Stefan (38) sier opp jobben og flytter på grunn av bompenger

TROMSØ (ITROMSØ/VG) Bompengemotstander Stefan Kusterle (38) finner seg ikke i bompengene i Tromsø. Han kaller det en prinsippsak – og flytter i stedet til nabokommunen.

Torsdag 5. januar i år ble bompenger innført i Tromsø kommune.

Det er del av finansieringen av bypakken Tenk Tromsø – som skal dekke en rekke samferdselsprosjektet i byen.

Blant annet skal forholdene til syklende, gående og kollektivreisende forbedres – men det er også planlagt en ny broforbindelse fra Tromsøya til Kvaløya.

– Det blir en stor glede å kjøre andre veien og slippe å se det skiltet. Det var en kjedelig start på dagen og forteller meg at jeg ikke er velkommen med bil, sier Stefan Kusterle (38) til iTromsø.

Bompenge-forlik

Skiltet han snakker om er det store blå Autopass-skiltet som møter deg på E8 på vei inn mot Tromsø fra fastlandet.

I kommunen i Nord-Norge har innføringen av bompenger vært debattert i en årrekke. For snart seks år siden – i 2017 – gikk alle partiene foruten Frp med på et bompengeforlik for å få på plass en bypakke.

Senere samme året i november gikk Høyre og KrF ut av samarbeidet. En opplevelse av at ny Kvaløyforbindelse via Håkøya var nedprioritert var blant argumentene fra Høyre.

Det fikk også andre utslag, og lokalpartiet «Nei til bompenger i Tromsø» ble stiftet som følge av debatten.

Avgiften ble likevel vedtatt – og i år ble den innført.

Buss-boom i byen

Etter bomringens inntog har reaksjonene i Tromsø vært mange.

Antall syklister og kollektivreisende har skutt i været, og flere av rutene langs Tromsøyas hovedfartsårer har doblet antall passasjerer den første måneden med bomring.

Biltrafikken er gått ned samtidig som friske midler til infrastruktur innkasseres for hver bilpassering.

– Alle tallene viser det samme: at Bypakken funker, sa Tone Marie Myklevoll (Ap) under et møte med Bypakke Tenk Tromsø, selskapet som forvalter bompengeprosjektet i byen på vegne av Tromsø kommune, Troms og Finnmark fylkeskommune og Statens vegvesen.

Har hentet inn millioner

Så langt er 17,5 millioner blitt fakturert og det første store infrastrukturgrepet blir Nord-Norges største bussterminal i Giæverbukta i 2024.

Stefan Kusterle har lenge markert seg som en stor motstander av bompenger. For noen år siden, da innføringen av bompenger var under politisk behandling, var han initiativtager bak oppropet «Nei til bompenger i Tromsø/Troms».

Nå har han sagt opp jobben og flytter bort fra byen for godt.

– Man trenger ikke ha livet sitt i Tromsø, sier han.

Gjorde forberedelser

Allerede for rundt ett og et halvt år siden tok han sine forholdsregler og kjøpte hus i Balsfjord. Men først nå, nesten en måned etter at bompengene kom, pakker han sammen og gleder seg til en ny tilværelse i distriktet.

– Jeg hadde kontor på Tomasjord allerede den gangen og det var helt uaktuelt å kjøpe noe på Tromsøya eller Kvaløya når bommene var på vei. Da var det enten fastlandet eller innover i fylket som var aktuelt da jeg så etter bolig, sier Kusterle.

I 2021 meldte han flytting til Balsfjord, men beholdt jobben i byen.

– Det var bevisst og det var med en viss glede at jeg konstaterte at jeg flytter og at mine skattepenger ikke lenger går til Tromsø, sier han.

Fredag 27. januar fikk han nok og sa opp jobben sin i byggebransjen. Han har allerede sikret ny arbeidsgiver i samme bransje på sitt nye hjemsted.

– I den bransjen er det ikke enkelt å finne folk, så at noen frivillig pakker sine ting og drar en annen plass, det svir, sier han.

Bør gå over skatteseddelen

Han forteller at han selv ikke rammes veldig hardt av bompengene. Det er ikke derfor han nå flytter. For Kusterle er det en prinsippsak.

– De utgiftene som kommer med bomring betyr ikke det store for meg. Det som er mitt problem er at det er en dårlig og urettferdig måte å finansiere ting på. Så er jeg så heldig at jeg kunne ta en kikk på Finn og så at det fantes attraktive arbeidsgivere i Indre Troms også.

At infrastrukturen i Tromsø trenger et løft, er han helt enig i, men metoden som brukes i dag derimot er han dypt uenig i.

– Hvordan skal man etter ditt skjønn finansiere infrastruktur i Tromsø, om ikke via bompenger?

– Over skatteseddelen. Vi har mange andre ting som finansieres over skatteseddelen i Norge. Barn går på skole gratis og det koster ikke et øre foruten om det som betales i skatt, så hva gjør at samferdsel skal finansieres på en annerledes måte? Spør Kusterle.

– Den vanlige måten å finansiere ting på gjelder plutselig ikke når vi skal ha ny vei, avslutter han.

Særegen avgift

Stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe (H) var gruppeleder for Høyre i Tromsø kommune under store deler av perioden da bompengene ble forhandlet fram.

– Grunnen til at man vedtok bypakken var å få en byvekstavtale med staten, sier Bøe.

Han forteller at politikerne i Tromsø så for seg at Staten skulle legge et milliardbeløp på bordet. I stedet kom det en kalddusj i fjor – regjeringen bidrar med rundt 680 millioner pluss momsrefusjoner.

Tidligere har blant annet veier i Tromsø blitt finansiert av en særegen avgift som kun har eksistert i kommunen. Den såkalte «50-øringen», som er en bensinavgift

– Det har vært en helt genial måte å finansiere infrastruktur i Tromsø på. Derfor er jeg fan av veibruksavgift som belaster faktisk forbruk av bil. Med utviklingen man har av blant annet elbiler er ikke «50-øringen» lenger en bærekraftig finansiering i årene fremover, sier Bøe.