortinget om breddefotball

  4. Høie: – 15. juni er den seneste datoen, men det kan skje før det

  5. FHI-notat sier ja til breddefotball – myndighetene sier nei

Fra andre aviser

  1. Statsministeren og helseministeren hadde forlatt møtet da beslutningen om å stenge Norge ble tatt. Slik var de dramatiske timene.

    Aftenposten
  2. Aftenposten mener: Smittevernloven bør justeres

    Aftenposten
  3. Opp til 300.000 nordmenn skulle massetestet i uken. Det kommer ikke til å skje med det første.

    Bergens Tidende
  4. Full forvirring om oppstartsdato for barneidretten: – Går en smule fort i svingene

    Bergens Tidende
  5. Ville la loddtrekning bestemme hvor barn skulle tilbake på skolen først. Uetisk, mener kunnskapsministeren.

    Aftenposten
  6. Den mest inngripende forskriften i Norge siden krigen ble behandlet på to timer

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder