OLKILUOTO: Denne rekatoren ved kjernekraftverket i Finland fikk klarsingal til å starte opp rett før jul. Fire kraftverk er satt igang, en til er under oppbygging.

Vil ha kjernekraft i Norge: − Et rungende «ja»

Vindkraftmotstand har åpnet flere for kjernekraft, sier kjernefysiker Sunniva Rose. Men selv ikke forkjemperne tror Norge kan nå klimamålene med kjernekraft.

Publisert:

Norge står overfor et veivalg, ifølge NVE-direktør Kjetil Lund.

Vi kan ikke halvere klimgassutslippene med fornybar strøm som verktøy, uten å enten bygge ut flere kraftverk i urørt natur eller godta skyhøye strømpriser.

Motstandere av vindkraft peker på et annet alternativ: kjernekraft.

– Jeg har inntrykk av at når vindkraft har blitt bygget ut og mange reagerer på hvor digre kraftverkene er, så har det blitt som en brekkstang inn til kjernekraft. Motstanden mot vindkraft har definitivt vært med på å åpne flere for kjernekraft, sier kjernefysiker Sunniva Rose, med doktorgrad i reaktorfysikk.

Kjernekraftverk er relativt små, krever ingen inngrep i naturen og leverer strøm stabilt uten klimagasser.

Teknologien åpner også opp en vei for atomvåpenindustri, fører til radioaktivt avfall og skaper frykt for eksplosjon ved krig og ekstremvær.

FUKUSHIMA: Sunniva Rose var doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo da tsunamien slo inn over Japan og kjernekraftverket i Fukushima. Siden har hun har deltatt jevnlig i debatten om kjernekraft.

Stengte ned i 2019

Forrige gang Norge startet et Institutt for atomenergi, var bildene i svart-hvitt og verden sto foran en kald krig der atomvåpen var en konstant trussel. De norske prøvereaktorene i Halden og på Kjeller ble avsluttet i 2019, etter 70 år.

I dag er kjernekraft den tryggeste energikilden vi har, sier Rose. Hun jobber nå med annen teknologi enn kjernekaft, men har fortsatt å engasjere seg.

Men forkjemperne tror heller ikke kjernekraft kan hjelpe Norge med å nå klimamålene i 2030.

– Å bygge ut noe som helst før 2030 er ikke realistisk. Det krever et omfattende forarbeid før man kan ta avgjørelsen om å bygge ut i Norge, så kommer selve utbyggingen. Jeg synes vi skal gjøre det, men det må være en god og grundig prosess rundt det, sier Rose.

– Hvis det ikke hjelper for å kutte klimautslipp de neste årene og nå klimamålene, skal vi likevel bygge ut kjernekraft i Norge?

– Jeg vil svare et rungende «ja» på det spørsmålet, sier Rose.

HALDEN: En ansatt er i ferd med å stenge en ventil ved forsøksreaktoren bygget av Institutt for Atomenergi, i 1959. Den ble nedlagt i 2018.

– Hvis vi skal klare klimamålene, kommer vi ikke utenom kjernekraft. Fordi sol, vind og vann ikke vil være nok til å erstatte drivstofftilførselen i Norge, sier professor Jan Emblemsvåg ved NTNU i Ålesund.

Heller ikke han tror at kjernekraft er relevant for å nå målet om å halvere klimagassutslipp de neste åtte årene.

– Vi er altfor seint ute. Vi kommer ikke til å nå klimamålene i 2030 uansett hva vi gjør nå. Det kommer ikke til å skje, sier Emblemsvåg.

Sterk uenighet i NTNU

Emblemsvåg er professor ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk i Ålesund. Hans meninger står i sterk kontrast til flere av hans egne kollegaer ved NTNU i Trondheim, som offentlig har avvist hans påstander.

– Kjernekraft vil kunne være aktuelt i mange land, men jeg mener at det ikke er så aktuelt for Norge, sier Johan Einar Hustad, direktør for Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU i Trondheim.

Oljebransjen har kompetansen som gir et forsprang på vindkraft til havs, sier Hustad, og kan bygge en industri rundt det.

– Jeg tror fortsatt at vi kan klare klimamålene, og på mange områder er vi allerede i gang. Men, vi må øke tempoet kraftig, sier Hustad.

AVFALL: Radioaktivt avfall fraktes i denne beholderen, ved den nå nedlagte testreaktoren på Kjeller utenfor Oslo.

– Vi har ingen kompetanse på atomkraft til energi i Norge. Det er ingen mulighet for å utvikle en egen industri rundt dette, som kan skape både næringsliv og arbeidsplasser i norske forhold, sier Hustad.

Finland åpnet nylig sitt fjerde atomkraftverk, men mange år senere og flere milliarder dyrere enn planlagt.

Samtidig har land som Tyskland begynt å legge ned sine atomkraftverk. Planene er nå lagt på vent, på grunn av energikrisen i Europa.

– Det er en dårlig idé å legge ned eksisterende kjernekraft, i hvert fall i den situasjonen Europa nå er i, sier direktør Kjetil Lund i Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

VEIVALG: Kjetil Lund i Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har skissert hvilket dilemma Norge står overfor, når strømprisene har blitt så høye det siste året.

NVE: – Politisk spørsmål

Å bygge mer kjernekraft kan være smart for land som har det fra før, sier Lund.

– Det vil også gjøre det lettere å nå klimamålene. Det betyr ikke at kjernekraft i Norge er en god idé, sier Lund.

– Vi har ikke kompetansen, institusjonene og erfaringen. Om vi skal bygge den opp i Norge, er et politisk spørsmål. Men kjernekraft er neppe verken en rask eller en billig løsning i Norge, sier Lund.

Norsk industri er bygget opp rundt god tilgang på rimeligere energi enn nabolandene, som et konkurransefortrinn.

– Da er neppe kjernekraft svaret, for vi klarer neppe produsere billigere kjernekraft enn andre land, sier Lund.

INNGREP: Vind og kjernekraft kan leve side om side, sier Sunniva Rose. Her gjør det nettopp det i finske Eurajoki, der reaktoren Olkiluoto 3 gikk på strømnettet i mars.

Vil ha både vind og kjernekraft

– Når et egnet sted er valgt, kan det ta ned mot åtte år å bygge ut et kjernekraftverk, sier Jan Emblemsvåg.

Sunniva Rose er ikke enig i at det er et valg mellom vindkraft og kjernekraft.

– Jeg vil ikke sette vindkraft og kjernekraft opp mot hverandre. Kjernekraft tar tid å bygge opp, og nettopp derfor bør vi begynne nå, sier Rose.

Mindre kraftverk kommer som masseproduserte, modulære reaktorer, sier Rose. Da er prisen midt-på-treet, teknologien er velkjent og anleggene kommer «nøkkelferdig».

– Andre fornybare kilder krever mye areal. Vi har også en naturkrise, ikke bare en klimakrise. Å bevare naturen er svært viktig.

– Hvorfor skal vi satse på kjernekraft heller enn offshore vind, for eksempel?

– Hvis man sammenligner hvilke fotavtrykk og konsekvenser de ulike energikildene får, i form av utslipp og påvirkning på mennesker og natur, så kommer atomkraft desidert lavest ut. Det er ut fra en totalvurdering, der kjernekraft kommer best ut, sier Rose.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no