BRUK SPRÅKET: Barnelege Bård Fossli Jensen mener det må være lov å banne i møte med pasienter, så lenge pasienten tåler det.
BRUK SPRÅKET: Barnelege Bård Fossli Jensen mener det må være lov å banne i møte med pasienter, så lenge pasienten tåler det. Foto: Tomm Wilgaard Christiansen

Barnelegens oppgjør med helsevesenet: – La legene banne

INNENRIKS

ARENDAL (VG) Norske leger tør ikke ta de vanskelig samtalene med pasientene. – Vi må tørre å si: Faen, nå går det dårlig, sier barnelege Bård Fossli Jensen.

Publisert:

Han mener norske leger må bli flinkere til å utnytte alle aspekter av det språket - også banneordene. Leger må kunne bruke ord som «faen» i møte med pasienter.

Budskapet legger han frem på et foredrag i Arendal denne uken.

Norske leger må få lov til å banne i de riktige situasjonene. I dag er ikke det akseptert å si «faen» i møte med pasienter, noe jeg mener er feil, sier Bård Fossli Jensen, til VG.

Han er barnelege og har en doktorgrad i medisinsk kommunikasjon.

– Ekte folk banner

Fossli Jensen etterutdanner leger i pasientkommunikasjon. I sitt arbeid har han filmet nesten 500 møter mellom leger og pasienter.

Fossli Jensen mener norske leger er for dårlig trent til å ta de vanskelig samtalene, særlig hvis pasienten oppfører seg aggressivt eller utagerende.

– Å banne blir sett på som uvanlig for en lege, men det er viktig å huske at vi møter ekte folk med ekte problemer. Når de kommer til legen fortjener de å møte et ekte menneske. Og ekte mennesker kan finne på å banne.

– Så du mener at alle leger bør banne?

– Skal du banne mener jeg tre kriterier skal ligge til grunn: Det må være mye aggresjon, pasienten må banne selv og du må selv ha banning på repertoaret. Hvis du ikke banner privat, skal du ikke begynne nå.

Dårlig kommunikasjon fører til klagesaker

Det er lite etterutdanning i helsevesenet i hvordan man bruker språklige metoder i møte med pasienter. Få sykehus tilbyr dette i dag, forteller Fossli Jensen.

Selv var han skeptisk til kursing i kommunikasjon som student. Han gikk gjennom den obligatoriske kommunikasjonstreningen, men så ikke helt nytten i det.

– Det tok flere år før jeg innså at jeg hadde mye å lære. Etter selv å ha gjennomført trening vil jeg påstå at jeg ble en bedre lege – og i tillegg ble jobben mer givende, sier Fossli Jensen i dag.

Folk banner som regel når de er misfornøyd, forteller Fossli Jensen. For en stund hadde han en forbannet pasient på kontoret sitt som ordla seg slik:

«Men i helvete heller. Er det ingen som tar ansvar her?»

– Hvis du har det i deg å svare «å faen», og faktisk mener det, så øker sjansen for at dere sammen kan se konstruktivt fremover.

– Hva er konsekvensen av dårlig pasientkommunikasjon?

– Det mest åpenbare er unødvendig mange klagesaker. Det skjer feil i helsevesenet hele tiden. Ting går galt. Ikke alt kan unngås. Men noen ting kan. Når vi vet at 70-80 prosent av klagesakene i helsevesenet skyldes dårlig kommunikasjon er det åpenbart at vi kan bli bedre.

– Må få banne

– Banning bør brukes når det er mye aggresjon og før man tar i bruk tvang. I slike situasjoner er nesten alt lov, inkludert både tvangsmedisinering og holding. Før vi går til slik inngripen må vi i det minste få lov å banne, sier Fossli Jensen.

Direktør for Forbrukerrådet, Randi Flesland, er skeptisk til banning i møte med pasienter.

– Kall meg gammeldags, men jeg synes det høres fremmed ut. Pasienten er i en sårbar situasjon, mens legen har en spesialistrolle. Som hovedregel vil jeg råde mot å banne. Jeg tror mange pasienter ville følt ubehag, sier Flesland.

I 2016 samlet Forbrukerrådet pasienthistorier fra rundt om i Norge. Mange fortalte at de følte seg trygge og ivaretatt i helsevesenet, men kom også med historier om et helsevesen som ofte svikter når det gjelder kommunikasjon.

– God kommunikasjon er utrolig viktig for å skape forutsigbarhet og trygghet i en sårbar situasjon, sier Flesland.

Her kan du lese mer om