BEDRE: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner er glad for at det blir flere lærlingplasser, men mener det må bli enda flere. Foto: Roger Neumann

Kunnskapsministeren: Forventer at bedriftene gjør mer for å tilby lærlingplasser

Jan Tore Sanner gleder seg over foreløpige tall fra utdanningsdirektoratet som viser at antall lærlingkontrakter øker for tredje år på rad. Men det er fortsatt mange som ikke får plass.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Tallene viser at 44,3 prosent av søkerne, over 11.000 elever, har fått godkjente lærlingkontrakter hittil i år. Det er en økning på 2,5 prosentpoeng fra samme tid i fjor.

– Vi ser at de årene hvor det har vært en vekst en vekst i antallet tidlig på høsten, har også sluttresultatet bitt bra. 2017 var et rekordår. Nå håper jeg vi slår rekorden fra i fjor, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

NHOs kompetansebarometer, som også legges fram tirsdag, viser at fagbrev er mer etterspurt enn mastergrad. Dette svarte norske bedrifter også i januar.

les også

Gjør store endringer for elever på yrkesfag

– For mange gratispassasjerer

Det er likevel mange som hvert år blir stående uten lærlingplass. I rekordåret 2017 fikk 72 prosent av søkerne kontrakt, mens 28 prosent ikke fikk det. Det som står på spill, er å få avsluttet utdanningen med læringperiode og fagbrev.

les også

LO krever flere faste lærlingplasser

Til FriFagbevegelse har LOs Julie Lørdup trukket fram virksomheter som satser på billig arbeidskraft i stedet for lærlinger som en negativ utvikling.

I NHOs kompetansebarometer, melder norske bedrifter samtidig om kompetanseunderskudd. Innen norsk industri er det en særlig økning i antall bedrifter som rapporterer om dette, og totalt oppgir 61 prosent at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov. Kunnskapsministeren sier bedriftene også må ta ansvar gjennom å tilby flere lærlingplasser:

les også

Disse studieretningene gir «jobbgaranti» etter videregående

– Det er for mange gratispassasjerer, sier han.

– Det er gjennomgående at alle bedrifter vil ha dyktige norske fagarbeidere, og at det er mangel på kompetanse, men da er det viktig at alle bedrifter også bidrar. Og der forventer jeg at det gjøres mer, både fra offentlig og privat sektor.

Samtidig understreker han at det går rett vei.

les også

Nå skal fagskole-utdanning gi studiepoeng

– Vi ser at det er flere som søker seg til yrkesfagene, flere som får lærlingkontrakt og flere som fullfører og består. I årene som kommer trenger vi mange nye fagarbeidere, og det er viktig at vi forsterker innsatsen. Fylkene som ligger dårlig an må løfte seg mer, og bedriftene og offentlig sektor forsterke innsatsen.

– Økt status

Det har lenge vært en utfordring at unge kvier seg for å søke seg inn på yrkesfag, fordi det gir lavere status enn høyere utdanning. Disse holdningene mener Sanner er i ferd med å endre seg:

les også

Kronikk: Velger skole som gir status

– Mange av yrkesfagene har blitt møtt med fordommer gjennom flere tiår, men jeg opplever at vi nå er i ferd med å knuse de fordommene - at statusen for yrkesfagene øker.

Sanner viser til at like begynner på yrkesfag som studiespesialiserende retning i 2018.

les også

VG-leder: Viktig satsing på yrkesfag

– Regjeringen har gjennom flere år bidratt til å løfte yrkesfagene med mer etter- og videreutdanning for lærerne, økt lærlingtilskuddet, og andre konkrete tiltak som skal gjennomføres i årene som kommer. Det vil bidra til å heve statusen og gjøre yrkesfagene mer attraktive. Men da må også flere lærerplasser til, understreker han.

Regjeringen presenterte i sommer en omfattende omleggingen av yrkesfagene. Et av hovedgrepene er spesialisering allerede fra første år i videregående, noe som skal føre til at flere får lærlingeplass.

Ap: Skjønnmaling

Arbeiderpartiet mener ikke det ikke så bra til i det store bildet, til tross for rekordår i fjor.

– Jeg tror ikke de mange tusen ungdommene uten læreplass kjenner seg igjen i Sanners skjønnmaling av læreplassituasjonen. Det er gledelig at flere får læreplass, men det er fortsatt alt for langt igjen til målet om å sikre alle læreplass, skriver Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, i en epost til VG.

Han påpeker at det selv med en liten bedring vil være 7-9000 søkere uten læreplass ved slutten av året.

– Når flere søker må også regjeringen holde tritt med flere læreplasser, det nytter jo ikke å juble dersom vi faktisk ikke utdanner flere stolte fagarbeidere, skriver han.

–Sanner ber bedriftene brette opp ermene, men det er sektoren han selv og regjeringen har ansvar for som ikke gjør jobben sin med å skaffe flere læreplasser. I statlig sektor har det blitt færre læreplasser siden i fjor. Her må regjeringen feie for egen dør først. Arbeiderpartiet mener det er på høy tid å garantere alle kvalifiserte søkere læreplass gjennom et forpliktende samarbeid mellom staten, kommunene og arbeidslivet. Det foreslo vi i Stortinget i fjor, men regjeringspartiene stemte mot.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder